Skip to main content

Er sittestillingen på do årsaken til sykdommer i mage og tarm?

De siste tiåra har myndighetene i vestlige land anbefalt økt fiberinntak for å motvirke mage- og tarmsykdommer. Imidlertid skyldes trolig noe helt annet utbredelsen av slike sykdommer. Alle dyr vet i hvilken stilling kroppen bør være når de kvitter seg med avføring, i motsetning til mennesker særlig i vestlige land. Etter oppfinnelsen av vanntoalettet i England midt på 1800-tallet gikk folk bort fra den urgamle hukstillingen, og etter noen tiår satt nesten alle på ”troner” slik kongelige til da var alene om. Etter noen tiår fikk stadig flere nye sykdommer og plager i mage og tarm, og fiberhypotesen kom til unnsetning.

Tekst Dag Viljen Poleszynski     Foto Shutterstock

Helsemagasinet er opptatt av sykdomsårsaker og har fått ny innsikt i den mest sannsynlige årsaken til mage- og tarmproblemer. Vår interesse ble først vekket av Sjarmen med tarmen1 av den tyske legen Giula Enders, som i 2015 fikk stor oppmerksomhet og er lansert i 30 land2 (se egen omtale). Enders argumenterte for bruk av en skammel under føttene, slik at endetarmen slapper av og gjør det lettere å komme på do.

I vår oppdaget jeg en forfatter som var lenge før Enders og enda grundigere hadde studert konsekvensene av vår sittestilling på do: Jonathan Isbit. Da Isbit var 20 år (1970) gammel, leste han en bok om yoga hvor ”den mest naturlige og helsefremmende måten for å utføre sine kroppslige funksjoner” ble illustrert. Isbit tok umiddelbart lærdom av dette og begynte å sitte på huk når han gikk på do og fortsatte med det. Nesten 30 år seinere fant han tida moden til å dele sine erfaringer, og resultatet ble Nature knows best3 og nettsida NaturesPlatform.com. Det etterfølgende er hentet fra Isbits bok der ikke annet er angitt.

Vannklosettets historie

Det første spyletoalettet ble oppfunnet i 1596 av Sir John Harington (1560–1612),4 den eksentriske gudsønnen til Elisabeth I (1533–1603), dronning av England og Irland. Dette  ventilklosettet krevet masse vann, var komplisert og dyrt for sin tid og ble derfor erstattet av lukkede potter som ble tømt i nærmeste elv eller innsjø. Påfølgende oppfinnelser ble heller ikke tatt i allmenn bruk, og ”toalettenes gullalder” kom først etter en rapport av Sir Edwin Chadwick (1801–90) om sanitærforholdene til arbeiderklassen i Storbritannia i 1842.

Den som feilaktig har fått æren for oppfinnelsen av vannklosettet (WC), het betegnende nok Thomas Crapper5 (1836–1910). Han startet rørleggerforretning i 1861, og i 1863 oppfant han et sete som kunne kombineres med WC. I 1872 oppfant han et system for å spare på vannet ved at det flommet oppover, og i 1875 ble det første spyletoalettet oppfunnet av Daniel Bostel. En offentlig helselov ble i 1875 fremmet av statsminister Benjamin Disraeli6 (1804–81). Den  krevde at ”Enhver lokal myndighet skal sørge for at alle avløp, vannklosetter, jordklosetter, doer, askehull og cellebassenger innen deres distrikt skal konstrueres og vedlikeholdes slik at de ikke er til sjenanse eller helseskadelige”. Ikke lenge etter ble de første keramiske toalettene lansert, og vannklosetter ble snart allemannseie.

LES OGSÅ  Tarmhelse og sykdom

Før og etter vannklosettene

Inntil for 150 år siden satt nær alle på huk når de gikk på do; bare kongelige og handikappede brukte ”toaletter” i form av stoler med hull i setet. Da innlagt vann og kloakkanlegg ble utbygd i England mot slutten av 1800-tallet, ble ”troneliknende” vannklosett ansett som en ”hygienisk” metode for å føre urin og avføring ut av folks boliger. Rørleggerne og konstruktørene som lagde de første vannklosettene, manglet kunnskaper om menneskets fysiologi og trodde at de forbedret folks liv. Om ikke annet ble hygienen bedre og smittefaren fra avføringsbakterier sterkt redusert.

Den nye oppfinnelsen symboliserte ”framskrittet” og ”kreativiteten” til den overlegne, vestlige sivilisasjonen, og indikerte at moderne mennesker kunne ”forbedre” naturen og overgå ”primitive” kulturer hvor folk satt på huk når de gjorde sitt fornødne. ”Den hvite manns byrde” representerte en nedsettende viktoriansk holdning til andre raser og kulturer. Problemet var bare at menneskets tykk- og endetarm er utformet slik at de ikke lett kan tømmes fullstendig når man sitter som på en stol, siden man da må trykke og streve for å tømme tarmen.

Ikke alle var like begeistret for de nye toalettene, og det berømte varehuset Harrods i London solgte skamler som løftet føttene i forsøk på å imitere naturlig hukstilling. I dag markedsføres en rekke slike ”toalettmøbler” via internett. Disse kan imidlertid ikke fullt kompensere for vår  unaturlige sittestilling på do (se nedenfor).

Siden de nye toalettene representerte ”keiserens nye klær”, ble de raskt utbredt i det britiske imperiet, og snart etterfulgt av resten av Vest-Europa, Australia og Nord-Amerika. For 150 år siden kunne ingen forutse hvordan ”keiserens nye trone” kom til å påvirke befolkningenes helsetilstand. Følgene skulle imidlertid vise seg å bli dramatiske, noe israelske forskere dokumenterte for snart 40 år siden:7

”Forekomsten av tarmsykdommer (hemorroider, appendicitt, polypper, ulcerøs kolitt, irritabel tykktarm, divertikulose and tykktarmskreft) er den samme for sørafrikanske hvite og i befolkningen til velstående, vestlige land. Blant sørafrikanske landsbyboere med tradisjonell livsstil er forekomsten av disse sykdommene svært uvanlig eller nesten ukjent.”

Fordeler med hukstilling

Izbit gjennomgår i detalj sju fordeler forbundet med å sitte på huk når man går på do:

● Man tømmer seg raskere, lettere og mer fullstendig. Dermed unngår man at avføring blir liggende igjen i tarmen, en viktig årsak til tykk-
tarmskreft, appendicitt (betennelse i appendiks) og inflammatorisk tarmsykdom.

● Hukstilling beskytter nervene som kontrollerer prostata, blæra og livmora fra å bli strukket og ødelagt.

● Man slapper av musklene i rektum og under livmor, og som normalt stenger rektum for å motvirke lekkasje.

● Man forsegler effektivt ventilen som skiller nedre del av tynntarmen (ileum) fra tykktarmen. Når man sitter vanlig, er denne ventilen åpen og kan lekke når man går på do, slik at tynntarmen blir forurenset av avføring som flyter i feil retning.

● Ved hukstilling støtter lårene tykktarmen og motvirker at man må trykke for å få ut avføringa. Et kronisk press mens man sitter på do kan forårsake brokk, utposninger på tykktarmen (divertikulose) og prolaps i nedre organer i hofteregionen (bekkenet).

LES OGSÅ  10 myter om mat

● Kliniske studier har vist at hukstilling effektivt motvirker hemorroider.

● Gravide som sitter på huk, unngår trykk på livmora når de går på do. Ved å sitte på huk hver dag kan de forberede seg på en naturlig fødsel.

Boka gjennomgår en rekke studier som dokumenterer nevnte påstander. Særlig interessant er å lese om bakgrunnen for fiberhypotesen, som postulerte at fibermangel i vestlig kosthold var en hovedårsak til mage- og tarmproblemer. Den er basert på en mangelfull teori, men ble likevel raskt populær. Blant annet krevde den ikke strukturelle endringer, men ga tvert imot et økt marked for ulike fibertilskudd. Vi skal se nærmere på opprinnelsen til denne hypotesen og hvordan den ble en etablert ”sannhet”.

Fiberhypotesen – et blindspor?

Mye av oppmerksomheten omkring ”fiberhypotesen” skyldes den kana-diske ernæringsprofessoren, biokjemikeren Norman J. Temple, PhD8,9 (1921–2006), og den verdenskjente, britiske legen Denis Parsons Burkitt10 (1911–1993). Mens Burkitt studerte sykdom og ernæring i Afrika, oppdaget han det som i dag er kjent som Burkitts lymfom. Han fant også at afrikaneres avføring var mer voluminøs enn britenes og at en rekke sykdommer i mage og tarm var lite utbredt på landsbygda. Dette la grunnlag for hans konklusjon om at fibermangel i kosten var årsaken til mage- og tarmsykdommer i vestlige land. Sammen med Temple redigerte han i 1994 en 453 siders ”murstein” om det de mente var årsaken til en rekke ”vestlige sykdommer” og hvordan de kan unngås og reverseres ved hjelp av endret kosthold.11 I forordet peker den verdenskjente epidemiologen Sir Richard Doll (1912–2005) på ”overskuddet på kalorier, den store andelen fra mettet fett og sukker, og mangelen på kostfiber” i kostholdet som viktige sykdomsårsaker.

”Fiberhypotesen” ble grepet begjærlig av myndighetene og kornindustrien, som snart kunne markedsføre fibertilskudd som medisin og antidot mot mage- og tarmsykdommer. Svært få la imidlertid merke til at boka til Burkitt og Temple også nevnte9:194,12 at ”Å sitte på huk er den ”naturlige” stillingen, og folk trykker mindre når de sitter på huk enn når de sitter for å tømme seg”, samt at ”Forstoppelse er viktig ikke bare fordi det er utbredt og ubehagelig, men også fordi det kan være en risikofaktor for divertikulose [utposninger i tykktarmen, red. anm.], tykktarmskreft og trolig endetarmproblemer (hemorroider og rifter), muligens også brystkreft”. Boka viser til et bokkapittel av Denis J. Burkitt som nevner at ”langvarig trykk under avføring hemmer returen av blod fra beina og fører til utvidelse av venene og dermed til utposninger på venene og dyp venetrombose”.13

Det har gått de fleste hus forbi at Burkitt sterkt anbefalte bruk av hukstilling ved avføring for blant annet å motvirke utposninger på tarmen (divertikulose) og lyskebrokk (hiatus hernia).14 Vi kan ikke se at betydningen av sittestillingen for alle sykdommene som fibermangel har fått skylda for, noe sted er omtalt av norske myndigheter, som anbefaler at ”kosten bør inneholde 25–35 g fiber per dag” hos voksne, og at ”Fra skolealder til ungdomstiden bør inntaket av kostfiber øke gradvis til anbefalt nivå for voksne”.15 Dette skal kunne ”redusere risiko for hjerte- og karsykdommer, kreft i tykk- og endetarm og type 2-diabetes.” Anbefalte kilder er ”grove kornprodukter, bønner, frukt og grønt”.

Svakhetene forbundet med ”fiberhypotesen” diskuterte vi i 201116 med henvisning til blant annet den grundige boka til ernæringsforskeren Barry Groves17 (1936–2013).

LES OGSÅ  Kan tilskudd av probiotika anbefales?

Konklusjon

Myndighetene i alle vestlige land ”bjeffer oppover feil tre” når de ensidig fokuserer på kostens fiberinnhold, noe som både korn- og mølleindustrien, mange vegetarianere og andre ”forståsegpåere” tar til inntekt for at vi bør spise mer grovbrød, tilsette kli til  brøddeigen og spise de groveste myslivariantene. Hvis man baserer seg på en evolusjonær tankegang i vurderingen av mulige årsaker til mage- og tarmsykdom, kan en logisk konklusjon bli at sittestillingen spiller en langt større rolle for tilstanden i mage- og tarmkanalen enn mengden kostfiber. Dette gjelder særlig kornfiber, som består av ufordøyelig cellulose, en bestanddel i kosten våre forgjengeres fordøyelse ikke var tilpasset før jordbruksrevolusjonen.

Alle som fysisk er i stand til det, bør vurdere å sette seg på huk oppå toalett-
ringen når de skal på do – barn fra toårsalderen – inkludert gravide og eldre. For å lette oppgaven anbefaler vi bruk av et ”stativ” som gir nødvendig støtte til føttene. De som enten ikke klarer å sitte på huk eller synes at det er upraktisk å sitte oppå toalettringen, kan sette en krakk foran toalettet hvor de plasserer beina samtidig som de trykker lett med høyre hånd mot nederste del av bukens høyre side fra blindtarmen og oppover.

Vi vil følge opp denne artikkelen seinere med forslag til ulike tekniske løsninger som gjør det enkelt å kunne innta en naturlig hukstilling på do og tar gjerne imot kommentarer fra lesere som har høstet erfaringer med slike løsninger.

Kilder:

1.  Enders G. Sjarmen med tarmen. Oslo: Cappelen Damm AS, 2015.

2.  http://www.vg.no/rampelys/bok/tysk-forsker-slik-sitter-du-riktig-paa-do/a/23450679/

3.  Isbit J. Nature knows best. Health benefits of the natural squatting position. Bone, NC: Jonathan Isbith, 4. utgave, revidert januar 2013.

4.  The development of the flushing toilet. Detailed chronology 1596 onwards. Twyford bathrooms. http://www.twyfordbathrooms.com/-/media/twyfordnew/en/about%20us/history/ thedevelopmentoftheflushingtoilet.ashx?la=en

5.  https://en.wikipedia.org/wiki/Thomas_Crapper

6.  https://en.wikipedia.org/wiki/Benjamin_Disraeli

7.  Walker AR, Segal I. Epidemiology of noninfective intestinal diseases in various ethnic groups in South Africa. Israel Journal of Medical Science 1979; 15: 309–13. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/447496

8.  http://science.athabascau.ca/staff-pages/norman/

9.  http://bangordailynews.com/2008/09/25/obituaries/norman-j-temple/

10.  https://en.wikipedia.org/wiki/Denis_Parsons_Burkitt

11.  Temple NJ, Burkitt DP, red. Western diseases. Their dietary prevention and reversibility. Totowa, New Jersey: Humana Press Inc., 1994.

12.  Fedail SS, Harvey RF, Burns-Cox CJ. Abdominal and thoracic pressures during defaecation. British Medical Journal 1979; 1: 91. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/761008

13.  Burkitt D. Varicose veins, haemorroids, deep-vein thrombosis and pelvic phleboliths. I: Trowell H, Burkitt D, Heaton K, red. Dietary fibre, fibre-depleted foods and disease. London: Academic Press, 1985: 317–29.

14.  Burkitt DP. Hiatus hernia: is it preventable? American Journal of Clinical Nutrition 1981; 34: 428–31. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/6259926

15.  Kan man få i seg for mye fiber? Helsedirektoratet, 7.4.2011. www.matportalen.no/kosthold_og_helse/tema/naringsstoffer/kan_man_faa_i_seg_for_mye_fiber

16.  Poleszynski DV. Hvor mye kostfiber er optimalt? VOF 2011; 2 (1): 53–5.

17.  Groves B. Trick and treat. How ´healthy eating´ is making us ill. London: Hammersmith Press Ltd., 2008.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner