Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2012 > En «ny verden» for Inger med fibromyalgi

En «ny verden» for Inger med fibromyalgi


Frisk med lavkarbo

Dr.med. Erik Hexeberg (f. 1957) beskriver i denne spalta diverse pasienthistorier basert på behandling med lavkarbo-/høyfettkosthold. Han jobber ved Dr. Hexebergs klinikk i Sandvika og kan kontaktes på e-post til erik@drhexeberg.no, jf. www.drhexeberg.no.

Inger (49 år) har de siste 10 årene vært plaget av smerter i muskulaturen og fikk etter hvert diagnosen fibromyalgi. Sammen med depresjon og luftveisproblemer hadde dette medført at hun hadde vært sykemeldt eller på arbeidsavklaringspenger de siste fem årene.

Etter at hennes lege hadde hørt Sofie holde foredrag om effektene av lavkarbokosthold, anbefalte hun Inger å oppsøke Dr. Hexebergs klinikk. Hun hadde lagt på seg mye de siste to årene, noe som gjorde henne mer motivert til å tenke på kostholdet og komme til klinikken. I tillegg til de nevnte plagene hadde hun forhøyet blodtrykk, og kroppsmasseindeksen var 32 kg/m2 (fedme grad 1). Hun hadde også oppblåst mage og periodevis løs avføring.

En gjennomgang av kostholdet hennes viste at hun til frokost spiste enten brødmat eller en kornblanding. Lunsjen besto av enten brødmat eller salat med skinke eller kylling. Middagen var tradisjonell norsk med mye potet, ris eller pasta. Til kveldsmat spiste hun knekkebrød. Hun spiste også litt søtsaker daglig. Leskedrikker med sukker holdt hun seg unna, men hun drakk desto mer Pepsi Max. Med unntak av sistnevnte var det lett å se at dette kostholdet var helt i tråd med ernæringsmyndighetenes oppfordring om å innta mye karbohydrat og lite fett. Mosjon var for henne uaktuelt blant annet fordi hun hadde betennelse under begge hælene.

Vi anbefalte Inger å trappe ned på inntaket av karbohydrat og i løpet av to uker helt kutte ut brød, potet, ris og pasta. Hun syntes det var vanskelig å finne oppskrifter på hva hun skulle spise, men fant god hjelp i 4-ukers startprogrammet i boka Frisk med lavkarbo -100 oppskrifter av Sofie Hexeberg og Gunn-Karin Sakariassen (Oslo: Cappelen Damm, 2011). 

Annonse:

Ved kontroll etter 1 måned var vekten redusert med fire kg, hun hadde mye mindre smerter i kroppen, var ikke så oppblåst og kjente at hun hadde mer energi. Hennes fysioterapeut hadde spontant sagt at han kjente forandringer i muskulaturen.

Inger ble gradvis bedre, og ved kontroll etter åtte måneder var hun mer enn 10 kg lettere, hvorav 9 kg var fett. Hun hadde nesten ikke smerter i kroppen, blodtrykket var normalt, og hun følte seg mer opplagt og hadde begynt å trene. Inger hadde til og med for første gang på 10 år kommet seg ut på ski og gledet seg over hver meter. Pustevanskene var så godt som forsvunnet. Depresjon og panikkangst var mindre uttalt, og mannen og barna kommenterte at hun var blitt mye gladere. Ektefellen omtalte endringene som en «ny verden».

Blodprøvene hennes viste nå normalt blodsukker og høyt, men normalt fastende C-peptid. Hennes mikroCRP på 4,0 mg/L var litt høy, og vår vurdering er at hun hadde en lavgradig betennelse. Det er ikke uvanlig å se lett forhøyet mikroCRP ved tilstander som fibromyalgi, og ideelt bør verdien være under 1,0 mg/L. Etter 8 måneder var mikroCRP redusert til 1,2 mg/L. 

Fastende C-peptid var bare ubetydelig lavere, noe som indikerte at fibromyalgien ennå ikke var helt borte. Hennes kolesterolprøver var normale før omlegging av kostholdet og holdt seg relativt uendret etter tre og 8 måneder. Som leger er vi forpliktet til å følge utviklingen av slike prøver. Det målet som ser ut til å ha størst samvariasjon med risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdom, er konvensjonelt antatt å være forholdet mellom totalkolesterol og HDL-kolesterol. Prøvene viste at dette ble redusert fra 3,9 ved oppstart til 3,4 etter 8 måneder. (Vi ønsker at forholdstallet skal være under 4,0.)

Denne sykehistorien er slett ikke enestående og viser hvor store effekter det har å endre kostholdet til mindre karbohydrat og mer fett. For oss ved klinikken er det også ekstra gledelig når andre leger og terapeuter henviser pasienter til oss. Vi tror at mange leger etter hvert vil være mer interessert i å behandle sine pasienter med kostholdsendring når de ser slike gode resultater. La oss håpe på en «ny verden» for flere!

You may also like
Myseprotein
Jevninger
Kumelk- og glutenfri sjokoladekake
Feit hverdagsmat med lite karbohydrat. Nr. 3/2018

Legg igjen et svar