Skip to main content

En nybegynners guide til Wim Hof-metoden

Helsemagasinet har i tidligere artikler presentert nederlenderen Wim Hof1 (f. 1959), som har utviklet en metode for å styrke kroppen ved hjelp av kuldetilvenning, pusteteknikk og meditasjon.2,3 Carsten Hjelde fra Bærum deltok i januar 2019 på et kurs for å lære metoden hos ”ismannen” Wim Hof. Her forteller han om sine opplevelser og gir noen råd til andre som ønsker å praktisere metoden.

Tekst Carsten Hjelde    

Wim Hof-metoden (WHM) går i korthet ut på å hyperventilere for å øke oksygeninnholdet i blodet og eksponere kroppen for kulde. Kombinasjonen gir sterke stimulanser til vårt immunsystem og bidrar både til bedre helse og meditativ ro. I januar dro jeg til Nederland for å delta på et kurs for å oppleve metoden på kroppen.

Historien min starter i desember 2018. Etter å ha lest litt sporadisk om temaet, får jeg et innfall av besluttsomhet og meldte meg på et helgekurs i januar 2019. I ukene mellom påmelding og kurset begynte jeg forberedelsene med puste-øvelser avsluttet med litt kaldere vann i slutten av hver dusj. Kuldeeksponering er med andre ord ikke min sterkeste side, noe som kanskje ikke er så rart for en som kan ha på tre ullgensere en kjølig sommerdag.

Pusten først

Pustingen gir nye åpenbaringer. Andre dagen klarer jeg å holde pusten i hele fem minutter, og jeg kunne kanskje klart enda lenger. Men litt sunn fornuft tilsier at da burde jeg kanskje ha en annen person i rommet. Man vet jo aldri, men vi mennesker er i utgangspunktet lagd for å puste relativt regelmessig. I lys av dette passer det jo fint med et kurs i pusting, og det sammenfaller godt med et av sitatene fra Wim Hof: ”Breathe, motherfucker” – eller på godt norsk: pust din jævel. Setningen dukket opp litt tilfeldig i en kombinasjon av en nederlender med veldig sterke følelser og engasjement, men dessverre i mangel av en Oxford- utdanning i engelsk artikulasjon. Kjernen er i hvert fall at det moderne mennesket nesten har glemt å puste dypt og kraftig nok.

LES OGSÅ  Nesepusting blant urbefolkningen i 1830-tallets USA

Vel fremme hos Wim Hof starter kurset med pusting. Vi har på oss løstsittende klær, ligger på matter på gulvet, og puster. Hver sesjon varer mellom 45 minutter og 1½ time. Stemningen er lett og åpen blant mennesker som ikke kjenner hverandre. Alderen er fra 20 til 60, og Wim Hof har også mottatt barn og eldre opp til 80 år gamle på kurs. IT-ansatte og helsepersonell er overrepresentert blant deltakernes yrker. Instruktørene er Daniel Kluken og Ingvild Molenaar.  Wim Hof selv er på tur i shorts i de polske fjellene med de kursdeltakerne som har valgt ukeskurset.

Rommet vi øver pusting i, er bygget i glass som et stort drivhus, med en kombinasjon av Østens mystikk og nederlandske moderne farger. Hovedprinsippet for pustingen er å suge luften inn, det vil si å begrense inntaket litt så det blir en lett motstand i luften. Så er det viktig å puste med hele dybden av lungene. Da må man fokusere på å trekke den første delen av innpusten langt ned. Måten å gjøre dette på, er å la en hånd hvile på navlen og kjenne at den nederste delen av magen går ut først. Deretter kjenner man på midten av magen, og til slutt på brystkassa. Poenget er å danne en bølgende bevegelse nedenfra og opp. Utpusting skjer ved at man nærmest slipper luften brått og raskt ut. Vi tar det gjerne i serier. En serie kan fort bestå av 50–60 pust. I begynnelsen er de rolige og dype, etter hvert øker intensiviteten og tempoet. På slutten tar vi et par ekstra dype drag før vi puster ut og holder pusten. Den holder vi så lenge vi er komfortable med det (ingen rekordforsøk her), før man fyller lungene med luft og holder pusten i omtrent 15 sekunder. Dette danner en sekvens. Så gjentar vi det samme igjen. 

I og med at dette er et helgekurs, blir det en del pusting. Hvis man gjør dette selv, anbefales å  puste minimum 30 ganger før man holder pusten, og å gjenta denne syklusen tre til fire ganger. Det beste tidspunktet er om morgenen før frokost. Da har vi et lavt oksygenforbruk, ettersom lite av blodet er opptatt med næringsopptak, og vi er gjerne mentalt avslappet. Men når det er sagt, kan øvelsen gjøres når som helst enten liggende eller sittende. Fordelen med å ligge ned er at det er liten risiko for å falle om man skulle besvime. Dette høres kanskje ut som sunn fornuft, men besvimer man når man holder pusten, har man enten hyperventilert for mye eller holdt pusten for lenge.

LES OGSÅ  Meditasjon, stressreduksjon og hjerte- og karsykdommer

Etter en pusteseksjon har vi fylt blodet med ekstra oksygen. Det sies at vi i denne tilstanden oppfatter kulde som mindre ubehagelig. Vel, vel.

Kuldeeksponering

Neste kurstime starter i badebuksa, og rundt meg står 15 andre mennesker i badetøy. Det er utendørs, mørkt, januar, rundt to grader i lufta, og lett regn blåser inn fra siden. Alle står bredbent med bøyde knær og skyver armene rytmisk framover mens vi utstøter rytmiske grynt. Vi befinner oss 200 meter fra en nederlandsk motorvei, omtrent så grisgrendt og langt fra sivilisasjonen som det er mulig å komme i Nederland. For de som har WHM som en del av vokabularet, er det omtrent som å kombinere Vatikanet, Mekka, Wall Street og Kona. Dette er hjemmet til Wim Hof.

Ute i det nederlandske regnet har arrangørene fylt et boblebad halvveis opp med vann. Så fylles det på med 100 kg isbiter før man lar det stå en times tid. Poenget er å gi nervesystemet et lett sjokk. Dette stimulerer kapillærene (de tynneste blodårene) i huden til å trekke seg sammen. Gjennom menneskehetens historie har vi vært utsatt for kulde og varme, og det har kroppen håndtert helt fint. Det er bare de siste 100 årene vi nærmest har levd beskyttet rundt 20 grader. Det er kort og godt kuldetrening av huden vår.

Mange skremmes av den brutale isbadingen, men for å oppnå ønsket effekt i huden er det tilstrekkelig at vannet er under 18 grader og at man holder seg der i minimum to minutter. Det kan gjøres i et badekar eller ved å skru ned temperaturen i dusjen.

I vårt tilfelle foregår det i badetøy ute i den nederlandske vinteren. Der må vi først akklimatisere huden noen minutter før vi skal ned i isvannet. Vi er delt opp i par og går oppi to og to. Jeg er nok den i gruppa som oppfatter dette som mest ubehagelig. Instruktøren ser det, legger en hånd på skulderen min og ber meg fokusere på pusten. Det hjelper litt, og så er det opp igjen. Det er da følelsen kommer av å ha mistet kontakten med huden.

LES OGSÅ  Taping av munnen

Snart kjennes det ut som om huden har løsnet fra kroppen. Jeg beveger meg, men kan ikke kjenne at kroppens største organ er koblet til meg. Hadde noen stukket meg med kniv, ville jeg sannsynligvis ikke kjent det. Jeg ser at huden fremdeles henger på, men oppfatter at egne bevegelser jeg ser, ikke henger sammen med nerveimpulsene.

Informasjon på nett

Går man på YouTube og søker på Wim Hof Method, kommer det for tiden opp 90 000 videoer. Her finner man gratiskurs, et populært 10-ukers videokurs, og fysiske kurs avholdes i nesten alle land med kalde vintre og internettforbindelse, også Norge. Framfor alt finnes det utrolig mange personlige videoer om hvordan denne metoden endret folks liv. Her er det mengder av historier om helbredelse av sykdom, mindre stress, økt styrke, økt mobilitet, redusert medisinbruk og kort sagt høyere livskvalitet. Jeg er nok blant dem som ikke har fulgt metoden helt, men i perioder har jeg tatt pusteøvelsene 3–5 ganger i uken. I sommer har jeg stort sett sittet rolig i kaldt vann (16–18 grader) et par minutter hver dag. I mitt tilfelle har det redusert en allergi jeg har slitt med i 20 år. Selv om jeg ikke kjenner de medisinske forklaringene, vil jeg varmt (kaldt….) anbefale alle å ta en nærmere titt på metoden for å se om det er noe man kan lære av den. Kulde og is skulle vi ha nok av i dette landet.

Om artikkelforfatteren
Carsten Hjelde fra Bærum (f. 1968) har en bachelor i økonomi fra Heriot-Watt universitet (1991) i Edinburgh, Skottland.4 Han arbeider som investor med fokus på å løse FNs bærekraftsmål ved hjelp av finansielle virkemidler. Utover det er han over gjennomsnittlig interessert i kroppens naturlige funksjonsevne.

Kilder:

1 https://no.wikipedia.org/wiki/Wim_Hof

2 Weldkamp K. Wim Hofs metode for et sunnere og lengre liv. VOF 2017; 8 (8): 84–6

3 Poleszynski DV. Ut av komfortsonen. VOF 2018; 9 (2): 72–6.

4 https://www.hw.ac.uk/about.htm


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner