Kvalitetsvarer // Fri frakt over kr. 1200,- // Rask levering på lagerførte varer

Er oppdrettslaks like sunn som vill laks?

Norge er verdens største produsent av oppdrettslaks,og myndighetene oppfordrer alle til å spise mer feit fisk. Imidlertid er kvaliteten på slik laks annerledes enn på vill laks fordi kommersielle oppdrettsanlegg bruker fôr som laksen evolusjonært sett ikke er tilpasset. Dr.med. Morten Bryn, spesialist i indremedisin og hjertesykdommer, har en kritisk holdning til dagens oppdrettsmetoder blant annet fordi fettsyresammensetninga er endret i ugunstig retning.

Tekst Morten Bryhn     Foto Shutterstock

[gdlr_box_icon icon=”none” title=”Kronikk”]I denne spalta publiserer vi kronikker med faglig tyngde. Indremedisiner og hjertespesialist Morten Bryhn har lang fartstid fra flere virksomheter som arbeider med omega-3-forskning og -produkter.[/gdlr_box_icon]

Laks er blitt sunn og rimelig hverdagsmat, proppfull av viktige omega-3-fettsyrer takket være oppdrettsindu-strien. Circa 70 prosent av kostnaden for å produsere fisken går til fôret, nemlig fôrpellets. Disse må inneholde flerumettete fettsyrer for at laksen ikke skal bli syk og for at vi skal få et produkt med høyt innehold av helsebringende omega-3-fettsyrer. Fiskeolja som laksen fôres med, har i alle år kommet fra det industrielle ansjosfisket i Sør-Amerika. Men i konkurranse med kosttilskudds- og legemiddelsindustrien som behøver den samme olja til sine omega-3 produkter, har pelletsprodusenter og oppdrettsindustrien måttet slite med stadig høyere kostnader til laksefôr. I tillegg til dette er indu-strifisket i Sør-Amerika dårligere enn på mange år. Derfor har man begynt å bruke vegetabilske oljer i stedet for fiskeolje for produksjon av laksepellets. Laksen blir, akkurat som mennesker, til det den spiser, så hvordan går det da med kvaliteten? Blir laksen like sunn som andre omega-3-holdige fiskeslag?

Laks på planteoljer

Nylig publiserte en forskergruppe fra Universitetet i Bergen i samarbeid med Universitetet i København en studie av de biologiske effektene på forsøksdyr av oppdrettslaks som hadde fått forskjellig typer fôr:1 Pellets med soyaolje, rapsolje eller olivenolje. Forsøksdyra ble delt inn i tre grupper hvor hver ble fôret med en av de tre forskjellige sortene laks. Da man analyserte blodprøver fra dyra, så man at de som hadde fått laks fôret med vegetabilske oljer, var i ferd med å utvikle type 2-diabetes. Dette var særlig tydelig hos dem som hadde fått laks matet med soyaolje. I tillegg fikk disse dyra fettlever, noe som er vanlig hos mennesker med overvekt og diabetes.

Analyserer av fettinnholdet i fiskekjøttet viser tydelig effekten av de forskjellige fôringsmetodene: Fisk som har fått det den er tilpasset å spise, nemlig mat som inneholder marine omega-3-fettsyrer, har høye konsentrasjoner av nettopp disse fettsyrene, mens fisk matet med vegetabilske oljer og soyaprotein, har lite omega-3-fett. Dessuten øker konsentrasjonen av de vegetabilske fettsyrene i omega-6-serien, og disse er det normalt lite av i villaks.

I forsøket fra Bergen/København hadde dette fettsyremønsteret forplantet seg til forsøksdyra. Istedenfor å øke vevskonsentrasjon av omega-3-fettsyrer, hadde dyra fått høyere verdier av vegetabilske omega-6-fettsyrer, og forholdet mellom disse to fettsyrene hadde endret seg markant i feil retning. Dyra var nå i ferd med å få sykdommen som blir mer og mer vanlig i verden, nemlig diabetes type 2, som hos mennesker i hovedsak forårsakes av overvekt og for lite mosjon. Dette er veldig dårlige nyheter for den moderne oppdrettslaksen og vi som spiser den.

For mye omega-6-fettsyrer

Statlige kostholdseksperter anbefaler oss å øke inntaket av fisk i tillegg til frukt og grønnsaker for å forebygge type 2-diabetes og andre livsstilssykdommer. Omega-3-fettsyrer fra fisk kan vi ikke danne selv, men de har en rekke viktige funksjoner i menneskekroppen. I likhet med laks må mennesker få disse fra maten vi spiser. Omega-6-fettsyrer har andre funksjoner, og vi behøver også disse. Men vi er evolusjonært tilpasset et forhold mellom omega-6- og omega-3-fettsyrer på omtrent 1-3:1. Et slik ideelt forhold var det kanskje tidlig i menneskets evolusjon.

Samtidig med at kostholds-ekspertene på 60-tallet advarte mot kombinasjonen av et stillesittende liv og et kosthold rikt på mettet fett, begynte matvareprodusentene å bruke vegetabilske oljer i sine produkter isteden for mettet fett. Soya- og solsikkeolje var billige å produsere, harsknet ikke så lett som omega-3-fettsyrer og holdt seg derfor luktfrie lenger, noe som gjorde dem egnet for tilsetning i matvarer. Nå 50 år seinere oversvømmes matvarekjedene av produkter som inneholder nesten bare omega-6-fettsyrer. Samtidig har inntaket av sjømat gått ned i de fleste land. Dette har fullstendig forrykket forholdet mellom omega-6- og omega-3-fettsyrer. I Norden ligger ikke forholdet lengre omkring idealen, men helt opp mot 15:1. I noen land som for eksempel Israel er det enda verre. Vi spiser mindre mettet fett enn tidligere, men det endrede forholdet mellom omega-6- og omega-3-fettsyrer er faktisk det mest dramatiske som har skjedd i kostholdet vårt. Kan vi bli syke av det?

Betennelse som fellesfaktor

De flerumettede omega-6- og omega-3-fettsyrene er utgangsstoffer for produksjon av en rekke kjemiske stoffer som styrer mange viktige kroppsfunksjoner: Tonus i glatt muskulatur og dermed blodtrykket, kraften i livmors muskulatur, evnen til å danne blodpropper for å stoppe blødning, men særlig evnen til å påvirke immunsystemet. Omega-6-fettsyrer blir til betennelsesøkende stoffer, mens omega-3-fettsyrer bremser immunaktiviteten. Betennelse eller inflammasjon er blitt meget vanlig og kan føre til en rekke sykdommer. Faktisk kan man tilbakeføre en stillferdig, men like fullt kronisk betennelse, til en lang rekke sykdommer som åreforkalkning (arteriosklerose) og dermed hjerteinfarkt og hjerneslag, Alzheimers sykdom, aldersblindhet (makuladegenerasjon) og type 2-diabetes. Selv ved psykiatrisk sykdom som depresjon og psykoser kan man måle forhøyede verdier i blodet av betennelsesstoffer.2 Betennelsen lever i oss i årevis uten at vi merker det, men likevel blir vi langsomt sykere. En rekke studier har vist at et jevnlig inntak av sjømat og omega-3-fettsyrer kan forhindre hjerteinfarkt og slag, Alzheimers sykdom, aldersblindhet og psykisk sykdom, kanskje fordi disse fettsyrene motvirker betennelse.3 Den moderne, ”vegetabilske” oppdrettslaksen har ikke de samme positive effektene som den hadde tidligere, da den fikk det fôret den skal ha. En norsk studie på pasienter med risikofaktorer for sykdom i hjertets kransarterier, viste at de som fikk laks med optimalt innhold av omega-3-fettsyrer, fikk positive effekter på blodverdiene, mens de som hadde fått den moderne laksen, ikke fikk de samme positive effektene.4 Dette bekrefter mistanken om at ikke bare forsøksdyr, men også mennesker, kan ta skade av ”vegetabilsk” laks.

Bør vi spise mer oppdrettslaks?

Om våre matvarehyller allerede nå bugner av produkter som inneholder planteoljer, er det da fornuftig at vi spiser mer og mer oppdrettslaks med lite innhold av omega-3-fettsyrer? Vet oppdrettsnæringen hva de holder på med, eller er de bare opptatt av profitt?

Oppdrettsindustrien omsetter for mer enn 30 milliarder kroner, og norsk laks eksporteres til et stort antall land over hele verden. Laks er blitt billigmat for folk flest, og vi har overført troen på de gode effektene av vill fisk til oppdrettsfisk. Men oppdrettsfisken blir hva den spiser, og det er dårlig nytt for oss konsumenter.

Vill-laksen inneholder i underkant av 20 prosent omega-3 fettsyrer. Den moderne oppdrettslaksen er nå nede i under 10 prosent. Den blir slått av feite villfiskeslag som makrell, ål og til og med sild, som ikke regnes som en viktig kilde til omega-3-fettsyrer.5 Vi har lært oss at de feite fiskeslagene er best for oss, men fisken inneholder to typer fett: Selve oljen i fisken, men også en annen type fett som kalles fosfolipider og som befinner seg i celleveggene. Skalldyr har mye av denne sorten, og forskning på krillolje har vist at omega-3-fettsyrer fra fosfolipider tas opp vel så effektivt som fra fiskefett. Dette betyr at de magre fiskene i tillegg til reker og andre skalldyr faktisk kan være gode omega-3-kilder, da også fiskekjøttet inneholder fosfolipider.

Mulig å ale opp sunnere laks

Tida er inne til å revurdere vår kunnskap om hva slags fisk som er sunnest. Den moderne, ”vegetabilske” laksen skårer dårlig i sammenlikning med for eksempel makrellen. Selv de magre torskefiskene har faktisk omega-3-fettsyrer gjemt i celleveggene og blir dermed også en viktig kilde til helse. I en studie fra Storbritannia, der folk spiser mye torskefisk, viste det seg at dette kostholdet beskyttet mot utvikling av Alzheimers sykdom.6

Hva bør oppdrettsindustrien gjøre? Den er helt klart på feil spor når den øker sin lønnsomhet ved å lyve for konsumentene om at den moderne laksen er full av omega-3-fettsyrer og derfor er like helsebringende for oss som før, nå som omega-3-innholdet er halvert. Industrien må tilbake til de opprinnelige fôrmetodene med bruk av fiskepellets som er anriket med fiskeolje. Oppdrettslaksen vil da bli dyrere, men dette er en liten pris å betale om den kan bidra til å forebygge vanlige folkesykdommer.

Dette er besk medisin for en stor, norsk industri. Men vår helse får man ikke gamble med. Istedenfor å argumentere imot ville det vært bedre om industrien tok dette til etterretning og forbedret kvaliteten på oppdrettslaksen til beste for folkehelsa. Industrien og myndighetene burde også bruke resurser på å dokumentere hvor bra en frisk oppdrettslaks er og sammenlikne denne med laks fra oppdrettere som jukser. Det finnes veldig gode forskningsmiljøer i Norge som kunne påta seg en slik dokumentasjonsoppgave. Laks fra oppdrett har potensial til å bli en funksjonell, sunn matvare og ikke en form for søppelmat som i dag kriger mot frossenpizza og lasagne i pris. 

[gdlr_box_icon icon=”none” title=”Vitenskapelig rådgiver”]Morten Bryhn (f. 1946) er utdannet lege fra Universitetet i München (1972) og ble seinere spesialist i indremedisin (1980) og hjertemedisin (1985). I 1986 tok han en medisinsk doktorgrad ved Universitetet i Lund, Sverige. Han har vært forskningsdirektør for Norsk Hydros satsning på omega-3-fettsyrer i form av legemidler og kosttilskudd. Virksomheten ble senere skilt ut i selskapene Pronova BioPharma og EPAX. Bryhn har skrevet et stort antall populærvitenskapelige artikler om omega-3-fettsyrer og holdt en rekke presentasjoner på internasjonale kongresser. For tida jobber han som vitenskapelig rådgiver i Silentia AS, og kan kontaktes på e-post mbryhn@silentia.as[/gdlr_box_icon]

Kilder:

1. Midtbø LK, Ibrahim MM, Myrmel LS mfl. Intake of farmed Atlantic salmon fed soybean oil increases insulin resistance and hepatic lipid accumulation in mice. PLoS One 2013; 8 (1): e53094. http://www.plosone.org/article/info:doi/10.1371/journal.pone.0053094

2. Kiecolt-Glacer JK, Gouin JP, Hantsoo L. Close relationships, inflammation, and health. Neuroscience & Biobehavioral Reviews 2010; 35: 33-8. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19751761

3. Simopoulos AS. Omega-3 fatty acids in health and disease and in growth and development. American Journal of Clinical Nutrition 1991; 54: 438-63. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/1908631

4. Seierstad SL, Seljeflot I, Johansen O, mfl. Dietary intake of differently fed salmon; the influence on markers of human atherosclerosis. European Journal of Clinical Investigation 2005; 35: 52-9. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15638820

5. Strobel C, Jahreis G, Kuhnt K. Survey of n-3 and n-6 polyunsaturated fatty acids in fish and fish products. Lipids in Health and Disease 2012; 11: 144. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3543232/

6. Dangour AD, Allen E, Elbourne E mfl. Fish consumption and cognitive function among older people in the UK: baseline data from the OPAL Study. Journal of Nutrition, Health and Aging 2009; 13: 198-202. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19262951

Del gjerne med dine venner

fisk, Laks, omega-3-fettsyrer, oppdrettslaks

0
    0
    Din handlekurv
    Din handlekurv er tomTilbake til butikken