Skip to main content

En verden uten USAs myrderier

I november ble NATO-øvelsen Trident Juncture med 50 000 deltakere, 250 fly, 65 fartøyer og 10 000 kjøretøyer1 avsluttet,2 den største siden 1980-åra. Den var en ”suksess” for dem som tror at Russland planlegger invasjon av Norge,3 men et lite fredsbevarende, gigantisk sløseri i øynene til de mindre troende. Russland har interne problemer som tilsier at et angrep på USAs utpost i øst er uaktuelt og føler seg provosert av at verdens største krigsmakt deltar i øvelser for å demonstrere sin militære styrke. President Vladimir Putin (1952) er uansett ikke så gal at han vil angripe på USAs trofaste allierte i nord. Ifølge Johan Galtung fører president Donald Trump (f. 1946) landet i en mer innadvendt retning, selv om han ønsker at USA fortsatt skal være en verdensmakt.4 Kan USA stake ut en ny kurs som verdensleder i fred?

Tekst Johan Galtung . Oversatt/tilrettelagt Dag Viljen Poleszynski . Foto Shutterstock

Åpenbart er vi ikke der ennå, og det kan ta litt tid. Det er mye motstandskraft i den konstruksjonen og i USA selv.

Men noen tegn kan ikke misforstås. USA trekker seg (liksom) ut av verden – i Øst-Asia, Afghanistan og deler av Vest-Asia – ”Midtøsten” slik London ser det – og slår leir i Nord-Amerika. Dette har denne kolonnen i flere tiår referert til som MEXUSCAN; en nøytral betegnelse fra sør til nord for de tre landene.

Men Washington kaller det UMC, for USA-Mexico-Canada, med seg selv først (selvfølgelig), og deretter kommer latinske Mexico og anglikanske Canada. Det er neppe helt tilfeldig, for ”UMC” betyr også US Marine Corps, hvis øverste general var henrykt.

Et mer innadvendt USA?

Hvis vi imidlertid ser bort fra dette: fra å se seg som selv å være på toppen av verden til bare å være på toppen av Nord-Amerika er en ganske stor ”tilbaketrekking”, selv om USA trekker seg som verdenspoliti og inn i Nord-Amerika med sin velkjente maksime ”ingen over, ingen ved siden” intakt. USA er den ubestridte Amerika først, men av 3, ikke lenger 193 stater. Litt av en sammentrekking ja!

LES OGSÅ  30 års løgner om Russlands trussel

Det som blir igjen her og der i verden, er litt trening av lokale styrker som antas å være villige til å utkjempe amerikanske kriger, selv uten at amerikanske tropper deltar. Og ”rådgivere” og ”trenere” er ikke helt det samme. En enorm mengde maskinvare, våpen og annet utstyr blir igjen; klare til å gå inn i et våpen-/opprustningsmarked mer blomstrende enn noensinne.

Vel, svært mobile enheter fra USA vil fortsatt en tid ha innflytelse i kraft av militærtropper og trusselen de representerer. Selv om USA ikke lenger driver verden militært og politisk, bare en liten del av det, finnes ingen konkurrent til USAs kultur som verdenskultur. Hadde USAs lederskap vært mer kulturelt og mindre militært-økonomisk-politisk orientert, kunne de ha feiret sin kulturelle globale rekkevidde mer, og sørget mindre over de militært-økonomisk-politiske manglene.

248 militære intervensjoner

USAs 248 eller så militære intervensjoner siden landets 3. president Thomas Jefferson (1743–1826) i Libya 1801 har fått legitimitet i USA fordi det ga kapitalkreftene ”global rekkevidde” i tilgangen til ressurser og markeder. Mexico og Canada erfarer nå hva det betyr, i egenskap av NAFTA-medlem og litt neo-NAFTA, med mye av den enorme makten USA, som nå fokuserer hovedsakelig på dem.

Ikke desto mindre står et godt alternativ åpent for Washington: USA selv; som i likhet med Canada har enorme åpne områder som kan bebos og utvikles. Himmelen er grensen også etter å ha trukket seg ut av verden som helhet og inn i Nord-Amerika når det gjelder materiell velferd. Dertil synes mange, kanskje de fleste USA-borgere, å tro på et nøkkelmantra i vår tid: ”nok er nok”.

Men kall ikke bare en av kontinentets 35 stater ”Amerika” og deres borgere ”amerikanere”. Selv den godt informerte New York Times-journalisten Thomas Friedman5 (f. 1953) har problemer med å sortere ut dette. ”USAianere” ville være riktig, men lite tiltalende, derfor ”US-borgere” – ikke av Amerika, men i Amerika.

Midt oppi alt dette ligger ingen benektelse for at noen av de 248 (eller så) militære intervensjonene USA har foretatt, kan ha ført til noe godt. Men det fornektes at USA var, er, og vil forbli uunnværlig for å gjøre det. FN, som i stor grad var et kreativt resultat av USAs hjernekraft, utvikler seg nå som en voksen med sin egen hjerne med en generalforsamling der hver stat har én stemme, kunne, kan og vil være i stand til å gjøre jobben i henhold til FN-traktatens kapittel 6/kapittel 7 (om sikkerhetsrådets mandat til fredsmekling, brudd på fred og aggressive handlinger6) bedre uten en uinvitert konkurranse fra USA – som de alt for ofte har gitt etter for.

LES OGSÅ  Arabisk-muslimsk oppvåking og USA-Israel

Kort sagt, selv om det kan være abnorme tilfeller i framtiden der et raskt og høyst ensidig inngrep fra USA kan fungere bedre enn hva FNs generalforsamling kan klare, er avhengighet av bare 1 av 193 stater i seg selv sykelig. Det kalles mon-arki. Diktatur.

Dessuten, hvilken lettelse det ville vært for USA å dele ansvaret for ”stabilitet”, som de kaller det, med andre, ikke å bære børen alene! Det vil bli gjort feil i framtiden, som i nåtiden og fortiden, men FNs generalforsamling er stedet der slike problemer må løses, ikke Washington, DC.

En verden uten USAs drap ville være et viktig bidrag til negativ fred, til den avdøde statsviteren Glenn Paiges7 (1929–2017) ”ikke-drepende verden” – at hans eget land med eller uten dødsstraff stoppet å drepe over alt. Det kommer. Men hva med USA og positiv fred? Kunne mindre drap begått av USA også bidra til det? Også det kommer, som en endring i USAs mentalitet.

Det finnes nylig mange tegn i den retningen, som uttrykk for at Washington nå ser begrensningene til ”politikk med militære midler”. Det foreligger ”gjør dette, gjør hint”-forslag til ”fred med fredelige midler” fra Det hvite hus i dag; alt velkomment. Likevel ville det være naivt å anta at det militære alternativet ikke fortsatt er på US-bordet – noe Washington alltid forsikrer verden om at er der.

Hvis denne analysen er mer eller mindre riktig, er fred i ferd med å få en ganske stor operatør: US, med enorme ressurser til å tenke, snakke og handle. Dette vil påvirke andre; vil få dem til å innstille sine instrumenter på fredstemaene. I vår nåværende multipolare, passivt fredelige sameksistensverden har US og Israel vært de to gjenværende krigførende statene. I likhet med US vil Israel endre seg, sistnevnte fra å være en ekspansjonistisk og kolonialistisk stat til de andres land ”fra elva i Afrika til Eufrat”, til en medlemsstat i et vestasiatisk fellesskap, et WAC. US i NAFTA,8 Israel i WAC, begge for fred.

LES OGSÅ  Hjelpeforening for Tibet

Blant de andre viktige sakene i verden kan det hevdes at EU allerede følger denne linjen, og det er også (tidligere britiske) Samveldet9 med 53 land og 2,4 milliarder mennesker. Det samme gjelder afrikansk enhet10 (OAU), sammenslutningen av latinamerikanske og karibiske stater11 (CELAC), og framfor alt Shanghai Samarbeidsorganisasjon12 (SCO) fra 2002, med India og Pakistan – en god halvdel av menneskeheten.

Men kan Kina endre sitt nåværende våpenkappløp tilbake til sin gamle vinn-vinn-fredsstrategi? Sikkert, den er faktisk alltid der, men nå med et veldig konvensjonelt lag av mellomstatlig våpenkappløp.

Med et USA som en fredsleder, slik denne artikkelen ikke bare håper, men argumenterer for, forblir USA et fyrtårn for verden  – denne gangen med grønt, ikke rødt lys.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Om forfatteren»]Professor i fredsstudier Johan Galtung (f. 1930), dr.hc.mult., er grunnlegger av TRANSCEND, Nettverk for fred, utvikling og miljø og TRANSCEND Fredsuniversitet (TPU). Han har mottatt tallrike æresdoktorgrader og andre æresbevisninger, har publisert omkring 1 700 artikler og bokkapitler, skrevet mer enn 500 ledere for TRANSCEND Media Service og har utgitt mer enn 170 bøker om fred og relaterte temaer. Av disse er vel 40 oversatt til 35 språk, inkludert 50 Years-100 peace and conflict perspectives, utgitt av TRANSCEND University Press-TUP. Galtung og hans kone Fumiko Nishimura Galtung bor i Alfaz del Pi, Alicante, Spania.[/gdlr_box_icon]
 

Kilder:

1. Trident Juncture 18. 31.10.2018. https://www.nato.int/cps/ic/natohq/news_158620.htm

2. Øver på forsvaret av Norge. https://forsvaret.no/%C3%B8velse

3. Solvan Ø. Forsvaret frykter russisk invasjon i Finnmark. Nordlys 16.3.2015. https://www.nordlys.no/forsvaret/nordomradene/russland/forsvaret-frykter-russisk-invasjon-i-finnmark/s/5-34-113392

4. Galtung J. A world without US (empire) killing? TRANSCEND Media Service, 5.11.2018. https://www.transcend.org/tms/2018/11/a-world-without-us-empire-killing/

5. https://en.wikipedia.org/wiki/Thomas_Friedman

6. http://www.un.org/en/charter-united-nations/

7. https://en.wikipedia.org/wiki/Glenn_D._Paige

8. https://ustr.gov/trade-agreements/free-trade-agreements/north-american-free-trade-agreement-nafta

9. http://thecommonwealth.org/

10. https://en.wikipedia.org/wiki/Organisation_of_African_Unity

11. https://en.wikipedia.org/wiki/Community_of_Latin_American_and_  Caribbean_States

12. https://en.wikipedia.org/wiki/Shanghai_Cooperation_Organisation

 


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner