Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2016 > Er du plaget av for mye tarmgass?

Er du plaget av for mye tarmgass?

Luft i magen er ikke forbeholdt vegetarianere, selv om de på grunn av et stort matvolum produserer mer gass enn dem som spiser lite. Noen tåler for eksempel ikke melk fordi de mangler laktase i tarmen (enzymet som bryter ned melkesukker), og andre kan få luft av å spise en hvilken som helst matvare de er intolerante mot.

Tekst Dag Viljen Poleszynski     Foto Shutterstock

Et viktig poeng er å spise på en slik måte at man føler seg vel, noe man ikke gjør hvis man etter måltidet danner mye gass i magen. I mange tilfeller kan problemet reduseres ved å spise mindre vegetabilske matvarer og mer animalske produkter samt ikke drikke mye væske til maten.

Så langt tilbake jeg kan huske hadde jeg ofte mye gass i magen. Litt før jeg fylte 8 år, fikk jeg store magesmerter som ikke forsvant uansett hva jeg gjorde. Det viste seg at jeg hadde fått en blindtarmbetennelse, og midt på sommeren fikk jeg fjernet det jeg trodde var blindtarmen. Under operasjonen fjernet kirurgen imidlertid det som kalles appendix vermiformis. Blindtarmen (cecum) er starten på tykktarmen, og det var vedhenget som var betent, ikke selve blindtarmen.

Mine ”gassproblemer” vedvarte i mange år mens jeg spiste store kornblandinger til frokost, store salater til lunsj og holdt meg unna kjøtt. Etter et interessant møte med professor emeritus Harald Skjervold (1917–1995) et par år før han døde forsto jeg at mennesket generelt var dårlig tilpasset et kornbasert kosthold. Han hadde nettopp utgitt et hefte om livsstilsbaserte sykdommer og menneskets naturlige kosthold. Jeg lyttet oppmerksomt og leste ivrig hans råd.1

Annonse:

Etter dette reduserte jeg drastisk inntaket av brød, grønnsaker og frukt til fordel for kjøtt og fett, som jeg ifølge naturlegen Peter J. D’Adamo ville trives bedre med fordi jeg har blodtype O. Mine på den tida voluminøse måltider førte til en stor produksjon av tarmgass, og dessuten fikk jeg ofte halsbrann som holdt meg våken mange netter. Med mitt nye lavkarbokosthold forsvant begge helseplagene umiddelbart. De har ikke kommet tilbake, og jeg lever nå godt på et høyfettkosthold med moderate mengder protein og lite karbohydrat.

Indikasjoner på mistilpasning

Gjennom årene har jeg truffet mange med de samme problemene jeg hadde og som etter å ha endret kostholdet, opplevde det samme som jeg. Mange trives dårlig med et kosthold dominert av karbohydrat, og noen tåler simpelt hen ikke glutenholdige kornprodukter eller melkeproteinet kasein, i det minste ikke fra pasteurisert melk fra kyr med type A1-melk. En indikasjon på at kostholdet ikke er optimalt er at man plages av tarmgass og halsbrann, noe som særlig inntreffer om man spiser et stort volum av karbohydratrike matvarer som brød, frukt og grønnsaker og for lite protein og fett.

Den 24. august 2005 viste kiropraktoren Joseph Mercolas nyhetsbrev til en artikkel av Glen Weldon kalt  ”Gasskrise: Hinderet mot sunne spisevaner som ingen snakker om”. Forfatteren diskuterte et problem som mange opplever hvis de går over til å spise mer vegetarmat, nemlig at de får mye mer luft i magen. Tarmgass må før eller senere slippes ut, dersom man vil unngå magesmerter eller følelse av oppblåsthet.

Den da 70 år gamle Miami-kvinnen Maria forteller at hun liker å spise på restaurant. Hun finner stor glede i å spise mange forskjellige retter og desserter, men holder seg unna salaten fordi den ikke ”bekommer henne vel”, som hun sier. Hun mener at den gjør henne oppblåst og full av gass, og det er verken behagelig eller særlig ”Salongfähig” å slippe den ut i tide og utide.

Ifølge Weldon er ikke Maria alene om dette. Millioner av amerikanere og sikkert tusenvis av nordmenn klager over at de føler seg oppblåst og må slippe ut gass både titt og ofte.2 Dette kan skyldes medisinske problemer som matvareallergier, divertikulose (utposninger i tykktarmen), irritabel tykktarm eller cøliaki (glutenintoleranse). Mange friske forbinder imidlertid matvarer som bladsalat, brokkoli, bønner og løk med oppblåsthet og fjerting og holder seg derfor langt unna. Spørsmålet er om man kan gjøre noe med problemet, siden et visst inntak av frukt og grønnsaker utvilsomt er nyttig for helsa.

Ernæringsrådgiver for det amerikanske kreftforskningsinstituttet (AICR) Karen Collins3 mente at Marias problem trolig skyldtes at hun ikke spiste nok fiberrike matvarer som grønnsaker, frukt, helkornprodukter og bønner. Mange opplever imidlertid at de får mer tarmgass om de spiser slik hun foreslår. Det tar ofte lang tid å bli vant til mer av slike matvarer, og man kan tilberede maten slik at den blir lettere fordøyelig.

10 tiltak for å motvirke tarmgass

Her er noen forslag til hva man kan gjøre for å bli mindre ”gassfylt” ved inntak av vegetabilske matvarer:

De som vil legge om til et mer vegetarmat, bør gjøre dette gradvis. Hvis man føler seg oppblåst, bør man kutte ned på inntaket av plantekost inntil man tåler de mengdene man til enhver tid inntar.

Grønnsaker og frukt tolereres bedre hvis de kokes eller stekes i panne eller wok. Varmebehandling gjør frukt- og grønnsakveggene mykere og bryter ned stivelse og andre karbohydrater, slik at maten fordøyes lettere. For løk, hvitløk og planter av kålfamilien (brokkoli, hodekål, blomkål) bidrar varmebehandling også til å skille ut en del flyktige oljer som gir enkelte av oss problemer med tarmgass.

Siden gass forårsakes av sukker som gjærer i tarmen, kan det hjelpe å kutte ned på sukker og stivelsesholdige matvarer som hvit pasta, hvitt brød, poteter og alle raffinerte matvarer basert på korn.

Grønnsaker kan med fordel spises med en del fett (olivenolje, kokosfett, fløte, rømme, smør). Fett øker opptaket av nyttige plantekjemikalier og gir ofte mindre tarmgass.

Selv om skinnet på epler og andre frukter inneholder mange antioksidanter, kan det være lurt å skrelle dem inntil de tåles bedre.

Bønner er særlig kjent for sin ”musikalitet”, men behøver ikke å gi problemer. De fleste bønnetyper bør legges i bløt kvelden før de skal brukes. Hell deretter vannet av og skyll bønnene i kaldt vann før koking. Det  reduserer innholdet av sukkerarter som gjæres i tarmen av vår naturlige bakterieflora. Spiring og gjæring (fermentering) bryter også ned de problematiske sukkerartene.

Mange krydderplanter kan redusere luftplager, slik som for eksempel ingefær, fennikel, gurkemeie, koriander og peppermynte (te). Hvis slike planter tas med eller like etter maten, vil de i stor grad kunne forhindre ubehagelig oppblåsthet. Et tilskudd av urteblandinger som Bitterstern eller en liten ”knert” av urtebrennevin (italiensk Fernet Branca, dansk Molbo Bitter) før maten kan være nyttig, siden det stimulerer produksjonen av magesaft.

Ubalanser i tarmfloraen kan bidra til oppblåsthet og flatulens. Tilskudd av probiotika (gunstige tarmbakterier) kan i mange tilfeller redusere problemet.

Unngå å blande mange forskjellige matvarer i samme måltid.

Ikke kombiner frukt og grønnsaker i samme måltid.

En generell regel som ikke bare gjelder vegetarianere, er at man bør unngå stress, anspenthet og uro før og under måltidet. Dessuten bør man spise langsomt og tygge maten godt.

Mindre mat, økt velvære

Dersom ingen av de ovennevnte rådene hjelper og man fortsatt føler seg oppblåst etter at man har spist, kan man redusere volumet på inntaket av antioksidantrike matvarer ved å gå over til konsentrater og mer krydder. Vår preferanse er å spise mindre mat, noe som krever et større inntak av fett, og dessuten å la det gå lenge mellom hvert måltid.

Det er ikke påvist noen ulemper forbundet med å et spise mindre volum mat, ei heller er det påvist å være særlig gunstig å ha et størst mulig volum på avføringa!

Kilder:

1.  Skjervold H. How should the new discoveries influence future food production. Meieriposten: Ås-Trykk, 1992.

2.  https://en.wikipedia.org/wiki/Flatulence

3.  About Karen Collins. http://www.karencollinsnutrition.com/about.html

You may also like
Muggsoppgifter i innemiljøet
Myseprotein
Bikarbonat
Kollagen

Legg igjen et svar