Er dagens moderne kreftbehandling optimal?

Ifølge Kreftregisteret får mer enn 30 000 mennesker kreft i Norge hvert år.¹ Kreft i gallegangene og bukspyttkjertelen er ”glemte” kreftformer fordi de har dårlige prognoser og ingen fullgod behandling blir tilbudt.² Etter påvist gallegangskreft i 2019 takket jeg ja til cellegift og fulgte samtidig en ortomolekylær protokoll.³ Nå føler jeg meg frisk som en fisk.

Tekst Bengt Bakke

I mars 2019 fikk jeg påvist gallegangskreft, som statistisk har en svært dårlig prognose,^4,5 basert på tall fra Kreftregisteret. Den sier imidlertid ingenting om at dersom man i tillegg til konvensjonell kreftbehandling, også takker ja til ortomolekylær behandling, vil mange med stor sannsynlighet overleve denne kreftformen. 

I stedet for å sende pasienter til sykehus i utlandet eller å anbefale annen behandling alene eller i tillegg til det norske leger tilbyr, kaller de slike kreftformer uhelbredelige! Dette er i mine øyne høyst uprofesjonelt, for en leges kall er å hjelpe. Dessverre er mange mennesker på desperat jakt etter å bli friske og takker ja til behandlinger som dessverre ikke bremser forløpet. 

Selv takket jeg ja til cellegift og behandlet meg selv ortomolekylært.³ Det viste seg å virke! Kreften har holdt seg helt i ro siden. Eksempelet illustrerer at dagens kreftbehandling ikke er moderne, men baserer seg på en praksis som har eksistert i minst 40 år. Cellegiften Bleomycin kom på markedet i 1973,⁶ Etoposide i 1983⁷ og Cisplatin i 1978.⁸ De har alle alvorlige bivirkninger og er fremdeles standardbehandling på norske sykehus. Min påstand er at norsk kreftbehandling ligger milevis bak for eksempel Tyskland, Spania, Russland, Mexico og mange steder i USA.⁹ 

Kreftbehandlingen som blir gitt på norske sykehus, er symptombasert, ikke årsaksrettet. En kreftcelle er bare et symptom på at miljøet i kroppen ikke er optimalt. Siden kreftlegene ikke er så opptatte av hvorfor og hvordan kreft oppstår og ikke angriper kreften der den er svakest, bruker de kirurgi eventuelt supplert av ”kanonskyts” i form av cellegifter og radioaktiv stråling. Begge de sistnevnte metodene gir alvorlige irreversible senskader. 

Møter med kreftleger

I mine samtaler med kreftlegene og mindre erfarne leger i spesialisering på kreftavdelingen på Haukeland universitetsjukehus forsøkte jeg å dele mine kunnskaper om hvordan jeg klarte å holde meg frisk og i bedre form enn noen gang. Ved ett møte ble jeg nokså overrasket og nesten litt skremt da en kvinnelig lege svarte at ”det er ingen holdepunkter for at et ketogent kosthold har effekt på å bremse kreften”. ”Hva er det du sier?” svarte jeg. Jeg begynte å fortelle om deres kollega dr.med., nobelprisvinner Otto Warburg (1883–1970) og Warburg-effekten i tillegg forskningen til professor Thomas N. Seyfried (f. 1946), som begge har vist at kreftceller har en stor andel skadde mitokondrier.¹⁰ Det var som å snakke til en vegg. Riktignok holdt jeg et miniforedrag for overlegen ved en annen konsultasjon og som etterpå sa: ”Nå lærte jeg noe nytt i dag også”. Jeg er imidlertid usikker på om det gikk inn eller om det bare var en høflighetsfrase. Trolig ble det ikke et samtaleemne i lunsjpausen. Det er skremmende å høre hvor lite de vet om hva som faktisk forårsaker kreft! 

En gang ga jeg overlegen kopi av en artikkel fra Helsemagasinet om intravenøs behandling med vitamin C i kombinasjon med cellegiftbehandling.¹¹ Hun tok høflig imot, men svarte at ”kjenner jeg blir litt irritert nå”. Da hun i tillegg svarte ”ja, i USA er de kommet så mye lenger”, følte jeg meg bare trist og oppgitt. Kreftleger flest liker ikke pasienter som stiller spørsmål og i tillegg gir dem råd om hva de bør gjøre, selv om de ikke alltid vet best. 

Det har aldri vært så mye kreft blant befolkningen som nå,¹² til tross for Helsedirektoratets anbefalinger om hvordan vi kan spise oss friskere. Jeg har flere ganger kommentert legenes arroganse overfor pasienter som faktisk gjør noe selv. Mange kan komme seg gjennom behandlingen uten alvorlige bivirkninger selv om de takker ja til cellegifter, som faktisk ble oppdaget etter bruken av giftig sennepsgass under første verdenskrig.¹³ Til og med leger blir litt overrasket når jeg forteller dem dette, men yngre leger hører først litt etter hvis man kan henvise til artikler de kan finne på den medisinske fagartikkeldatabasen PubMed. Dette tipset fikk jeg av en gammel venn som nå er professor på Haukeland universitetsjukehus og som også har hatt kreft to ganger. ”Du vet jo mye mer enn legene om din egen sykdom”, uttalte han en gang. 

Helseminister Bent Høie (f. 1971) har ved flere anledninger oppfordret pasientene til å høre mer på legene, slik at man sammen kan ”skreddersy” behandlingen. Etter min oppfatning burde heller legene begynne å høre på de pasientene som faktisk klarer å holde seg friske uten å ta i bruke konvensjonelle metoder. De burde være litt mer nysgjerrige. 

Mat som serveres på kreftsykehus

Det mest skremmende jeg har sett på kreftavdelingen, er maten som tilbys pasientene: Store fat med muffins, sukkerholdige kjeks og masse frukt. Dette er jo nesten som å tilby narkotika til narkomane! Det verste er at de gjør det i beste mening og ikke forstår at de derved faktisk heller bensin på bålet. Man kan nesten lure på om det er for å opprettholde pasienttilstrømmingen. ”Mange klarer ikke å få i seg annen mat”, sier sykepleierne når jeg gjør dem oppmerksomme på denne omvendte omsorgen. Man kan altså sitte med kanyle i armen med cellegift og bli tilbudt en muffins og kaffe på husets regning. Dette tilbys fortsatt i 2021 og er i tråd med at sykehusene har store kiosker plassert ved inngangen der besøkende og pasienter kan kjøpe uhemmede mengder søtsaker, brus og kaker. 

Jeg pleier å si til de som ønsker å støtte Kreftforeningen om heller å gi penger til Frelsesarmeen! De gjør faktisk en viktig jobb for mange. Når man ser hvor kort norsk kreftforskning er kommet i dag, er kanskje ikke så mange enige. Flere ville imidlertid vært det, dersom de kjente til det epokegjørende arbeidet til Otto Warburg, som i dag har en rekke kompetente etterfølgere som arbeider motstrøms for å utbre kjennskap til bedre metoder. Det viktigste vi som lekpersoner kan gjøre, er å banke på den ortodokse, medisinske mursteinen til den sprekker.

Om forfatteren

Bengt Bakke fra Bergen (f. 1962) er utdannet kostholdsveileder fra Tunsberg medisinske skole (TMS) 2016–2017 og i nevrolingvistisk programmering (NLP) fra Ålreit institutt (2007–2009).  I tillegg er han musikkprodusent og har lagd meditasjonsmusikk for hypnoterapeuter og veiledere ved siden å ha utgitt musikk under artistnavnet Tanah.
Han kan kontaktes på post@optimalkost.no.
Nettside: www.optimalkost.no

Kilder:

1 Kreft i Norge. Kreftregisteret 13.11.2020. https://www.kreftregisteret.no/Registrene/Kreft_i_Norge/

2 Birkeland M. Den ”glemte” kreften: Charlotte mistet mannen sin. VG 18.12.2018. https://www.vg.no/forbruker/helse/i/1kJLLl/den-glemte-kreften-charlotte-mistet-mannen-sin

3 Bruset S, Grimsgaard S. Vitamin- og mineralterapi. Store medisinske leksikon 30.10.2019. https://sml.snl.no/vitamin-_og_mineralterapi (7.1.2021).

4 Storaker B. Kreftfri med komplementær behandling. VOF 2020; 11 (1): 94–7.

5 Storaker B. Kreften under kontroll med komplementær behandling. TvHelse 26.4.2020. https://www.tv-helse.no/kreften-under-kontroll-med-komplementaer-behandling/

6 Bleomycin in cancer therapy. Canadian Medical Association Journal 1973; 108: 675–6. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/4120582/

7 Lederman GS, Garnick MB, Canellos GP mfl. Chemotherapy of refractory germ cell cancer with Etoposide. Journal of Clinical Oncology 1983; 1: 706–9. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/6321675/

8 Klepp O. ”Cisplatin-sommeren” ved Radiumhospitalet 1978. Onkonytt 15.1.2016. https://onkonytt.no/cisplatin-sommeren-ved-radiumhospitalet-1978/

9 Persontilpasset behandling – Norge henger etter. LMI 29.5.2018. https://www.lmi.no/2018/05/29/persontilpasset-behandling-norge-henger-etter/

10 Seyfried TN. Cancer as a metabolic disease: On the origin, management, and prevention of cancer. Hoboken, NJ: Wiley, 2012.

11 Mysterud I, Poleszynski DV. Linus Pauling fikk rett: vitamin C motvirker kreft. VOF 2015; 6 (5): 48–53.

12 Kvittingen I. Mer kreft i verden. Forskning.no 8.12.2016. https://forskning.no/kreft/mer-kreft-i-verden/378986

13 Klepp O. Nitrogensennepsgass. Store medisinske leksikon 7.12.2018. https://sml.snl.no/nitrogensennepsgass (7.1.2021).