Helsedirektoratets Linda Granlund maser høyt om sterkere tiltak mot ”feilinformasjon” og drømmer om en ”røykelov mot usunn mat”. Hun bør heller sjekke sine egne hypoteser.

Det skriver journalist Lars Magne Sunnanå i sitt nyhetsbrev 2. november.

Selv om alarmen uler hos Granlund i Helsedirektoratet, er det for tiden oppsiktsvekkende rolig på legevakten. For mens inntaket av både fett og mettet fett er økt de siste tretti årene, er den aldersjusterte dødeligheten av hjerteinfarkt falt som en stein.

Vi spiser mer fett, men færre har hjertelidelser

Det er ifølge Sunnanå åpenbart noe som skurrer. Advarslene mot fett – særlig mettet fett – har vært selve bærebjelken i statens kostråd siden Nicolaysen-rapporten kom i 1962. Rådene kom i stand nettopp på grunn av eksplosjonen i antall hjerteinfarkt etter krigen. Nå spiser folk mer fett, mens infarktene forsvinner som dugg for solen.

Likevel etterlyser Linda Granlund kraftigere lut og “modige politikere”. Om Norge virkelig hadde hatt modige politikere, hadde de ifølge Sunnanå skrotet kostrådene, som etter alt å dømme har bommet i et halvt århundre. Politikerne burde heller ha fått undersøkt hva som egentlig tok livet av titusenvis av infarkt-ofre etter andre verdenskrig.

Vår kommentar:

Både Helsemagasinet og Lars Magne Sunnanå har skrevet en rekke kritiske artikler om de nye kostrådene. Vi mener at deler av rådene bidrar de til sykdommene de er ment å motvirke. Gledelig nok lar stadig flere være å følge dem når gjelder å spise fete produkter, for eksempel fete meieriprodukter. Mettet fett i kosten har aldri utgjort et helsemessig problem, i motsetning til omega-6-fettrike frøoljer (soya, solsikke, mais), et tema vi har publisert flere artikler om. IM