Har covid-19 overtatt kreftens rolle som den mest fryktede sykdommen? Personlig mener jeg at vi har langt større grunn til å frykte kreft enn covid-19. Begge sykdommene rammer de gamle hardest, men kreft rammer oftere barn og unge.

Tekst Ivar Sønbø Kristiansen

Dette er en lett bearbeidet versjon av en artikkel som er publisert i Dagens Medisin.¹

Forfatteren Susan Sontag (1933–2004) beskriver i essayet Illness as metafor hvordan ulike tidsperioder har ulike sykdommer som den mest fryktinngytende.² For hundre år siden var tuberkulosen mest fryktet, men den ble for lenge siden forbigått av kreft.

For øyeblikket får covid-19 nesten altoppslukende oppmerksomhet. Har den overtatt kreftens rolle som den mest fryktede sykdom? Hvis ja, er det rimelig?

Covid og kreft

Folkehelseinstituttet (FHI) har anslått at uten vaksine vil 2,24 millioner mennesker bli smittet innen epidemien dør ut, og 0,39 prosent av dem kan komme til å dø. Dette tilsvarer 8 800 døde, hvorav de aller fleste vil være gamle eller syke. Dødsfallene tilsvarer i størrelsesordenen 88 000 tapte leveår.

Til sammenlikning døde 11 049 av kreft i 2018, noe som tilsvarer mer enn 150 000 tapte leveår. Dette gjentar seg hvert eneste år, og tallene er økende. Dersom vi kommer oss gjennom 2020 uten å dø av kreft, møter vi en ny kreftrisiko i 2021, bare litt høyere fordi vi har blitt eldre.

Både covid-19 og kreft rammer de gamle hardest, men kreft er verre ved at den oftere rammer også barn og unge.

Symptomer og plager

Trolig ønsker de fleste av oss å unngå en død med langvarige smerter og andre plager som er typisk for en del kreftsykdommer. Covid-syke som dør, har også svært alvorlige symptomer med blant annet pusteproblemer, men sykdomsforløpet er oftest kortvarig.

Symptomer og plager påvirker vår vurdering av hvor ille sykdommer er. Om lag 40 prosent av covid-19-smittede er uten symptomer. De øvrige har oftest milde eller moderate symptomer, mens et mindretall blir alvorlig syke og innlagt i sykehus.

Noen covid-19-pasienter kan ha langvarig tretthet eller pustevanskeligheter, men de fleste blir, så vidt vi vet, helt restituert. Mange kreftpasienter blir helbredet etter mer eller mindre plagsom behandling, mens andre dør, typisk med et langtrukket sykdomsforløp. Det er liten tvil om at symptomer og plager samlet sett er verre ved kreft enn covid-19.

Usikkerhet

Covid-19 kan forebygges, men det er usikkerhet om hvilke smitteverntiltak som virker. Det er enighet om at smittede bør isoleres, og at avstand til andre og god håndhygiene er viktig. Når det gjelder mange av de øvrige tiltakene, spriker forskningsresultatene. Kreft kan også forebygges, og WHO anslår at opptil 50 prosent av alle krefttilfeller kunne ha vært unngått.

Den viktigste forskjellen mellom kreft og covid-19 er trolig muligheten for mange syke og døde i løpet av kort tid ved sistnevnte. Befolkningstetthet og familiestrukturer tilsier imidlertid at vi neppe vil få ”belgiske tilstander” i Norge. Ikke desto mindre brukte helseministeren nylig smittetall fra Belgia for å motivere, eller kanskje skremme – folk til å etterleve smitteverntiltak.

Informasjon

En dramatisk forskjell mellom covid-19 og kreft er mengden informasjon fra myndigheter og massemedier. Tenk deg at helseminister Bent Høie (f. 1971) og assisterende direktør Espen Rostrup Nakstad (f. 1975) i Helsedirektoratet hadde skiftet tema i sine mange pressekonferanser og i stedet hadde snakket om antallet nye krefttilfeller siste uke, dødsfall siste døgn og antall innlagte med kreft. Avisene kunne følge opp med dramatiske beskrivelser av smertefull behandling supplert med ”hjemme hos-reportasje” hos døende.

Hva ville da skje med vår covid-19-angst? Klarer vi mennesker å være sterkt bekymret for to sykdommer samtidig?

Smittefarlig angst

Hvilke aspekter ved sykdommer som skaper mest angst, bekymring eller frykt, er et subjektivt anliggende og vil variere fra person til person. Personlig mener jeg at vi har langt større grunn til å frykte kreft enn covid-19. Det betyr selvsagt ikke at man ikke skal iverksette smitteverntiltak som kan forebygge sykdom og død. Vi må imidlertid kunne vente at myndighetene begrunner sine tiltak med mer enn økende smittetall. Gode beslutninger krever forskningsbaserte anslag for tiltakenes kostnader og effekter.

På 1970-tallet tok jeg et vaksinekurs på FHI. En av foredragsholderne var misjonslege med erfaring fra epidemier. Han avsluttet sitt foredrag slik: ”Snart finnes det vaksine for enhver smittsom sykdom. Det er bare én smittsom sykdom vi aldri vil få vaksine mot; angsten for smittsomme sykdommer”. Hans konklusjon er like aktuell i dag.

Om artikkelforfatteren

Ivar Sønbø Kristiansen (f. 1947) ble utdannet lege ved Universitetet i Oslo i 1972 og tok medisinsk doktorgrad ved UiT i 1996. Han har vært professor ved Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, UiO, der han nå er professor emeritus. Kristiansen er også adjungert professor ved Syddansk Universitet.
E-post i.s.kristiansen@medisin.uio.no.

Kilder:

1 Kristiansen IS. Er frykten for covid overdrevet? Dagens Medisin 4.12.2020. https://www.dagensmedisin.no/artikler/2020/12/04/er-frykten-for-covid-overdrevet/

2 Sontag S. Illness as metaphor. London: Penguin Books, 1991.