Skip to main content

En ”skitten liten hemmelighet”: Barn sulter, utfører slavearbeid, blir voldtatt og drept (del II)

Første del av denne artikkelen ble publisert i Helsemagasinet 5/2018, der Robert J. Burrowes presenterte dystre tall over vold som på en rekke områder barn verden over opplever. I det etterfølgende setter han på spissen hvordan voldsutøvere er lært opp til å utøve vold, det vil si hvordan vold videreføres til barn av voldelige foreldre. Han diskuterer også hva vi som voksne kan gjøre for å komme ut av voldsspiralen og gir håp om at vi alle kan bidra til at verden opplever mindre vold mot ikke bare våre barn, men mot alle andre.

Tekst Robert J. Burrowes Oversatt/tilrettelagt Dag Viljen Poleszynski Foto Shutterstock

Helsemagasinet stiller seg ikke bak enhver detalj eller analyse som forfatteren tar opp i denne todelte artikkelen,
men anser at temaet er viktig å sette på dagsorden.

 

Et viktig spørsmål er hvorfor voldsovergripere tyr til vold. Svaret er faktisk enkelt: De lærer sitt skitne håndverk i barndommen. Hvis du utøver vold mot barn, lærer de å påføre andre vold. Barn som voldtar og som utfører rituelle mord, har som regel lidd under vold som barn, i likhet med terrorister. Politiske ledere som fører krig, har ofte vært utsatt for vold som barn. Menn som øver vold mot kvinner, led ofte under vold som barn. Bedriftsledere som utnytter arbeiderklassens folk og/eller de som bor i Afrika, Asia eller Sentral-Sør-Amerika, var trolig utsatt for vold som barn. Rasistisk og religiøst intolerante led gjerne under vold som barn. Mange soldater som dreper i krig, har opplevd vold som barn. Mange som begår vold i hjemmet, på skolegården eller på gata, har vært utsatt for vold som barn. Foreldre som påfører sine barn vold, led under vold som barn.

Hvis vi ønsker å avslutte vold, utbytting, økologisk ødeleggelse og krig, må vi innrømme vår ”skitne lille hemmelighet” og avslutte vår lengste og største krig: de voksnes krig mot barn. Her er et incitament: Hvis vi ikke endrer de grunnleggende årsakene til vold, vil vår kombinerte, vedvarende innsats for å motvirke alle de andre symptomene i siste instans mis-lykkes. Da vil utslettelse for egen hånd være uunngåelig.

Hvordan kan jeg hevde at vold mot barn er den grunnleggende årsaken til all annen vold? Tenk på dette: Det er universelt akseptert at atferd blir formet av barndomserfaring. Hvis det ikke var tilfellet, ville vi ikke satse slik på utdanning og andre tiltak for å ”sosialisere” barn til å passe inn i samfunnet. Dette er en årsak til at mange psykologer har hevdet at eksponering for krigsleketøy og voldelige videospill former holdninger og handlinger forbundet med vold.

Temaet er langt mer komplekst enn disse trivialitetene antyder. Det er ikke bare den ”synlige” volden (som å treffe, skrike og seksuelt misbruke) vi vanligvis kaller ”vold” og som forårsaker størst skade, selv om dette er ekstremt skadelig. Den største skadekomponenten skyldes den ”usynlige” og ”helt usynlige” volden som vi voksne ubevisst påfører barn i løpet av hverdagen. Tragisk nok skjer hoveddelen av denne volden hjemme og på skolen.

Usynlig vold

Hva menes med ”usynlig” vold? Det er de ”små tingene” vi gjør hver dag, delvis fordi vi bare er ”for opptatt”. Når vi for eksempel ikke setter av tid til å lytte til, og verdsette, barns tanker og følelser, lærer barnet ikke å høre på seg selv. Dermed forstyrres deres indre kommunikasjonssystem. Når vi ikke lar et barn si hva det vil (eller overser dem når de gjør det), utvikler barnet avvikende kommunikasjons- og atferdsmønstre mens de forsøker å møte egne behov (hvilket de, som en grunnleggende overlevelsesstrategi, er genetisk programmert til).

Når vi klandrer, fordømmer, fornærmer, gir blaffen i, påfører skam, ydmyker, erter, hoverer, tildeler skyld, lurer, lyver for, bestikker, utpresser, moraliserer med og/eller dømmer et barn, undergraver vi deres følelse av egenverd. Samtidig lærer vi dem å klandre, fordømme, fornærme, gi blaffen i, påføre skam, ydmyke, erte, hovere, pålegge skyld, lure, lyve, bestikke, utpresse, moralisere og/eller dømme andre.

Det grunnleggende resultatet av å bli bombardert gjennom hele barndommen av slik ”usynlig” vold er at barnet blir overveldet av frykt, smerte, sinne og tristhet (blant mange andre følelser). Imidlertid blander mødre, fedre, lærere, religiøse overhoder og andre voksne seg inn i hvordan barna uttrykker disse følelsene og den atferden som naturlig genereres av dem. Det er denne ”helt usynlige” volden som forklarer hvorfor de dysfunksjonelle sidene ved atferden faktisk oppstår .

Ved for eksempel å overse et barn når det uttrykker følelser, ved å trøste, berolige eller avlede et barn når det uttrykker sine følelser, ved å le av eller latterliggjøre deres følelser, ved å terrorisere barn til ikke å uttrykke sine følelser (for eksempel ved å skrike på dem når de gråter eller blir sinte), og/eller ved voldelig kontroll av en oppførsel som er generert av deres følelser (for eksempel ved å slå dem, holde dem fast eller låse dem inn i et rom), har barnet ikke annet valg enn ubevisst å undertrykke sin visshet om disse følelsene.

Når et barn er blitt terrorisert til å undertrykke sin bevissthet om sine følelser (i stedet for å la det erfare dem og handle deretter), har barnet også ubevisst undertrykt bevisstheten om realitetene som forårsaket disse følelsene. Dette får mange katastrofale følger for individet, samfunnet og naturen, fordi den enkelte nå lett vil undertrykke sin bevissthet om de følelsene som kunne fortalt dem hvordan de kunne fungere funksjonelt i en gitt sammenheng. I stedet vil de gradvis tilegne seg en enorm variasjon av dysfunksjonell oppførsel, inkludert noen som er voldelige mot dem selv, andre og/eller jorda.

Gitt det ovenstående burde det være klart at straff aldri må brukes. ”Straff” er selvfølgelig et av ordene vi bruker for å skjule vår visshet om at vi bruker vold. Vold, selv når vi kaller det ”straff”, skremmer både barn og voksne og kan ikke påkalle funksjonell atferd.

Dyp lytting

LES OGSÅ  Hvordan snakke sammen når noe er vondt og frustrerende?

Hvis noen oppfører seg dysfunksjonelt, trenger de å bli lyttet til – dypt – slik at de bevisst kan begynne å bli oppmerksom på følelsene (som alltid vil omfatte frykt, ofte terror) som i utgangspunktet var drivkraften bak den dysfunksjonelle oppførelsen. De må da føle og uttrykke disse følelsene (inkludert sinne) på en trygg måte. Bare da vil det bli mulig å få til en atferdsendring i retning av funksjonalitet.

”Men disse voksenatferdene du har beskrevet, virker ikke så ille. Kan utfallet være så katastrofalt som du hevder?” kan du spørre. Problemet er at hundrevis av slike ”vanlige”, hverdagslige atferdsmønstre ødelegger barnets selvbilde. Det betyr ”død etter tusen kutt”, og barn flest overlever ganske enkelt ikke som selvbevisste personer. Hvorfor gjør vi dette? Fordi hvert barn skal passe inn i vår modell av ”den perfekte borger”. Det betyr en lydig og hardtarbeidende student, pålitelig og medgjørlig medarbeider/soldat og en underdanig, lovlydige borger. Med andre ord: en slave.

Flere negative følger

Når vi ødelegger et barns selvstendighet, har det selvfølgelig mange negative virkninger. Hvis du for eksempel terroriserer et barn til å akseptere en viss informasjon om seg selv, andre mennesker eller verdens tilstand, blir barnet ubevisst redd for å håndtere ny informasjon. Dette gjelder særlig hvis denne informasjonen er i konflikt med hva de er blitt terrorisert til å tro. Som resultat vil barnet ubevisst avvise ny informasjon.

Kort sagt er barnet blitt terrorisert på en slik måte at det ikke lenger er i stand til å tenke kritisk eller til og med lære (eller deres læreevne er alvorlig redusert ved å utelukke all informasjon som ikke er en enkel utvidelse av det de allerede ”vet”). Hvis du tenker på noen av de trangsynte personene du kjenner, kan du forestille deg en som er helt vettskremt. Dette gjelder ikke bare de trangsynte; nesten alle mennesker påvirkes på denne måten, slik at de ikke klarer å reagere adekvat på ny (eller til og med viktig) informasjon. Dette kan forklare  hvorfor mange mennesker er ”klimafornektere”, og at folk flest ikke gjør noe som svar på klimakatastrofen.

Unik opplevelse av vold

LES OGSÅ  25 råd om amming og spedbarnsmat

Selvfølgelig er hver persons opplevelse av vold i barndommen unik, og derfor blir hver gjerningsmann voldelig i sin egen spesielle kombinasjon av metoder.

Hvis du vil forstå kjernepsykologien til voldsforbrytere, er det viktig å forstå at de som følge av den ekstraordinære volden de alle har opplevd i barndommen, nå (ubevisst) er skikkelig skremt, fulle av selvhat og personlig maktesløshet blant 20 andre psykologiske kjennetegn.

Du kan lese en kort oversikt over disse egenskapene og hvordan de blir tilegnet på side 12–16 av Hvorfor vold?

Det burde nå være klart at det sentrale punktet i forståelsen av vold, er at det har en psykologisk opprinnelse.

Derfor bør enhver effektiv respons gjøre det mulig for både den som utøver skade og offerets undertrykte følelser (som vil omfatte enorm frykt for og rasende på volden de har lidd) å bli trygt uttrykt.

Dessverre kan ikke dyp lytting praktiseres av en psykiater eller psykolog, siden deres utdanning er basert på en manglende forståelse av hvordan menneskets sinn fungerer., Dyp lytting kan gjøre det mulig for dem som har lidd psykologiske traumer, å helbredes helt og fullt, men det vil ta tid.

Hvordan gjøre slutt på vold

Hvis vi ønsker å gjøre slutt på sult, menneskehandel, voldtekt, tortur og drap av barn, utbytting, økologisk ødeleggelse og krig, må vi forstå og håndtere grunnleggende årsaker. Dette betyr først og fremst å gi alle, barn og voksne, den plassen de trenger for å føle, dypest sett, hva de vil gjøre, og så la dem gjøre det – eller la dem ha de følelsene de naturlig har hvis de blir forhindret fra å gjøre det. På kort sikt vil dette ha noen dysfunksjonelle konsekvenser, men generelt vil det føre til et uendelig bedre resultat enn systemet med følelsesmessig undertrykking, kontroll og straff, og som har generert den utrolig voldelige verden vi lever i.

Alt dette høres ganske uspiselig ut, ikke sant? Hver av oss har følgelig et valg. Vi kan undertrykke bevisstheten om hva som er ubehagelig, slik vi er blitt terrorisert til å gjøre som barn, eller vi kan kjenne på de ulike følelsene vi har som svar på denne informasjonen, og deretter forestille oss (personlige og kollektive) veier framover.

Hvis følelser føles og uttrykkes, kan våre svar formes av bevisst og integrert funksjon av tanker og følelser, slik evolusjonen mente å gjøre, og vi kan planlegge intelligent. Alternativet er at vår ubevisste frykt kontrollerer vår tenkning og får oss til å tro at vi handler rasjonelt.

Det er på tide å avslutte den mest fundamentale konflikten som ødelegger samfunnet fra innsiden – den voksne krigen mot barn – slik at vi bedre kan håndtere all annen vold som også er en følge av denne.

Hva skal vi gjøre?

La meg kort gjenta: Hvis du er villig, kan du følge forpliktelsene skissert i Mitt løfte til barn. Hvis du trenger å heles selv for å kunne oppdra barn på denne måten, bør du vurdere informasjonen i en artikkel om hvordan du setter følelsene først.

I tillegg er du også velkommen til å delta i ”Flammetreprosjektet” for å redde liv på jorda. Det inneholder en 15 år lang strategi for å skape et fredelig, rettferdig og bærekraftig verdenssamfunn slik at barn (og alle andre) får en økologisk, levedyktig planet å leve på.

Du kan også vurdere å støtte eller til og med jobbe med organisasjoner som arbeider for å redde barn som selges til prostitusjon, eller noen av de mange juridiske organisasjonene som er tilknyttet nettverket for å gjøre slutt på barneprostitusjon og salg.

LES OGSÅ  Forurensning i svangerskapet og overvekt hos barnet

Blant mange andre tiltak mot vold mot barn som er identifisert ovenfor, kan du vurdere å bruke en gandhisk ikkevoldsstrategi i en hvilken som helst sammenheng av særlig betydning for deg. Hvis du vil, kan du bli med i verdensomspennende bevegelse for å avslutte all vold ved å underskrive Folkets traktat for å skape en ikke-voldelig verden.

Sammendrag

Hver og en av oss står overfor et viktig valg. Vi kan erkjenne den smertefulle sannheten at vi påfører våre barn enorm vold (som manifesterer seg på tallrike, komplekse måter) og reagere kraftfullt på den. Alternativt kan vi fortsatt narre oss selv og fortsette å observere, maktesløse, mens all volden i vår verden, som sprer seg til videre, er utryddet.

Hvis du vil ha et barn uten vold, som er sannferdig, medfølende, hensynsfullt, tålmodig, omtenksomt, respektfullt, sjenerøst, som elsker seg selv og andre, troverdig, ærlig, verdig, besluttsomt, modig, mektig og som lever ut sin egen unike skjebne, må det bli behandlet med og oppleve – ikkevold, sannhet, medfølelse, hensynsfullhet, tålmodighet, omtanke, respekt, generøsitet, kjærlighet, tillit, ærlighet, verdighet, besluttsomhet, mot, styrke og ideelt sett, leve i en verden som prioriterer å gi næring til den unike skjebnen til hvert barn.

Alternativt, hvis du vil at et barn skal bli en voldsutøver som beskrevet overfor, til maktesløst å reagere på kriser i vår verden, eller til og med bare vise seg å være en udugelig forelder, så påfør dem vold synlig, ”usynlig” og ”fullstendig usynlig” i barndommen.

Tragisk nok, med bare sjeldne unntak, er voksne for redde til virkelig å elske, oppdra og forsvare barn fra det skredet av vold som slippes løs på dem ved fødselen.

 
[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Om forfatteren»]Robert J. Burrowes (f. 1952) er født i Melbourne, Australia. Da han var 14 år gammel, bestemte han seg for å vie sitt liv til å besvare to spørsmål: Hvorfor er mennesker voldelige, og hvordan kan man gjøre en slutt på vold? Han fullførte en bachelor i økonomi ved Monash universitet i 1973, en MA samme sted i 1983 og tok en doktorgrad i filosofi ved Universitetet i Queensland 1993.

I november 1991 forsvarte han seg i den føderale domstolen i Melbourne fordi han av samvittighetsgrunner siden 1983 hadde nektet å betale den delen av inntektsskatten som ble brukt på militæret. Sammen med sin sjelevenn og forskningskollega Anita McKone arbeidet han isolert i 14 år (1996–2010) for å finne svar på disse spørsmålene.

Han er medlem av TRANSCEND Network for Peace Development Environment og har siden 1996 drevet omfattende forskning i forsøk på å forstå hvorfor mennesker er voldelige og har vært en ikke-voldelig aktivist siden 1981.

For en oppdatert liste over hans publikasjoner og bakgrunn, se hans nettside.15

E-post: flametree@riseup.net.[/gdlr_box_icon]

 

Kilder:

1. McKone A. Fearless and fearful psychology. 28.9.2013. http://dkeenan.com/RJB-WhyViolence.pdf

2. Burrowes RJ. Punishment is violent and counterproductive. Oktober 2016. https://feelingsfirstblog.wordpress.com/punishment/

3. Burrowes RJ. Nisteling: the art of deep listening. August 2014. https://feelingsfirstblog.wordpress.com/nisteling/

4. Burrowes RJ. Why violence? 9. versjon, 25.10.2016. http://dkeenan.com/RJB-WhyViolence.pdf

5. Burrowes RJ. Defeating the violence of psychiatry. August 2014. https://feelingsfirstblog.wordpress.com/key-articles/defeating-violence-of-psychiatry/

6. Rosenhan DL. On being sane in insane places. Science 1973; 179: 250-8. http://chemtrailsgeelong.com/uploads/Rosenhan-OnBeingSane.pdf

7. Burrowes RJ. Putting feelings first. https://feelingsfirstblog.wordpress.com/putting-feelings-first/

8. Burrowes RJ. My promise to children. https://feelingsfirstblog.wordpress.com/my-promise-to-children/

9. McKone A. Fearless and fearful psychology. 28.9.2013. http://dkeenan.com/RJB-WhyViolence.pdf

10. Burrowes RJ, McKone A. The flame tree project to save life on earth. 1.7.2012. http://dkeenan.com/Flametree.pdf

11. https://www.destinyrescue.org/us/

12. Ending the sexual exploitation of children. http://www.ecpat.org/

13. Nonviolent campaign strategy. 27.5.2016. https://nonviolentstrategy.wordpress.com/

14. Burrowes RJ. The People´s Charter to Create a Nonviolent World. 25.5.2011. https://thepeoplesnonviolencecharter.wordpress.com/

15. Robert J. Burrowes. Who am I? 28.7.2018. https://robertjburrowes.wordpress.com/

 


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner