Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2015 > Er Legemiddelverket korrupt?

Er Legemiddelverket korrupt?

Den 1. oktober 2015 innførte Statens legemiddelverk (SLV) nye regler som strammet inn muligheten for privat import av kosttilskudd. Norge hadde allerede en av verdens strengeste lovgivninger på området, og verre skulle det altså bli. Folkeaksjoner ble satt i gang for å få politikerne til å forstå forskjellen mellom medikamenter og ufarlige, potensielt helsebringende vitaminer, og 16. november vedtok regjeringa at privatpersoner fortsatt fritt kunne importere kosttilskudd fra EØS-området.

Tekst Dag Viljen Poleszynski     Foto Shutterstock

Statens legemiddelverks (SLV) innstramming i adgangen for privatpersoner til å importere kosttilskudd per 1. oktober1 skulle vise seg uholdbar. De nye reglene avvek fra EØS-reglene ved at de nå ville forby privatpersoner å importere annet enn reseptfrie legemidler godkjent i Norge med norsk pakningsvedlegg og tekst på pakningen fra EU/EØS-land. Inntil 1. oktober kunne privatpersoner importere slike varer fra hele EØS-området. Kvoten for momsfrie kosttilskudd tilsvarte et års forbruk, og maksimalverdi på importerte varer var nylig vedtatt økt fra kr 200 til kr 350 per forsendelse. Definisjonen av legemidler varierer fra land til land, og Norge har en mer restriktiv definisjon enn de fleste andre land.

Ifølge SLV ”vil … [de nye, nå forlatte reglene] si at svært få legemidler er tillatt å importere”. Man kan finne tillatte produkter i salg utenfor og i apotek ved å søke på spesifikke produkter. Det er svært begrenset hva man tidligere har kunnet importere privat, sammenliknet med for eksempel alt som selges fritt i USA. Gleden for SLV ble imidlertid kortvarig: bare 6 uker etter innstramminga ble restriksjonen opphevet.2 Vi som i årtier har arbeidet for å frigi ufarlige vitaminer og andre kosttilskudd, gir oss ikke før det urimelige, norske regelverket blir endret.

USA – land of the free?

Annonse:

I USA reguleres kosttilskudd av en egen lov3 (USA dietary supplement health and education act of 1994) som president Bill Clinton signerte 25.10.1994. Kosttilskudd kunne fra da av selges fritt uansett dosering, og alle tilskudd i salg ble tillatt etter en såkalt bestefarsklausul, det vil si at alle kosttilskudd allerede i salg, fortsatt var lovlige å selge. Ifølge norsk lov regnes alle kosttilskudd som legemidler (det vil si medikamenter) med mindre det er gitt særskilt unntak for lave doser, tilsvarende det minste inntaket som motvirker synlige ernæringsmangler hos de fleste. I praksis er så lave doser terapeutisk uvirksomme, mens alle doser som kan tenkes å ha ”medisinsk effekt”, er forbudt i fritt salg og selges følgelig på apotek dersom de i det hele tatt er tilgjengelige. Et åpenbart hinder for å registrere vitaminer i terapeutiske doser som legemidler, er at de ikke kan patenteres, slik at konkurrenter kan bli ”gratispassasjerer” etter at første registrerte kosttilskudd har overvunnet kravene til dokumentasjon og har fått godkjenning. Et annet problem er at myndighetene anser mange vitaminer i store doser for å være potensielt helseskadelige.

Det er vanskelig for importører av kosttilskudd å bevise at noe ikke er farlig. Derfor er det myndighetene som i USA må bevise at et kosttilskudd i en solgt dosering er helsefarlig for å nekte fritt salg. Til tross for landsomfattende registrering av bivirkninger fant myndighetene at kosttilskudd ikke tok noen liv for eksempel i 2013, selv om omkring halve befolkninga tar daglige tilskudd. I motsetning til dette tar farmasøytiske medikamenter titusenvis av liv hvert eneste år.

USAs lov har en vid definisjon av kosttilskudd; følgende kategorier er inkludert:2

”1) et produkt ment som tilskudd til kosten som øker det totale dagsinntaket av en av

følgende komponenter:

a) et vitamin;

b) et mineral;

c) en urt eller krydder;

d) en aminosyre;

e) en annen bestanddel av mat for å øke dens andel i kosten;

f) et konsentrat, en metabolitt, del av eller uttrekk av, eller kombinasjon av næringsstoffer som spesifisert i a), b), d) eller e) ovenfor.”

I praksis betyr dette at nær sagt alt som forekommer i naturen, kan selges fritt med mindre myndighetene finner at det kan være skadelig. For eksempel selges det naturlige hormonet melatonin fritt i USA, mens det i Norge er reseptpliktig og derfor koster minst 3–5 ganger mer enn der borte.

Artikkelen fortsetter under annonsen: 

Norges legemiddellov definerer i §2 legemidler som4

”stoffer, droger og preparater som er bestemt til eller utgis for å brukes til å forebygge, lege eller lindre sykdom, sykdomssymptomer eller smerter, påvirke fysiologiske funksjoner hos mennesker eller dyr, eller til ved innvortes eller utvortes bruk å påvise sykdom.”

Definisjonen innebærer at alle kosttilskudd med medisinske virkninger regnes som legemidler med de konsekvenser dette innebærer, selv om for eksempel de fleste vitaminer er ufarlige i nesten enhver dosering.

Den norske forskriften om kosttilskudd er utarbeidet av Mattilsynet iht. EU-reglene,5 og fra 20. mai 2004 vedtok myndighetene hvilke forbindelser som kunne selges fritt. En rekke organiske mineralforbindelser ble da forbudt – uten saklig begrunnelse – mens mange uorganiske forbindelser (med dårligere biotilgjengelighet) ble godtatt.

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) kunngjorde 25. mai 2005 tillatte maksimaldoser for vitaminer i fritt salg, det vil si at alt over ”anbefalt” døgndose per enhet ble regnet som legemidler. Det betyr at cellegifter mot kreft, sterkt smertedempende medikamenter og vitaminer regnes å tilhøre samme kategori produkter. Eksempler på maksimaldoser for vitaminer er 20 µg vitamin D, 2,4 mg tiamin (B1), 2,8 mg riboflavin (B2), 32 mg niacin (B3), 9 µg B12 og 200 mg vitamin C. Så små doser har ingen terapeutisk verdi mot for eksempel enzymdefekter, som i mange tilfeller krever flere hundre ganger større doser for å lindres.6

For mineraler er maksimalgrensene ikke urimelige (selv om de ikke tjener noen hensikt), bortsett fra blant annet jod, hvor tilskudd ikke må overskride 225 µg og krom med 125 µg. Selv inntar jeg omkring 50–100 milligram jod hver dag, 10–15 gram vitamin C, 50–100 µg vitamin D og 50–100 mg av de fleste B-vitaminene. Dette har jeg gjort siden slutten av 1970–tallet uten å ha opplevd noen problemer, verken bivirkninger eller unormale blodverdier.

Etter vår oppfatning er de fastsatte øvre grensene latterlige lave, tatt i betraktning at ingen av de nevnte vitaminene er skadelige selv i ”megadoser”: vitamin C, tiamin, riboflavin og B12 er for eksempel ufarlige i doser som er fra flere hundre til flere tusen ganger høyere enn øvre grenser. Mest graverende er at mange vitaminer har et stort helbredende potensial mot en rekke fysiske og psykiske sykdommer i store doser, noe som er godt dokumentert i kliniske erfaringer og kontrollerte studier helt siden 1930-tallet.

Kunnskapsløse helseprofesjonelle?

Dessverre har verken myndigheter eller leger flest lært noe av andre lands omfattende erfaringer og avviser for eksempel at vitamin C kan ha medisinsk nytte mot for eksempel infeksjoner, kreft, fysiske traumer eller psykiske lidelser. Nobelprisvinner Linus Paulings (1901–1994) banebrytende arbeid med ortomolekylær medisin, inkludert kreft og infeksjonssykdom, blir i Norge avfeid som irrelevant, jf. biolog Kristian Gundersen i Aftenposten 11. juni 2015 om ”dumme nobelprisvinnere”. Han trakk fram Paulings arbeid med vitamin C som eksempel på toppen av dumhet. Undertegnede sendte en kommentar som ble avvist ”av plasshensyn”.

Ansvaret for Norges drakoniske lovgivning på kosttilskudd påligger våre politikere, som ikke har tid til å sette seg inn i detaljer og derfor er prisgitt ”ekspertene” i Helse- og omsorgsdepartementet, Mattilsynet og Legemiddelverket samt forskjellige komiteer med håndplukkede forskere. Alle med avvikende syn utelukkes fra statlige råd og utvalg, og yrkesforbud fungerer i praksis innen forskning, undervisning og offentlige organer innen helse og omsorg. Politikere flest velger å stole på ”ekspertene” til tross for at de representerer en selektert gruppe som i praksis er lukket for alternative synspunkter.

Er Statens legemiddelverk faglig uavhengig?

De økonomiske rammene for Statens legemiddelverk (SLV) fastsettes av Stortingets årlige budsjettvedtak, sist formidlet i brev fra HOD per 01.2015. Her henviser departementet til statsbudsjettets ”bevilgning” til SLV på totalt 240 millioner. Til dekning av SLV regner HOD med 123 millioner, hvorav vel 105 millioner er innkrevde registreringsgebyrer som farmasøytisk industri betaler for å behandle søknader om markedsføringstillatelse og vurdering av klinisk utprøving av deres medikamenter. Hovedinntekten til SLV skriver med andre ord seg fra farmasøytisk industri – altså bukken som passer havresekken.

To store inntektsposter er innkrevde omsetningsavgifter på legemidler (73 millioner) og legemiddelkontrollavgifter (vel 75 millioner). I tillegg til dette tildeles SLV vel 58 millioner til apotekene (9 mill.), fraktrefusjon legemidler (18 mill.) og tilskudd til produsentuavhengig legemiddelinformasjon (RELIS; relis.no) på 30 millioner.

Så vidt jeg kan forstå, er kontantstrømmen til SLV i 2015 på nesten 335 millioner kroner, hvorav 276 millioner representerer innkrevde diverse gebyrer og avgifter i tillegg til moms.

Uavhengig legemiddelinformasjon?

Man kan søke etter vitaminer på databasen (http://www.relis.no/database) til det såkalte uavhengige organet RELIS og får i alt 470 treff. Jeg fikk ingen treff på søkeordene vitaminterapi eller ortomolekylær medisin. Dette indikerer at RELIS ikke er oppdatert på dette fagområdet, noe som ikke er merkelig, tatt i betraktning at medisinstudenter og andre helseprofesjoner ikke lærer noe som helst innen faget. Det offentlige mangler følgelig ekspertise på en viktig del av det medisinske arsenalet som står til rådighet ved sykdom.

Tradisjoner i lukkethet

I Norge foreligger lange tradisjoner i å monopolisere kunnskaper og å reservere salg av ”legemidler” til noen få utvalgte personer og institusjoner. Allerede i 1595 utstedte dansk-norske kong Kristian IV den første apotekbevillingen i Norge til tyskeren Nicholaus de Freund. Norge-Danmark fikk sin første Apoteklov i 1672, da det ble opprettet fire nye apoteker i Norge. Apotekprivilegiene i Bergen og Kristiansand innebar fritak for skatter og avgifter, samt rett til salg av brennevin og vin.

Apotekmonopoler ble en lukrativ virksomhet for de som var heldige nok til å sikre seg bevilling. Salg av alle naturmidler ble gradvis mer restriktivt. Det går en linje fra den gangen fram til i dag, hvor syntetiske patentmedisiner ikke bare gis forrang framfor naturmidler, men hvor det ikke en gang er tillatt å dokumentere at vitaminer, mineraler eller andre naturmidler har noen som helst medisinske virkninger uten å bli straffet med krav om at de må registreres som legemidler før de tillates i salg – via apotek. Dette er en så kostbar og omstendelig prosedyre at det ikke er mulig for små importører av naturmidler å gjennomføre. Dess-uten får de ingen patentbeskyttelse ved å gå i bresjen.

Korrupsjon?

Det er godt dokumentert, blant annet i en rekke artikler og bøker av leger og medisinske forskere, at farmasøytisk industri med sine milliarder dollar i netto overskudd, har bestukket politikere, forskere og journalister. De har holdt tilbake negative resultater fra forskning og fungerer ifølge den danske forskeren, legen Peter C. Gøtzsche (f. 1949), mer som en del av mafiaen enn alminnelig, ærlig næringsvirksomhet. De som er skeptiske til en slik påstand, bør lese hans veldokumenterte bok Deadly medicines and organised crime (Dødelige medisiner og organisert kriminalitet), med undertittelen How big pharma has corrupted healthcare (Hvordan store farmasiselskaper har korrumpert medisinsk behandling) fra 2013.7

Det er velkjent at ansatte i SLV kan ha hatt en tidligere karriere innen farmasøytisk industri, Helsedirektoratet og omvendt. Vi kjenner ikke til at det samme er tilfellet med tidligere ansatte innen helsekostbransjen. En slik ensidig ”svingdørspolitikk” gjør at ansatte som skal overvåke farmasøytisk industri og naturmidler, ikke er objektive og bevisst eller ubevisst fremmer farmasøytiske ”legemidler” på bekostning av kosttilskudd.

De samme skjevhetene gjelder sammensetningen av ulike ”ekspertkomiteer” og politiske utvalg. Medlemmene er gjerne håndplukket fordi de følger ”den rette lære”, det vil si at de følger ”majoritetssynspunktene”. I praksis betyr dette at helsevesenet favoriserer farmasøytisk storindustri på bekostning av mindre aktører som selger nyttige kosttilskudd fordi førstnevnte kan tilby forskningsmidler og har en infrastruktur med profesjonell, gjerne gratis formidling i form av kurs, etterutdanning og materiell. Slike muligheter har ikke helsekostimportører, som både mangler helseprofesjonelle i sine rekker og ikke har store nok midler verken til å sette i gang egen forskning eller til å finansiere forskning på sykehus.

Årsaken til at leger og annet helsepersonell får et skjevt bilde av virkeligheten, er følgelig mangelen på alternativer, ikke ondskap eller konspirasjon.

Patenter versus fri konkurranse

En viktig mekanisme som reduserer fortjenesten av kosttilskudd, er at naturmidler ikke kan patenteres, slik at de seg imellom konkurrerer tilsvarende det som skjer på markedet for egg – konkurransen er fri og uten mulighet til å drive monopolistisk prispolitikk. Det betyr at de har små muligheter til å tjene så mye at de er økonomisk i stand til å korrumpere myndigheter og helsearbeidere. Det er derfor ikke så merkelig at store, kontrollerte kliniske studier som utføres ved norske universitetssykehus, finansieres av farmasøytisk industri, men aldri av små aktører innen helsekost.

SLVs forsøk på å begrense folks muligheter til å kjøpe helbredende, naturlige og ikke-patenterte kosttilskudd fra utlandet føyer seg inn i et mønster som forsterker inntrykket av et korrupt helsevesen – så vidt vi vet ikke i form av konvolutter med penger som sirkulerer eller betaling for å underskrive på ”vitenskapelige” artikler utført av farmasøytisk industri, men i form av en tankegang som utestenger naturmidler fra forskning og fritt salg.

Dessverre administrerers denne situasjonen av en regjering som bedyrer at den ønsker å øke valgfriheten til folk flest, inkludert fritt å kunne velge mellom ulike helsestrategier. Dette blir i praksis umulig så lenge myndighetene ikke informerer om ulike alternativer, enten fordi de ikke kjenner til dem eller fordi de har avgjort at de ikke kan underbygges med forskning som oppfyller de kriteriene de stiller til dette.

Myndighetene har nå en mulighet til å vise at en blåblå politikk innebærer økt frihet til valg av ufarlige kosttilskudd etter mønster av USA, som på mange andre områder framstår som et ideal og er vår nære allierte i militære spørsmål. Fortsatt engasjement kan forventes og er nødvendig for å gi politikerne tilstrekkelig støtte til de tør å avvikle et foreldet regime hvor håndplukkete ”eksperter” innskrenker folks rettmessige, frie helsevalg.

Kilder:

1.  http://legemiddelverket.no/Import_og_salg/Import-privatpersoner/Sider/Regelverk-for-privatimport-av-legemidler.aspx

2.  Gaarder J. Fritt fram for vitaminimport. Dagbladet 16.11.2015; http://www.dagbladet.no/2015/11/16/nyheter/kosttilskudd/vitaminer/import/41983983/

3.  https://ods.od.nih.gov/About/DSHEA_Wording.aspx

4.  https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1992-12-04-132#KAPITTEL_3

5.  https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-05-20-755

6.  Ames BN, Elson-Schwab I, Silver EA. High-dose vitamin therapy stimulates variant enzymes with decreased coenzyme binding affinity (increased Km): relevance to genetic disease and p olymorphisms. American Journal of Clinical Nutrition 2002; 75: 616–56. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/11916749

7.  Gøtzsche PC. Dødelig medisin og organisert kriminalitet. Oslo: Abstrakt forlag, 2013 (norsk utgivelse, dansk tekst). (Engelsk versjon: Deadly medicines and organised crime. London: Radcliffe Publishing, 2013).

You may also like
Jevninger
Frankrike forbyr mobiltelefoner på skolen
Trådløse nettverk? Ikke i skoler og barne- hager på Kypros
Oppdatering om stråling fra andre land

Legg igjen et svar