Er fisken blitt privat eiendom?

Tekst Henning Røed Foto Shutterstock

I 1 000 år var Norges fremste eksportprodukt fisk. Denne eksporten gjorde det mulig for oss å importere hvete og rug til grøt, brød og øl. I dårlige år reddet kornet folk som bodde langs kysten fra sult, og i gode år skapte fisken stor rikdom. Fiskeressursene har siden tidenes morgen tilhørt det norske folket i felleskap, men er det fortsatt slik?

Fire bøker beskriver hva som har skjedd med fiskeressursene. Journalisten Gunnar Grytås, som har fulgt fiskeriene i 40 år, beskriver i Kvotebaronar (2014)¹ privatiseringen. Hvis du vil forstå hvordan fisken i Norge har gått fra å være et fellesgode til langt på vei å ende som eiendommen til noen ytterst få rikfolk, er dette boka. Grytås legger ansvaret på høyresiden i norsk politikk, men viser også til at krefter langt inn i Arbeiderpartiet må ta sin del av ansvaret.

Den aller første som varslet om ranet av fiskeressursene i norske havområder, var Lene Amalie Hamnes. I boka Naken uten fisk (2006)² reiste hun diskusjonen om hva vi skal leve av etter oljen. Hun påpekte at vi nordmenn har et selvfornyende ”oljefond” av sprellende fisk like utenfor stuedøra. Hamnes og May Britt Solhaug startet også nettverket ”Kysten til kamp”, som var blant de første til advare mot de som ville privatisere fisken. Boka er lettlest og står seg fortsatt godt, og Hamnes lanserte i februar 2017 en blogg med samme tittel som boka.³

Boka Fisken og folket (2016)⁴ har ni forfattere og passer mest for dem som ønsker å lære mer om hvordan vi kan hente større verdier ut av havområdene. Her fokuserer forfatterne på hva som kan gjøres annerledes i de norske fiskeriene og med de store linjene. Med mange færre eiere av kvotene, har fiskeriene fortsatt legitimitet? spør forfatterne. De er forskere som kan mye om fisk, fiskerier og salg av fisk.

Sist, og minst, vil jeg nevne min egen bok Fiskehistorier (2013),⁵ som handler om hva fiskeri-Norge gjør bra og dårlig, og om hvilke nasjoner vi har noe å lære av. Den tar også opp problemene forbudet med evigvarende kvoter og hvem som skal eie havet. Se for eksempel anmeldelsen i Måsegget⁶ eller omtaler på Manifest forlags nettside.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Om forfatteren»]

Henning Røed (f. 1955) er marinbiolog og forfatter av sakprosabøker om havet. Han har arbeidet mer en 30 år med marine spørsmål og har skrevet boka Fiskehistorier – hvem skal eie havet? (Manifest, 2013) samt fire bøker for barn om det utrolige livet i havet.

E-post: herringroe@hotmail.com[/gdlr_box_icon]

Kilder:

1. Grytås G. Kvotebaronar: privat rikdom – utarma fiskevær. Oslo: Samlaget, 2014.

2. Hamnes LA. Naken uten fisk. Oslo: Aschehoug, 2006.

3. Ingebrigtsen Ø. Lena lanserer blogg om fisk. Lofotposten, 3.2.2017. https://www.lofotposten.no/arbeiderpartiet/politikk/vagan/lena-lanserer-blogg-om-fisk/s/5-29-261615

4. Iversen A, red. Fisken og folket. Tromsø: Orkana forlag, 2016.

5. Røed H. Fiskehistorier – hvem skal eie havet? Oslo: Manifest, 2013.

6. Nicolaisen R-A. Fiskehistorier. Måsegget 27.11.2013.http://lokalavisa.funn.no/artikkel.php?aid=57413