Er kjøtt usunt?

Nedenstående artikkel ble i februar 2018 refusert både av Aftenposten og Klassekampen. Ingen av avisene ”hadde plass”. Vi gjengir den her i lett bearbeidet form.

Tekst Dag Viljen Poleszynski     Foto Shutterstock

I mediene hevdes av mange aktører at kjøttspising blant annet kan øke forekomsten av kreft. En reportasje i A-magasinet 4. januar viste til Verdens helseorganisasjon (WHO), som ”mener” at bearbeidet kjøtt er kreftframkallende. Et ”ekspertpanel” har uttalt at risikoen for mage- og tarmkreft øker med 18 prosent for hvert 50. gram kjøtt som inntas per dag eller tilsvarende fem skiver kjøttpålegg.

Forestillingen om at rødt kjøtt er usunt er egentlig absurd, siden det blant evolusjonsforskere i flere tiår har vært enighet om, basert på en rekke studier, at kjøtt trolig var det viktigste bidraget til utvikling av mennesket som art. Våre forgjengere spiste kjøtt i mer enn 2 millioner år, og fordi kjøtt er en god kilde til nesten alle næringsstoffer vi trenger, bidro dette til at hjernen kunne tredobles i volum i løpet av omkring 1 million år. Da våre forgjengere fikk kontroll over ilden, gjorde varmebehandling av mat at næringsstoffene i kjøtt og andre matvarer ble lettere å tygge og fordøye. Bedre opptak av næringsstoffer fra tarmen førte til en tilpasning der de med et mindre energikrevende fordøyelsesapparat fikk et fortrinn framfor andre. Mange hundre tusen års seleksjon førte til at Homo sapiens for omring 300 000 år siden ble dominerende og etter hvert den eneste gjenlevende arten – Homo erectus og deretter neandertalerne ble borte for godt.

Internasjonalt samarbeid om kreftforskning

WHO har opprettet en forskningsgruppe kalt Internasjonalt kontor for kreftforskning (IARC), som skal fremme internasjonalt samarbeid om kreftforskning. En viktig rolle er å undersøke hva som kan forårsake og motvirke kreft. IARC inndeler slike faktorer i 5 grupper, hvorav Gruppe 1 inneholder 120 faktorer som antas å være kreftframkallende for mennesker, i Gruppe 2A er det 81 stoffer (sannsynlig kreftframkallende), og 2B har 311 (muligens kreftframkallende). Kjøtt er ikke i noen av gruppene, og klassifiseringen sier intet om hvor stor en eventuell kreftrisiko er eller hvilken klinisk betydning risikoen for å få kreft er om man utsettes for et gitt stoff. Selv om flere studier finner kreftframkallende stoffer i bearbeidet kjøtt, er ingen kontrollerte kliniske studier utført der flere grupper over tid er sammenliknet: en kontrollgruppe uten inntak av bearbeidet kjøtt og en gruppe der inntaket har variert fra litt til mye inntak av slike produkter. Slike studier er nødvendige for å finne ut hvorvidt det foreligger en dose-respons-sammenheng, dvs. mer kreft jo større inntaket er. Studiene må vare i minst 10–15 år, siden det kan ta flere årtier før det er mulig å diagnostisere kreft med sikkerhet. 

Kontrollerte, kliniske studier som sammenlikner grupper med større eller mindre inntak av kjøtt, er aldri foretatt på større grupper. Derfor baserer forskere seg på befolkningsstudier der man ved hjelp av spørreskjemaer anslår inntaket av en rekke matvarer. Etter flere år undersøker man om det kan foreligge statistisk signifikante forskjeller i aktuelle helseparametere med økende inntak av for eksempel bearbeidet kjøtt. Slike studier gir imidlertid intet svar på kausalitet, men kan eventuelt finne korrelasjon mellom to variable. Et funn av en slik sammenheng kan gi opphav til hypoteser og nye studier. 

Kontrollerte, kliniske studier som sammenlikner grupper med større eller mindre inntak av kjøtt, er aldri foretatt på større grupper. 

Bradford Hills kriterier for kausalitet

Et viktig spørsmål er hvor stor en eventuell sammenheng mellom to variable må være for å kunne ha klinisk betydning. Dette spørsmålet ble grundig drøftet av Sir Bradford Hill i en artikkel fra 1965, publisert på ny i 2015.¹ Hill listet opp ni kriterier som må være til stede før befolkningsstudier kan si noe om årsakssammenhenger. Det første gjelder styrken på en funnet sammenheng. Her nevner han undersøkelser av feiere, som på 1700-tallet hadde stor overhyppighet av kreft i pungen sammenliknet med andre yrkesgrupper. Selv på slutten av 1800-tallet, etter at feierne hadde fått langt bedre arbeidsforhold, var forekomsten omkring 200 ganger høyere enn for andre yrkesgrupper. John Snows klassiske analyse av årsakene til kolerautbruddet i London i 1854² viste at selv der folk drakk skittent vann, ble bare 71 dødsfall registrert per 10 000 husholdninger. Imidlertid pekte ett område seg ut med 15 ganger høyere dødelighet. Årsaken var at vannet i ett bestemt område var infisert av kolerabakterier – en klar årsakssammenheng.

Hill nevner at dødsraten for lungekreft blant røykere var 9–10 ganger så høy som for ikke-røykere, og de som røykte mest, hadde 20–30 ganger høyere dødelighet. Likevel tok det flere tiår før en årsakssammenheng ble allment akseptert. Et typisk eksempel fra nyere tid er en studie som undersøkte mulige sammenhenger mellom rødt kjøtt og ulike kreftformer. Den fulgte 500 000 personer i alderen 50–71 år i 8,2 år.³ Studien var basert på spørreskjemaer og registrerte krefttilfeller og viste statistisk signifikant sammenheng mellom økende inntak av alle former for kjøtt i fem grupper og kreft i tykk-/endetarm. Relativ risiko (RR) var henholdsvis 1 for laveste inntaksgruppe; 0,98 for den neste; deretter 1,03, 1,2 og 1,24 for dem med høyest inntak. For leverkreft var forskjellene litt større (RR fra 1 til 1,6) og kreft i endometriet hos kvinner synkende med økt inntak av kjøtt (RR fra 1 til 0,75). 

Funnene for bearbeidet kjøtt viste statistisk signifikant økning av lungekreft (men RR for øverste gruppe var bare 1,16), bukspyttkjertel (negativ sammenheng), myelomer (RR 1,3 for øverste) og livmor (RR 1,72). Slike forskjeller har ingen klinisk betydning og sier heller intet om kausalitet.

Spis kjøtt med god samvittighet

Andre studier viser tilsvarende, dvs. at ingen befolkningsstudier som har sett på hvorvidt et økende inntak av kjøtt, bearbeidet eller ikke, finner risikoøkninger som oppfyller Bradford Hills kriterier for å kunne påvise årsakssammenhenger. I tillegg er ingen slike studier utført i Norge. Det betyr at det ikke finnes noen holdepunkter for å kunne si at norsk kjøtt er kreftfarlig, bearbeidet eller ei. Kjøtt er tvert imot næringsrik, god mat som man kan spise med god samvittighet – helst kjøtt fra vilt eller beitedyr som gjør bruk av norske utmarksressurser. 

Kilder:

1 Hill AB. The environment and disease: association or causation? Journal of the Royal society of Medicine 2015; 108: 32–7. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25572993

2 Barton M. John Snow and the 1854 cholera outbreak. 23.1.2018. https://www.pastmedicalhistory.co.uk/john-snow-and-the-1854-cholera-outbreak/

3 Cross AJ, Leitzmann MF, Gail MH mfl. A prospective study of red and processed meat intake in relation to cancer risk. PLOS Medicine 2007; 4: 1973–84. https://journals.plos.org/plosmedicine/article?id=10.1371/journal.pmed.0040325