Skip to main content

En tredje vei til bedre matproduksjon

Den offentlige debatten om klimaendringene ender ofte i oppfordringer om å slutte å spise kjøtt. Hvor kommer denne feilinformasjonen fra, og hvordan har vi endt opp med å fokusere på ku og ikke for eksempel olje? Vi ser en vinkling på klimaproblemene som viser to veier; kutt ut kjøtt og redd klimaet, eller fortsett å fråtse og forvent verdens undergang. Hva om det finnes en tredje vei, hvor våre husdyr bidrar til å reversere klimaproblemene?

Tekst Gry Hammer og Susanne Sundfør

Feilinformasjonen som ligger til grunn for ideen om at kjøttproduksjon er klimafiendtlig, kommer blant annet fra en FN-rapport fra 2006 med navnet Livestock’s long shadow.1 I boka Sacred cow av kostholdsekspert Diana Rodgers og biokjemiker Robb Wolf2 kritiserer forfatterne studien for dens feilaktige framstilling av kjøttindustrien som den største bidragsyteren til klimaendringene. Utslipp fra kjøttindustrien ble målt i absolutt alle ledd i produksjonen, mens utslippene fra transportindustrien bare inkluderte bruken av transportmidlene og ikke de massive utslippene som er involvert i produksjonen av kjøretøy. Viktigst av alt er at store deler av utslippet i kjøttindustrien ikke er karbondioksid, men naturlig forekommende metanutslipp fra husdyr. 

Rodgers og Wolf hevder at metan oppfører seg annerledes enn karbondioksid i atmosfæren. Denne gassen omdannes til vann og karbondioksid som faller ned på jorda igjen og blir til næring for planter, som så lagres i jorda. Karbondioksid fra fossile kilder forblir derimot i atmosfæren i tusenvis av år. Hvordan kan et kjemisk kretsløp mellom drøvtyggere og atmosfære, et kretsløp som har eksistert i millioner av år, bli sammenliknet med utslipp fra den fossile industrien? 

Etter vår oppfatning virker det underlig3 at vi overfører klimaansvaret til forbrukere og dyr i stedet for til en industri som forvalter olje, gass og kull, som kanskje aldri burde ha blitt utvunnet fra jorda i utgangspunktet! I tillegg tegner data fra 20204 for globale luftforurensinger et mindre flatterende bilde av energi- og transportindustrien enn tidligere. Dominerende medieaktører, sosiale medier og offentlig debatt minner om et moralsk skuespill hvor det blir sett på som forkastelig og helsefarlig å spise kjøtt. Samtidig kan kjøttproduksjon faktisk være en viktig brikke i løsningen på klimaproblemene og mange livsstilssykdommer.

En ny, voksende bevegelse blant klimaforkjempere, bønder og forbrukere oppfordrer til en helomvending av jordbruket. De ønsker et regenerativt landbruk, som går ut på å behandle jordsmonnet som en del av et større kretsløp, noe det nettopp er. Vi har et inntrykk av at jord må tilføres kunstgjødsel, kjemiske insektmidler og andre sprøytemidler for å gi oss de avlingene vi trenger for å kunne livnære en overbefolket klode. Dette er ikke bare omdiskutert, men vil uansett ikke fungere i lengden. Vårt forbrukersamfunn velger kvantitet over kvalitet og må leve med konsekvensene av det. 

La oss ta et eksempel: I store deler av verden, inkludert Norge, bruker bønder Roundup, et ugressmiddel som inneholder glyfosat.5 Glyfosat er klassifisert som sannsynlig kreftframkallende av en av verdens mest respekterte medisinske tidsskrifter.6 Stoffet hindrer kroppen i å bryte ned giftstoffer og fører til betennelse på cellenivå. Det fungerer også som et antibiotikum og påvirker derfor tarmfloraen vår negativt.7 Hvis glyfosat kan gjøre så mye skade på menneskekroppen, hva gjør det da med plantene og organismene i jorda? Bruk av nevnte kjemikalium dreper store deler av de levende organismene som gir næring til plantene vi spiser. Ved langvarig bruk blir jorda livløs og verdiløs, kretsløpet ødelagt, arter utryddet, og ikke minst, karbondioksid fra jordsmonnet slippes ut i atmosfæren.

LES OGSÅ  Markedsstyrt bruk og kast i husdyrproduksjonen
ku
Når kua er i sitt rette element, blir kvaliteten best!

Regenerative driftsmetoder

Ved å bruke jordbruksmetoder hvor jorda ikke pløyes, kombinert med gjødsel og nedtråkking av urin og møkk fra husdyra, vil jordsmonnet ikke bare bli fruktbart igjen, men også binde karbon. Dette gir en enorm mulighet til å reversere skadene som er påført dyr og natur gjennom det industrialiserte jordbruket. I parentes bemerket må det legges til at selskaper som produserer kunstgjødsel, har oppgitt feil tall på metanutslipp fra fabrikkene deres, noe en amerikansk studie fra 2019 peker på.8 Dette er nok et argument for å bevege oss vekk fra konvensjonelt jordbruk. Jorderosjon er en oversett klimakatastrofe, men i motsetning til andre klimaendringer er den også mulig å reversere. 

Hvorfor fokuserer ikke mediene på ovennevnte? Kan det skyldes at det er enklere å skylde på forbrukeren, bonden og noe så betent som å spise kjøtt? Kan det være at jordbruket, sett i internasjonal sammenheng, styres av selskaper som ønsker at vi hovedsakelig skal spise produkter lagd med billig korn og vegetabilske oljer?9 Kan det skyldes at vi er blitt fortalt at kjøtt er skadelig og gir oss kreft og hjerteproblemer? Kan det være at meningsytringer får rotfeste i brede lag av samfunnet og dermed blir allmenngyldige, uten at vi tenker over om det faktisk kan være slik? Dette skjedde for eksempel med mettet fett, der en mangelfull studie på slutten av 1960-tallet var enerådende i over 50 år, helt til en studie gjengitt i Time Magazine i 2014 viste at det ikke fantes noen sammenheng mellom inntak av mettet fett og hjertesykdom.10 Mettet fett får vi hovedsakelig fra animalske kilder. Fremdeles blir denne feilslutningen gjenspeilet i statlige kostholdsråd.

Kjøtt er næringsrikt og sunt

Det er sunt å spise kjøtt. Vi trenger jern, sunt fett og fettløselige vitaminer som A, D, E og K for å fungere. Kjøtt, innmat og fett fra gressbeitende dyr er spesielt rike på disse næringsstoffene. Siden 1950-tallet er vi blitt oppfordret til å kutte ned på mettet fett (som det finnes mye av i kjøtt) og fett generelt. Å kompensere for dette tapet med å spise vegetabilske oljer og karbohydrater fra hovedsakelig korn blir unaturlig, da slike matvarer aldri vil kunne tilføre alle næringsstoffene som finnes i animalske kilder. 

Animalske produkter er ernæringsmessig viktig for barn, gravide og ammende. Helsedirektoratet ser imidlertid ingen problemer forbundet med at kvinner gjennomfører graviditet og oppdrar barn på et vegansk kosthold. Hvordan kan det ha seg at både helsemyndigheter og folk flest er så skeptiske til å spise det som åpenbart er best for oss? Dreier det seg bare om klimadebatt og feilinformasjon om optimalt kosthold fra etterkrigstidens forskning, eller finnes det et lengre historisk perspektiv på disse holdningene?

Vår forhistorie

Helt siden jordbrukssamfunnet oppstod for omkring 10 000 år siden, har konsumet av korn erstattet en økende andel av den animalske maten. I et historisk lys kan vi se flere interessante mønstre: Antropologen James C. Scott skriver i sin bok Against the grain11 at “barbarene”, som de ble kalt av romerne, altså folk som levde utenfor den romerske sivilisasjonen, ble kritisert for deres høye kjøttkonsum mot de “sivilisertes” kornkonsum. Dette er propaganda som vi også ser i andre tidlige sivilisasjoner, som den kinesiske stat mot de statsløse. Det er enklere å styre en stat basert på korn – lettere å konfiskere, kontrollere og konsentrere både avlingen og innbyggerne.12 Men “barbarene” levde mye bedre og var friskere enn innbyggerne i de tidligste statene, uten mangel- eller livsstilssykdommer. Det finnes fortsatt tradisjonelle samfunn som lever utenfor den moderne sivilisasjonen, hvor de praktiserer en livsstil tilnærmet jegere og sankere. Fellestrekket er at så lenge de holder seg til et tradisjonelt kosthold, basert på en blanding av animalske og plantebaserte produkter, bevarer de god helse. Med en gang de går over til et moderne kosthold, hvor de blir rådet til å spise mindre kjøtt, erstatte mettet fett med flerumettet fett og øke bruken av korn, får de mangelsykdommer som defineres som moderne livsstilssykdommer.

LES OGSÅ  Dyrevennlig slakteri på hjul

Overgangen til monokulturer

Samtidig som vi i “siviliserte” samfunn har lært at kjøtt er farlig, syndig og miljøfiendtlig, har jordbruket gått fra vekselbruk til monodrift. Det vil si at vi har beveget oss fra et jordbruk der en variasjon av avlinger kombineres med husdyrhold, noe som gir større autonomi til bøndene, og til større areal der én art dyrkes på store områder. Dette gagner noen få storselskaper og menneskene på toppen av samfunnsstigen. Klimaaktivisten Vandana Shiva13 (f. 1952) hevder at i India fremmer utenlandske giganter som Monsanto (nå Bayer) overgang fra vekselbruk til monokultur for å kunne kontrollere avlingene. Sentralisering av jordbruket innebærer å ta makten fra lokalsamfunnene, og det er lokalsamfunnene som må leve med konsekvensene av et jordbruk som ødelegger jordsmonnet. 

Vår forherligelse av kornet og vår svartmaling av kjøtt er altså et produkt av jordbruksrevolusjonen, som startet for omkring 10 000 år siden. Vi har gradvis ødelagt verdens jordsmonn med pløying, monokultur og andre destruktive jordbruksmetoder, og samtidig ødelagt våre kropper med usunt kosthold. Det fører til hierarkiske matproduksjonssystemer der de på bunnen av samfunnet lider av mangelsykdommer, mens de på toppen nyter livet med kaviar og brissel på dyre restauranter, har høy utdanning for eksempel innen medisin, og fremmer et kosthold basert på grove kornprodukter og minst mulig animalsk mat. Det handler ikke om sunnhet og bærekraft, men om politikk og vekstmantraet i en verden styrt av markedsliberalistiske krefter. 

Soya
Det er et problem at soya gis til norske husdyr i konvensjonell kjøttindustri i stedet for å bruke norske ressurser.

Soya erstatter norske ressurser

Til tross for betydningen av å spise et kosthold som inneholder kjøtt og melkeprodukter, er vi enige i at et stort problem med den norske kjøttindustrien er at soya gis til norske husdyr i konvensjonell kjøttindustri i stedet for å bruke norske ressurser. Norske bønder kjøper bønner dyrket i monokulturer i Brasil. Dette ødelegger jordsmonnet og artsmangfoldet lokalt og føyer seg inn i en destruktiv forvaltning av ressursene. Det hersker liten tvil om at konvensjonell kjøttproduksjon bidrar negativt til miljøet, og vi sympatiserer med forbrukere som argumenterer for et plantebasert kosthold i protest mot disse metodene. Men er den beste løsningen å gi opp kjøtt, en vesentlig del av kostholdet og næringsgrunnlaget, i kampen mot dyremishandling og klimaendringer? 

Vi beundrer veganeres og vegetarianeres innsats i å stoppe dyremishandling, og vi ønsker alle en sunn jordklode for framtidens generasjoner. Imidlertid er vi uenige i at husdyrproduksjonen skal opphøre til fordel for plantekost, spesielt når det finnes løsninger som bedre ivaretar biotopene, jordsmonnet, dyrevelferd og vår helse. Alle fortjener å bli informert om samtlige metoder som kan gjøre kloden til et bedre levested for verdens organismer, men dessverre bidrar ikke norske medier til det. 

Animalske produkter mest næringsrike

Et kosthold uten kjøtt eller animalske produkter betyr at vi mister de mest biotilgjengelige kildene til grunnleggende næringsstoffer. Uten kjøtt må man kompensere med å spise mer grønnsaker, bønner, frø, nøtter og korn, noe som kan være svært belastende på kroppen. Dessverre er ikke et plantebasert kosthold velegnet for alle mennesker. Mange har erfart at det kan føre til mangelsykdommer og livsstilssykdommer. Man må være svært kunnskapsrik og bevisst for å kunne ernære seg vel på vegetabilske matvarer alene, og kanskje selv da vil det ikke være nok. Det finnes dessverre mange eksempler på dette, inkludert en av oss (GH), som levde 20 år som vegetarianer. Det var en dyrekjøpt erfaring.

Velger vi å møte klimaproblemene med å gå bort fra husdyrproduksjon, vil Norge bli enda mer avhengig av import av mat.14 Mange fattige bønder har gitt opp å fø sin egen familie og lokalbefolkning, og har sett seg nødt til å delta i et internasjonalt, ofte skrupuløst system som ivaretar maktstrukturene i samfunnet.15 

LES OGSÅ  Patrick Moores oppgjør med Greenpeace

Naturlige løsninger

Hvorfor kan vi ikke se etter naturlige løsninger som å la flokkdyr som rein, sau, geit og ku beite på utmark i Norge, områder som ikke er egnet til å dyrke korn eller grønnsaker? På den måten utnyttes våre egne naturressurser og gir oss mat vi kan spise, nemlig kjøtt og melkeprodukter – noe av det sunneste og mest næringsrike vi har, særlig om dyra blir fôret på gress og ikke soya. I tillegg blir utmark naturlig gjødslet og trampet ned, noe som stimulerer til sterkere vegetasjon og et robust jordsmonn. På grunn av industrialiseringen av husdyra er Norge i dag like gjengrodd som det var i kjølvannet av svartedauden. I stedet for å la dyra beite og rydde opp, velger mange å slutte med kjøtt og venter på de tropiske grønnsakene og fruktene fra den andre siden av verden, fordi mange tror at transportindustrien har liten betydning i forhold til rap fra ei ku! 

Et regenerativt jordbruk og husdyrhold kan gi oss all den maten som jordas befolkning behøver. Over to tredjedeler av verdens landbruksareal er gras, altså beiteareal som ikke kan brukes til annen matproduksjon. Beitende dyr er en nøkkelfaktor for å unngå sult, så fremt dyra faktisk beiter og ikke må konkurrere med menneskene om maten. Bonusen blir at vi binder karbonet i jorda igjen! Norge egner seg i særklasse til husdyrhold, siden norsk natur er så lite egnet til planteproduksjon.16 La oss ta til fornuften og støtte norske bønder som satser økologisk, biodynamisk eller regenerativt, gi oss selv muligheten til å spise mat som gir oss de næringsstoffene vi trenger for å holde oss friske. La oss begynne å se på klimaproblemene som en helhet, ikke stykkevis og delt, slik media, våre politikere og ulike interesseorganisasjoner ønsker vi skal gjøre. Det finnes en tredje og klokere vei.

Om artikkelforfatterne

Gry Hammer fra Selje i Sogn og Fjordane (f. 1974) har en allsidig studiebakgrunn innen medier, statsvitenskap, litteratur, kultur, organisasjon og ledelse. Hun jobber som forfatter, kurs- og foredragsholder og har utgitt flere bøker, inkludert Fermentering (2016), Den moderne jeger (2017), Kraft og andre styrkedrikker (2018) og Eteriske oljer (2020), og til høsten kommer boka Fra jord til bord. Hennes blogg finnes på www.gryhammer.no; e-post: gryhammer@hotmail.com.

Susanne Sundfør fra Haugesund (f. 1986) er musiker, sanger og låtskriver.17 Hun har gitt ut åtte albumer og vunnet fem Spellemannpriser, jf. http://susannesundfor.com/, e-post infor@d-e-f.com

Kilder:

1 Steinfeld H, Gerber P, Wassenaar T mfl. Livestock´s long shadow. Roma: Food and Agriculture Organization of the United Nations, 2006. http://www.fao.org/3/a0701e/a0701e00.pdf

2 Mysterud I. Gode argumenter for å spise rødt kjøtt. VOF 2021; 12 (1): 88–91.

3 Kaufman M. The carbon footprint sham. https://in.mashable.com/science/15520/the-carbon-footprint-sham

4 https://ourworldindata.org/ghg-emissions-by-sector

5 Mysterud I. Glyfosat – mye verre enn antatt? VOF 2019; 10 (3): 46–53.

6 Guyton KZ, Loomis D, Gerosse Y mfl. Carcinogenicity of tetrachlorvinphos, parathion, malathion, diazinon, and glyphosate. The Lancet Oncology 2015; 16: P490–1. https://www.thelancet.com/journals/lanonc/article/PIIS1470-2045(15)70134-8/fulltext

7 https://theconversation.com/new-research-suggests-common-herbicides-are-linked-to-antibiotic-resistance-87678

8 Fertilizer plants emit 100 times more methane than reported. 6.6.2019. https://www.sciencedaily.com/releases/2019/06/190606183254.htm

9 Ceron E, Ruskin G, Crosbie mfl. Partnership for an unhealthy planet: how big business interferes with global health policy and science. Corporate Accountability. April 2020. https://www.corporateaccountability.org/wp-content/uploads/2020/09/Partnership-for-an-unhealthy-planet.pdf

10 Ending the war on fat. Time magazine 12.6.2014. https://time.com/magazine/us/2863200/june-23rd-2014-vol-183-no-24-u-s/

11 Scott JC. Against the grain. New Haven, CT: Yale University Press, 2017.

12 https://www.youtube.com/watch?v=u2ukte-je8k&t=1455s

13 https://en.wikipedia.org/wiki/Vandana_Shiva

14 https://www.landbruk.no/internasjonalt/i-dag-er-norge-helt-avhengig-av-importert-mat/

15 https://www.fairtrade.no/finn-produkter/produktkategorier/frukt-og-groennsaker.html

16 https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/landbrukseiendommer/innsikt/jordvern/jordvern/id2009556/

17 https://no.wikipedia.org/wiki/Susanne_Sundf%C3%B8r#Bakgrunn


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner