Skip to main content

Er vaksiner trygge og effektive?

Nei, mener den britiske legen Jayne Donegan. Hun tør å si det offentlig, men har måttet tåle tøff behandling i kjølvannet på dette.

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock

Donegan mener at legestanden bevisst blir feilinformert av det britiske Helsedepartementet, som sender en ”Grønn bok” om vaksinasjoner til alle leger. I denne presenteres faktagrunnlaget på en feilaktig måte, slik at vaksinene virker mer effektive og trygge enn de i virkeligheten er. Hennes kritiske utsagn om vaksiner har ført til at Donegan er blitt anklaget av sin egen tilsynsmyndighet, General Medical Council (GMC), for alvorlig profesjonell uredelighet og for å ha brakt legestanden i vanry.1 Denne institusjonen utsteder og kan også inndra lisenser (tillatelser) til alle leger som ønsker å praktisere medisin i Storbritannia. GMC har også juridiske rettigheter og kan fungere som en domstol og innkalte Donegan til en høring om hennes holdninger til vaksiner i 2007.

Høringa i GMC gikk over tre uker. I de fleste saker er klager fra offentligheten bakgrunnen for slike høringer, men for Donegan utformet rådet selv klagen.1

GMC-juryen kom imidlertid til at hun ikke var skyldig og var enig i at hennes funn, vurderinger og konklusjoner faktisk hadde vært objektive, uavhengige og ikke forutinntatte.1 Hun hadde støtte i vitenskapelige studier for det hun hadde kommet fram til og uttalt offentlig. I det etterfølgende skal vi se nærmere på bakgrunnen for at Donegan gikk fra å være vaksinetilhenger til vaksineskeptiker.

Vaksinetilhenger

Jayne Donegan var ferdig utdannet lege i 1983 og var i løpet av utdanninga blitt en sterk tilhenger av Barnevaksinasjonsprogrammet i Storbritannia. Faktisk ga hun på 1980-tallet råd til foreldre som ikke ønsket å vaksinere sine barn mot kikhoste, som var den vaksinen mange foreldre var mest skeptiske til på den tida. Hun fortalte foreldrene at det forekommer bivirkninger av denne vaksinen, men at det var ti ganger større risiko for å få komplikasjoner av selve sykdommen. Hensikten med kikhostevaksinen var å forebygge at barna fikk sykdommen og ikke risikerte komplikasjoner.2

På den tida trodde hun foreldre som ikke ønsket å vaksinere sine barn, enten var uvitende eller psykopatiske, og antar at dette synet ikke er uvanlig blant leger i dag. Årsaken er at leger i løpet av studiet lærer at vanlige barnesykdommer tok livet av svært mange før vaksiner endelig satte en stopp for dette.3

For Donegan og hennes kolleger var det opplest og vedtatt at vaksinering var det nyttigste helsetiltaket som noen gang hadde blitt introdusert. Da hennes to barn ble født i 1991 og 1993, vaksinerte hun dem uten motforestillinger.3

Selv om Donegan også hadde utdannet seg til homøopat på 1990-tallet, hadde hun ingen motforestillinger mot vaksiner. Vaksiner og homøopati dreide seg tilsynelatende om samme prinsipp: Gi en liten dose av noe som gjør deg immun.3

Motforestillinger

I 1994 skulle sju millioner skolebarn i Storbritannia vaksineres mot meslinger og røde hunder. Helsemyndighetene informerte alt helsepersonell om at det lå an til å bli en meslingepidemi. Alle som hadde fått en vaksine før, var ikke nødvendigvis beskyttet. Derfor trengte de en vaksine til. Donegan syntes dette hørtes rimelig ut all tid ingen vaksiner er 100 prosent effektive over tid. Det som imidlertid fikk henne til å tenke, var at også de som allerede hadde fått to vaksiner, nå skulle få en tredje. Den gangen var det levende virus i meslingvaksiner, så å få en vaksine var som å bli smittet av ”ville” virus, selv om vaksinevirusene var litt endret for å gjøre dem tryggere. Den gangen var det opplest og vedtatt at én dose skulle gi livslang beskyttelse.3

To vaksiner mot noe som skulle ha gitt livsvarig beskyttelse, ble ansett å være for lite. Mange ville ha behov for en tredje vaksine, med påfølgende risiko for vaksinekomplikasjoner en tredje gang. Dette fikk Donegan gradvis til å orientere seg bredere omkring vaksiner som medisinsk strategi.3

Hun kunne heller ikke skjønne hvorfor myndighetene anbefalte å vaksinere to, tre eller fire måneder gamle babyer. Hvorfor ikke vente til de var to–tre år gamle når immunsystemet i det minste var sterkt nok til å tåle det som måtte oppstå av bivirkninger?1,3

Donegan leste noen vaksinekritiske bøker og oppdaget at de inneholdt kurver som viste at majoriteten av dødsfall fra en rekke infeksjonssykdommer var gått ned lenge før vaksiner mot dem ble innført. Dette var motsatt av hva hun hadde lest i helsemyndighetenes ”Grønne bok”. Den framstilte det som om det var vaksinene som hadde ført til utryddelse av sykdommene. Dette kunne ikke Donegan akseptere, og hun bestemte seg for å finne ut av hva som faktisk var riktig. Hun ringte flere britiske kontorer for helseopplysninger, men ingen kunne gi henne statistikk over dødstall fra tidlig på 1800-tallet og fram til 1990-tallet.3

Saken i egne hender

Donegan måtte framskaffe denne statistikken selv og tok med seg sine seks og fire år gamle barn til Kontoret for offentlig statistikk (ONS) i London. Hun fant fram støvete, gamle bøker fra 1837 til 1900 og noterte det hun trengte. For 1900-tallet fantes det heldigvis en CD-plate hun kunne låne med hjem. Her kunne Donegan lage sine egne figurer. Hun ble forskrekket over å oppdage at hennes egne kurver liknet dem hun hadde sett i vaksinekritiske bøker: Dødsfall av infeksjonssykdommene var nesten borte da vaksinene ble introdusert. Hun skjønte da hvordan de britiske helsemyndighetenes ”Grønne bok” villedet legene: For kikhoste presenterte de kun én kurve som startet på 1940-tallet, men da var helsetilstanden allerede blitt langt bedre. Tilsvarende skjedde for andre infeksjoner det fortsatt blir vaksinert mot, og det samme hadde skjedd i USA.3

Donegan fortsatte sine undersøkelser og gravde seg ned i vitenskapelige studier om vaksiners effektivitet og trygghet. I stedet for å basere seg på artiklenes konklusjoner, som nesten alltid var for vaksiner, gikk hun inn i datamaterialene og beregnet og vurderte selv.3 Dette munnet ut i en oversikt om sykdommer som var egnet for vaksinering, og deres vaksiner.3 Her reiser hun alvorlige innvendinger mot effektiviteten og tryggheten med vaksinering og gir et helt annet bilde enn det britiske helsemyndigheter står for. Donegan mener at foreldre trenger all denne informasjonen om vaksiner for å bli i stand til å ta informerte valg om vaksinering for sin familie. Hun mener også at helsepersonell trenger denne informasjonen for å kunne gi råd om vaksiner.

Ekspertvitne

Donegan skrev og uttalte seg offentlig om vaksiner og om naturlige alternativer for å holde barn friske. På denne bakgrunn ble hun engasjert som ekspertvitne i en høyt profilert sak der to mødre nektet å vaksinere sine barn, mens deres tidligere ektemenn ønsket vaksinering. I denne rettssaken ga Donegan sin profesjonelle vurdering, som gikk ut på at sikkerheten og effektiviteten til vaksinene ikke var blitt studert tilstrekkelig og at det finnes andre måter å holde barna friske på enn å vaksinere dem.3

Det var på bakgrunn av Donegans kritiske vurdering av vaksiner i denne rettssaken at GMC bestemte seg for å ta et oppgjør med henne.3

Prosessen mot Donegan

GMC begynte saken i 2004, men rettshøringen fant ikke sted før i 2007. GMCs ekspertvitne var legen David Elliman. Han brukte fire måneder på å gjennomgå dokumentasjonen som Donegan hadde gitt til retten før saken startet.1 Dette var nøye utvalgte fagartikler fra anerkjente medisinske tidsskrifter.3

Under krysseksaminering måtte Elliman innrømme at Donegan hadde rett: Det hadde ikke blitt utført noen skikkelige, randomiserte, placebo-kontrollerte studier av noen vaksiner mot barnesykdommer de siste 30 åra.1

Donegan ble frikjent fordi juryen ikke fant henne skyldig i alvorlig profesjonell uredelighet. Dette var en Davids kamp mot Goliat og et sjeldent eksempel på at David vant. Donegan hadde hatt en mye mindre støttegruppe rundt seg enn motparten.3

Selv om Donegan vant mot GMC, har mediene i Storbritannia ikke rapportert om utfallet, til tross for at de hadde slått saken stort opp før den startet med overskrifter som ”Allmennlege beskyldt for å villede retten om MMR-fare”.1 Den eneste som skrev om Donegan og rettssaken, var det britiske helsemagasinet What Doctors Don’t Tell You, men først i oktober 2013.1 Denne saken burde ha vært omtalt med krigstyper i aviser over hele verden. At den ikke gjorde det, kan henge sammen med at mange mediehus er eid av farmasøytisk industri.3

Etter at GMC-saken var avsluttet, ble Donegan spurt om hva hun hadde lært av denne erfaringen. Hun svarte: Hvis en forelder sier at han eller hun er bekymret for tryggheten til en vaksine, blir vedkommende fortalt at ”du ikke forstår fordi du ikke er en lege”. Hvis en lege sier det samme, blir han eller hun beskyldt for alvorlig profesjonell uredelighet.3

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Jayne Donegan»]Jayne L.M. Donegan var ferdig utdannet lege i 1983 og homøopat i 1990. Hun kaller seg ”holistisk allmennlege” og ”homøopatisk lege”. Donegan arbeider frilans som allmennlege i det britiske helsevesenet og gir i tillegg private konsultasjoner i Nord-London, hvor hun bor. Hun er også konsulent om vaksiner og holder en rekke foredrag.

LES OGSÅ  Hvilke kilder kan vi stole på i helse- og ernæringsdebatten?

Nettside: http://www.jayne-donegan.co.uk/.

E-post jaynelmdonegan@yahoo.com[/gdlr_box_icon]

Kilder:

1.  Anonymous. The doctor who dared say vaccines don’t work. What Doctors Don’t Tell You 2013; oktober:18-21.

2.  Rodgers A. The doctor who beat the British General Medical Council by proving that vaccines aren’t necessary to achieve health. Collective-evolution.com 15.3.2015. http://www.collective-evolution.com/2015/03/15/the-doctor-who-beat-the-british-general-medical-council-by-proving-that-vaccines-arent-necessary-to-achieve-health/ (24.8.2015).

3.  Donegan JLM. Childhood vaccinatable diseases and their vaccines: a review. London: 2010. http://www.jayne-donegan.co.uk/wp-content/uploads/2010/05/Vaccinatable-DIseases-Dr-Jayne-LM-Donegan-2012-copy.pdf


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner