Enkle tiltak mot spredning av virus og bakterier

Apparater for å ionisere lufta med negative ioner eller som renser lufta kan motvirke luftbåren spredning av smittestoffer. Hvorfor hører vi ikke om dette?

Tekst Iver Mysterud    

I 2015 publiserte svenske forskere en studie som burde vært gjengitt i alle medier under koronapandemien i 2020, men som i praksis ingen har hørt om.¹ Forskerne viste hvordan et 12 volts ioniseringsapparat effektivt kunne motvirke spredning av virus gjennom lufta mellom dyr. Dette handlet om en spesifikk type influensa A-virus. Mer enn 97 prosent av virusene i lufta ble inaktivert, og ioniseringsapparatet forhindret at alle fire marsvinene i studien ble infisert. Videre ble det funnet at apparatet klarte å fange opp 21 prosent av alle luftbårne virus fra katter, rotavirus og influensavirus, i løpet av 40 minutter i et rom på 19 m³. En ionisator genererer negative ioner som gir luftbårne partikler og aerosoldråper negativ ladning, noe som gjør at elektrostatiske krefter trekker dem mot en positivt ladd oppsamlingsenhet der de fanges. Et slikt ioniseringsapparat viste seg å være en rask og enkel måte for å fjerne virus fra lufta og kan derfor forhindre luftbåren smitte av virus.

Et tiår tidligere hadde en gruppe britiske forskere testet bruk av en ionisator på en intensivavdeling på et sykehus. Målet var å teste om apparatet kunne redusere spredning av antibiotikaresistente bakterier som truer folk med et svekket immunsystem. Til forskernes store overraskelse falt infeksjonsraten av Acinetobacter-bakterier radikalt i løpet av det året forsøket varte, selv om infeksjonsraten av meticillinresistente Staphylococcus aureus (MSRA) ikke ble endret. Disse resultatene var så gode at sykehuspersonellet ønsket å beholde ioniseringsapparatet da studieperioden var over.²

I 2002 hadde firmaet Sharp presentert dokumentasjon på en konferanse om at deres ventilasjonssystem, som inkluderte et spesielt rensesystem, hadde evnen til å inaktivere virus, inkludert influensavirus. En britisk influensaekspert vurderte resultatene og mente at de var troverdige. 

Han anbefalte at et slikt system burde brukes på venterom på legekontorer. På det tidspunktet var imidlertid teknologien kun tilgjengelig i Japan.³

I 2004 demonstrerte Sharp i samarbeid med to japanske forskere fra et ledende institutt som drev forskning på virussykdommer (Kitasato Institute Medical Center Hospital) at deres teknologi inaktiverte kattedyrs koronavirus, som er en del av koronavirusfamilien. I deres studie ble 99,7 prosent av virusene inaktivert på 40 minutter. Sharp påsto at deres teknologi hadde vist seg effektiv mot et vidt spekter av sykdomsframkallende mikroorganismer, inkludert humane koronavirus, SARS og influensa.³

Hvorfor finnes ikke denne typen teknologi på ethvert sykehus over hele verden? Hvorfor er ikke slike resultater på alles lepper i disse koronatider? Hvorfor er det ikke bevilget store pengesummer på oppfølgende forskning på bruk av ionisatorer og luftrenseteknologi? Pengene har jo mildt sagt sittet løst når det gjelder støtte til utvikling av vaksiner og testing av eksisterende medikamenter.

Den britiske helsejournalisten Lynne McTaggart avslutter et blogginnlegg om dette temaet som følger:³ I stedet for å prøve å motarbeide journalister som prøver å avdekke mulige behandlinger mot denne pandemien, hvorfor gjør ikke de store mediene jobben sin og ser nærmere på dette?

Kilder:

1. Hagbom M, Nordgren J, Nybom R mfl. Ionizing air affects influenza virus infectivity and prevents airborne-transmission. Scientific Reports 2015; 5: 11431. https://www.nature.com/articles/srep11431

2. Kerr KG, Beggs CB, Dean SG mfl. Air ionisation and colonisation/infection with methicillin-resistant Staphylococcus aureus and Acinetobacter species in an intensive care unit. Intensive Care Medicine 2006; 32: 315–7.

3. McTaggart L. Getting rid of the corona virus with thin air. Lynnemctaggart.com 27.3.2020.