Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2015 > Er natron et unikt helbredelsesmiddel?

Er natron et unikt helbredelsesmiddel?

Boka Sodium bicarbonate er ifølge Mark Sircus den første medisinske oversikten over bruken av natrium bikarbonat (natron; bestanddel i bakepulver) i medisinens historie. Han mener dette stoffet er den mest effektive medisinen som finnes.

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock


Om boka

Forfatter: Mark Sircus
Tittel: Sodium bicarbonate: Nature’s unique first aid remedy
Forlag: Square One Publishers
Utgivelsesår: 2014
ISBN: 978-0-7570-0394-3
Pris: kr 199 (platekompaniet.no), 104 (tanum.no), 124 (adlibris.com), 150 (bokkilden.no)

Natrium bikarbonat fungerer åreutvidende, bedrer blodflyten, bidrar til økt frigivelse av oksygen fra hemoglobin og sørger for at det kommer mer oksygen til kapillærer og celler. Bikarbonat har også sterke antiinflammatoriske effekter (motvirker betennelser) og hjelper til med avgiftning og nøytralisering av alle slags giftige stoffer og stråling. Stoffet gir en øyeblikkelig økning i pH (mer basisk), inkludert i blodet, og dette er med på å motvirke mikroorganismer i blodet. Bikarbonat motvirker også effektivt sopp. Sure tilstander er typisk for en rekke sykdommer, inkludert kreft, og bikarbonat motvirker derfor dette. Dessuten brukes natron av enkelte idrettsutøvere fordi det nøytraliserer melkesyre og dermed kan ha en viss prestasjonsøkende effekt under maksimal anaerob belastning.1

Sammen med magnesium, jod og selen er bikarbonat noe Sircus mener vi alle regelmessig bør få i oss gjennom livsløpet. Hvis all annen behandling feiler, mener han at bikarbonat kan være løsningen, i det minste noe man bør forsøke. Det ideelle ville vært å ta bikarbonat bundet til magnesium, men det er binding til natrium som er billig, lett tilgjengelig og i utbredt bruk og som boka hovedsakelig handler om.

Annonse:

Sircus er amerikansk lege med utdanning i akupunktur og orientalsk medisin. Han er opptatt av helhetlige tilnærminger til medisin, har skrevet en rekke artikler og flere bøker, inkludert Transdermal magnesium therapy.2

Boka består av 199 sider fordelt på innledning, 19 kapitler, konklusjon, ressurser/adresser som er nyttige i Sircus’ helhetlige tilnærming til medisin, kapittelvis sluttnoteliste og stikkordregister. Den inneholder noen få svart-hvitt-figurer og enkelte pasienthistorier i rammer. Sircus oppsummerer både erfaringer til ulike leger og behandlere og vitenskapelig litteratur. Teksten flyter godt og er relativt lettlest, selv om enkelte kan få problemer med de kjemiske likningene som er avgjørende for å forklare bikarbonatets kjemi. Men dette kan man enkelt hoppe over, essensen står i teksten.

Boka inneholder en rekke påstander og opplysninger jeg ikke kan vurdere holdbarheten av, og ”sidetemaer” som strengt tatt ikke har noe å si for holdbarheten av hovedargumentet. Uansett passer bokas hovedargument med kunnskap og teorier jeg gjennom mange år har lest andre steder og som mange mener er riktig: De fleste sykdomstilstander er preget av inflammasjon (betennelsesreaksjoner), syreopphopning i deler av kroppen og lav cellespenning i syke vev. En ”sur” kropp er utsatt for oksidasjon, mens en frisk kropp kjennetegnes av å være lett basisk, hvilke vil si at den har elektron-overskudd – den er følgelig ”redusert”. Alt som kan motvirke surhet og tilføre elektroner, vil på ulike måter bidra til god helse.

Bikarbonat er en ”elektrondonor” som motvirker disse sykdomsprosessene, og Sircus påpeker at bikarbonat vil fungere sammen med fornuftig kosthold (bl.a. reduksjon av inntaket av sukker, noe som også vil motvirke surhet), inntak av kosttilskudd (antioksidanter), mosjon, god pusteteknikk og røykekutt. For en alvorlig sykdom som kreft anbefaler han å kombinere bikarbonat med annen behandling, ikke å bruke det som eneste terapi. Imidlertid er han tydelig på at man gjerne kan ta bikarbonat dersom man har kreft eller andre sykdommer og tilstander. De fleste biokjemiske omdanningene på cellenivå skjer ved hjelp av elektronoverføringer, og en optimal pH i blodet på omkring 7,42 er avgjørende for at kroppen skal fungere godt.

Dette er dessverre nok ei bok med en ”alternativ” vinkling til et medisinsk tema som er dårlig formalisert. Blant annet forekommer en rekke identiske avsnitt to ganger, en rekke studier og personer nevnes i hovedteksten uten å være nevnt i notelista bak i boka, og denne lista er heller ikke basert på en konsekvent gjennomført mal. Slike slurvefeil er synd, da en konsulent lett kunne ha hjulpet forfatteren til å rydde dem unna.

Det viktigste problemet er imidlertid at manglende formalisering kan gjøre at ledende fagfolk ikke tar boka på alvor. Dette er synd all tid dens hovedbudskap både er interessant, viktig og ikke minst testbart. Dersom bikarbonat er så effektivt som forfatteren påstår, vil det være en medisinsk sensasjon. Argumentene i boka gjør meg åpen for at dette kan være tilfellet. Det finnes nok av andre eksempler på at hovedsporet i medisinen lenge overser eller til og med aktivt motarbeider bruken av billige, virksomme og ikke-patenterbare stoffer. Det er på høy tid at uavhengige medisinske forskere tar tak i og avklarer om bikarbonat er så effektivt som Sircus skriver, siden mange ”alternative” behandlere lenge har påstått det ved siden av at en rekke pasienter sverger til eller er blitt hjulpet eller helbredet av det. Videre er det viktig å finne ut om bikarbonat eventuelt fungerer på måten forfatteren trekker fram eller påstår.

Inntil vi har denne forskningen på bordet er det fritt fram for oss alle selv å teste effekten av bikarbonat på ulike typer plager vi måtte ha. Det er stor forskjell på å sette bikarbonat intravenøst ved alvorlig sykdom og å ta en oral løsning mot en lettere plage eller som generell støtte ved ulike sykdomsprosesser. Dosering og framgangsmåte står i boka. Det er uansett flott å få samlet fagstoffet på den måten Sircus har gjort.

Kilder:

1.  Hallstensen K. Bikarbonat som treningshjelp. VOF 2012; 3 (6): 84-9.

2.  Sircus M. Transdermal magnesium therapy. Chandler, AZ: Phaelos Books, 2007.

You may also like
Frukt bidrar til fedme- epidemien
Hvordan vi puster og går er viktig for helsa
Kraften i åtte personers fokuserte tanker
Nyrene – vår viktigste saltregulator

Legg igjen et svar

Bitnami