Skip to main content

Er kostfiber essensielt?

En tilbakevendende påstand er at kostfiber er nødvendig for å ha god helse.1,2 Myndighetenes ernæringseksperter anbefaler kvinner å innta 25 gram og menn 35 gram kostfiber per dag. Brød og korn anbefales spesielt.

Rådet om å innta store mengder fiber er basert på observasjonsstudier, som imidlertid ikke er å stole på. Fiber var ikke en stor del av kostholdet før våre forgjengere startet korndyrking for omkring 10 000 år siden. Kli fra korn inneholder mye cellulose, som vi ikke har noe som helst behov for. Mennesket kan dessuten leve utmerket (eller bedre) uten andre fiberrike matvarer, inkludert frukt og grønnsaker. I fortidsmiljøet var mange planter nærmest uspiselige, og de ble først tatt i større bruk etter årtuseners planteforedling.3

Mennesket har behov for mer enn 40 næringsstoffer som vi ikke kan danne selv. Uten tilførsel av disse stoffene dør vi, for eksempel av skjørbuk på grunn av mangel på vitamin C. I tillegg finnes mer enn 10 betinget essensielle næringsstoffer, det vil si stoffer som mange ikke danner nok av i kroppen for å opprettholde god helse.

Alle trenger 13 vitaminer og 15 mineraler samt to fettsyrer (linolsyre, alfalinolensyre). Noen folkegrupper danner for lite DHA (dokosaheksaensyre) og EPA (eikosapentaensyre), to fettsyrer som er viktige for hjernen. Kystbefolkninger som spiser mye fet fisk, har mindre behov for å danne disse fettsyrene, og i løpet av årtusener er mange blitt avhengig av å få dem tilført via maten.4 De kan dannes fra de to essensielle fettsyrene og som er nødvendige for hjernens utvikling. Følgende næringsstoffer regnes som betinget essensielle: Arginin, glutamin, taurin, inositol, kolin, L-karnitin, kreatin, propionyl-L-karnitin, D-ribose og nukleotider.

LES OGSÅ  Er sittestillingen på do årsaken til sykdommer i mage og tarm?

Stoffer vi ikke trenger

Av makronæringsstoffene trenger vi kun fett og protein. Mennesket kan klare seg fint uten karbohydrater, inkludert ulike sukkerarter. Vev som mangler mitokondrier (blodceller) må ha glukose, men det kan leveren lage fra glykogene aminosyrer fra protein og glyserol fra triglyserider (fett). Kontrollerte forsøk har vist at hjernen faktisk kan fungere utmerket på nesten bare ketoner, som gir mer ATP enn glukose.5 Det er følgelig feil at menneskets hjerne «trenger 100-120 gram glukose i døgnet for å fungere optimalt», et svar man får om man spør Google. Denne misoppfatningen lærte jeg da jeg studerte ernæring. Ingen fortalte om ketoner, men et søk på Google gir korrekt svar: «Ja, ketoner kan gi mer ATP (energi) per molekyl enn glukose».

Når det gjelder karbohydrater generelt, skrev vi om dette allerede i 2011 med en egen artikkel om kostfiber.6 Vi konkluderte som følger: «Et evolusjonært perspektiv tilsier at mennesket er tilpasset de plantefibrene som har vært en del av kostholdet gjennom mange hundre tusen år, dvs. fiber fra frukt, bær, rotfrukter, sopp og nøtter – men ikke fra matvarer vi bare har spist de siste årtusener, slik som kli».

Treg mage skyldes ikke mangel på kornfiber, som ikke er en nødvendig del av kosten.

Treg mage skyldes heller ikke mangel på fiber, og «det vitenskapelige grunnlaget for å hevde at de fleste vil ha godt av å få i seg mer fiber» er ikke «bunnsolid», slik kommentator Joachim Lund påsto i Aftenposten 7. mai. En viktig årsak til sykdommer i mage og tarm er at de fleste i vestlige land etter oppfinnelsen av vanntoalettet i England midt på 1800-tallet gikk bort fra å sitte på huk.7 Undersøkelser av volumet på avføringen til afrikanere på 1980-tallet viste at de generelt inntok langt mer fiberholdig mat enn briter, noe som førte til at kornmøller i England fant et stort marked for fiberrester for produksjon av hvitt mel. En grundig bok basert på analyser av afrikaneres avføring og den lave forekomsten av mage- og tarmsykdommer tok riktig nok også opp huksitting,8 noe som imidlertid ble oversett.

LES OGSÅ  Pattedyr trenger åtte sukkerarter

Svakheten forbundet med «fiberhypotesen» ble grundig diskutert av ernæringsforskeren Barry Groves (1936–2013),9 som vi brukte som kilde i vår artikkel fra 2011 til å konkludere som følger: «Ifølge Groves har forskere lenge visst at kli virker irriterende og at skader som det fører til på cellene som kler tarmkanalen, skjer kontinuerlig».

Konklusjoner

Norske ernæringsforskere og dermed mediene opprettholder forestillingen om at plantefibre har tallrike helbredende egenskaper og at vi vil få store helseproblemer om vi ikke inntar «nok», for eksempel høyt kolesterolnivå, økt risiko for hjerneslag og overvekt. Som våre lesere vet, er ikke kolesterol årsak til hjerte- og karsykdom, og folkegrupper som tradisjonelt ikke har inntatt mye fiber, har generelt god helse. Bare spør på Google om inuitter lider av sykdom på grunn av av lavt fiberinntak. Her er svaret: «Historisk led ikke tradisjonelle inuitter av sykdommer som skyldes «fibermangel», slik som tykktarmskreft, hjertesykdom eller diabetes type 2. Dette kalles ofte «inuittparadokset», siden deres kosthold var utelukkende animalskbasert og inneholdt ubetydelig av fiber etter vestlig standard».

Det er intet paradoks at man kan holde seg frisk uten mye fiber, men heller et paradoks at myndighetene i Norge og andre land anbefaler store mengder fiber, som vi faktisk ikke trenger. Kli (cellulose) er heller skadelig fordi det irriterer tarmen og ikke har noen nyttig funksjon. At dette er et argument for å spise raffinert brød og hvit ris, er en annen sak, som imidlertid motsies av at slike matvarer har høy glykemisk indeks og derved fører til forhøyet blodsukker.

Det er ikke enkelt å orientere seg i jungelen av kostholdsråd når aktørene som når fram med sine budskap, mangler kunnskaper om hvordan våre forgjengere levde og spiste før jordbruksrevolusjonen og senere «fiberrevolusjonen» ble lansert som framskritt i kampen mot ulike sykdommer og lidelser.

Kilder

  • 1 Lund J. Endelig en kostholdstrend det er verdt å kaste seg på! Aftenposten 7.5.2026: 15.
  • 2 Solberg T. – Samme egenskap som slankemedisiner. Nationen.no 7.5.2026: 17–8.
  • 3 Poleszynski DV. Energifattig frukt og grønt i steinalderen. VOF 2025; 16 (5): 16–27.
  • 4 Bates C. Essential fatty acids and immunity in mental health. Tacoma, WA: Life Science Press, 1987.
  • 5 Drenick EJ, Alvarez LC, Tamasi GC. Resistance to symptomatic insulin reactions after fasting. Journal of Clinical Investigation 1972; 10: 2757-62.
  • 6 Poleszynski DV. Hvor mye kostfiber er optimalt? VOF 2011; 2 (1): 53–5.
  • 7 Poleszynski DV. Er sittestillingen på do årsaken til sykdommer i mage og tarm? VOF 2016; 7 (6): 54–9.
  • 8 Trowell H, Burkitt D, Heaton K (red.). Dietary fibre, fibre-depleted foods and disease. London: Academic Press, 1985.
  • 9 Groves B. Trick and treat. How 'healthy eating' is making us ill. London: Hammersmith Press Ltd., 2008.


Bli abonnent!

Mest populær

2 utgaver + 2 velkomstgaver

Vipps
Faktura
  • Tilgang til over 3000 artikler om helse
  • Tilgang til alle tidligere utgitte magasiner i PDF
  • Abonnementsrabatt på utvalgte produkter i nettbutikken
  • 7 utgaver sendt hjem i posten per år
  • Velkomstgaver: Hormonskolen og Helsemagasinets oppskrifter del 1 tilsendt på e-post
Kun 149,- 
(Fornyes til 900 kr per år) Bestill nå
Mest populær

Digital tilgang + 2 velkomstgaver

Vipps
Faktura
  • Tilgang til over 3000 artikler om helse
  • Tilgang til alle tidligere utgitte magasiner i PDF
  • Abonnementsrabatt på utvalgte produkter i nettbutikken
  • Velkomstgaver: Hormonskolen og Helsemagasinets oppskrifter del 1 tilsendt på e-post
Kun 30,- første måneden 
(Fornyes til 60 kr per måned)
 Bestill nå

Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…?