Er vi rettsløse overfor automatiske strømmålere?

Rapporten Smartmålerne, jussen og helsa er et viktig dokument som bør leses av mange. Advokatfirmaet Erling Grimstad AS gir i første del en juridisk vurdering av en rekke forhold rundt obligatorisk innføring av automatiske strømmålere i Norge. I andre del går Einar Flydal gjennom forskning, grense-verdier og mulige helseskader man kan påføres av å ha slike målere i huset og annen trådløs kommunikasjon.

Tekst Iver Mysterud . Foto Kai Torgeir Dragland

Hva sier jussen om risikoen for negative helsemessige effekter av automatiske strømmålere? Dette har advokatfirmaet utredet på 69 sider. Det går fram at foreliggende forskningsresultater tyder på at smartmålernes trådøse kommunikasjon gir risiko for negative helsemessige effekter, men slike konsekvenser synes ikke å være tilstrekkelig utredet. Risikoen kan reduseres ved å følge føre-var-prinsippet, men dette er ikke gjort.

Fagmyndighetenes krav for å få fritak fra innstallering virker paradoksalt. Man kan få legeattest på at fagmyndighetenes grenseverdier er satt feil fordi man kan påberope seg å oppleve helseplager fra stråling som er svakere enn disse. Hvis imidlertid grenseverdiene var satt rett, må en slik attest innebære at plagen skyldes innbilning og angst. Nettselskapenes praksis med å innvilge fritak for egen husstand når det framlegges legeattest, virker å være romslig, men fritak basert på generell helserisiko gis ikke.

Helsedirektoratet fastslo i en uttalelse til landets fastleger 14. mars 2018 at det er i strid med helsepersonellovens paragraf 15 å skrive legeattest på at en pasient har plager som skyldes smartmålere. Ifølge advokatfirmaet bygger dette på en uriktig rettsoppfatning: Fastleger kan nemlig utstede erklæring på bakgrunn av annet kunnskapsgrunnlag enn det Helsedirektoratet vektlegger.

Eventuelle negative konsekvenser av stråling kan i praksis ramme andre enn egen husstand. Derfor bør man ifølge advokatfirmaet få fritak hvis måleren er til vesentlig ulempe for andre. Forvaltningens praksis er imidlertid ikke slik i dag. Det kan også tenkes at husstander kan ha rett til å kreve fritak som avhjelper eventuelle negative virkninger fra smartmålere installert hos andre. Her vil beviskravene være strenge.

Utredningen avsluttes med anbefalinger og eventuelle rettslige tiltak som kan være relevante for enkeltpersoner. I tillegg går det fram hva en søknad om fritak av automatiske strømmålere bør inneholde. Dette er konkret og matnyttig informasjon for dem som ønsker å unngå smartmålere.

Juss versus forskning

Juristene tar i utredningen ikke endelig stilling til om det er forskningsmessig belegg for de premissene som oppdragsgiveren (Flydal) har gitt for beskrivelsen av usikkerheten ved anerkjent forskning på ”svak” høyfrekvent stråling. Det har heller ikke vært nødvendig for å besvare mandatet. Juristene påpeker at det uten tvil hersker betydelig usikkerhet om hvilke negative helsemessige konsekvenser automatiske strømmålere kan ha. I en rekke forskningsmiljøer er det anerkjent at det skapes negative helseeffekter også under dagens grenseverdier. Med bakgrunn i de forskjellige måtene flere land håndterer denne strålingsrisikoen på, har advokatfirmaet gjennomgått norske myndigheters oppfatninger og policy. Det går tydelig fram at deres risikoforståelse er helt annerledes enn i mange andre land. For eksempel innførte Frankrike i 2018 lovgivning som forbød trådløs teknologi i barnehager og skoler av helsemessige grunner. I Norge er ikke dette spørsmålet en gang vurdert.

Et formidabelt vedlegg

Bokas andre del er presentert som et vedlegg på hele 207 sider og er en utvidet versjon av faktagrunnlaget som juristene brukte i sin utredning. Her dokumenterer Einar Flydal at Norge med innføringen av automatiske strømmålere bidrar til et livsmiljø som svekker folkehelsa og gir miljøskader. Innføringen ”hvitvaskes” imidlertid av det Flydal omtaler som et underbemannet Statens strålevern, som har latt seg forlede av bevisførselsteknikker utviklet av tobakksindustrien. Mesteparten av forskningen passer inn i et slikt bilde. Skadene på folkehelse og miljø skjer selv ved eksponeringer som er svakere enn dagens grenseverdier. Ifølge Flydal er dagens grenseverdier i stor grad irrelevante, og dette har vært kjent lenge. At automatiske strømmålere innføres på denne bakgrunnen, er uttrykk for at Statens strålevern svikter.

I det omfattende vedlegget legger Flydal vekt på å gjøre biologiske, helsemessige og tekniske sider ved automatiske strømmålere forståelig. Han forklarer hvordan strålevernets grenseverdier og såkalte kunnskapsgrunnlag ble til og vedlikeholdes. Videre forklarer han hvor feilaktig det er når helsemyndighetene påstår at ”kunnskapen sett under ett” ikke finner helseplager og økt helserisiko fra eksponeringer under dagens strålegrenser. Flydal viser at dagens grenseverdier fører til veldokumentert påviselige skader på folks helse og livsmiljøet. Dette er allerede vist i form av akutte plager i forbindelse med installering av automatiske strømmålere, og vi kan forvente en rekke skader i framtiden.

Kort og godt hevder Flydal at strålevernmyndighetene har forskningen mot seg og at myndighetene og næringen har basert seg på et feilaktig, for dårlig beslutningsgrunnlag. Hensikten med vedlegget er ikke å gi en uttømmende framstilling, men formidle det som er nødvendig for forståelsen.

Bakgrunn

Denne rapporten er blitt til takket være én ildsjel: Einar Flydal. I april-mai 2018 fikk han samlet inn penger til å betale en juridisk utredning om temaet. Rapporten ble påbegynt i mai og skulle være klar 1. juli, og det er imponerende at alt ble klart på så kort tid.

Verken ”Stopp smartmålerne!” eller andre organisasjoner har vært involvert i arbeidsprosessen. Flydal har ingen verv i noen organisasjon som har interesser i saken og får heller ingen inntekter fra publiseringen. Eventuelt overskudd fra salg av bokversjonen vil bli brukt til å spre utredningen, eventuelt gå til et nytt prosjekt. Helsemagasinet berømmer Flydal for å ha fått lagd en juridisk utredning og at han har gitt den ut som bok med hans fyldige vedlegg. Siden Statens strålevern svikter på dette området, er en utredning og oppsummering av det faglige kunnskapsgrunnlaget viktig.

Flydal har fått hjelp og innspill fra en rekke personer i arbeidet med sitt vedlegg, men typisk nok for situasjonen i Norge ønsker flere av dem ikke å nevnes med navn. Han trekker spesielt fram at kontakt med de som er blitt syke av strålingen, har vært viktig for å få innblikk i hva saksfeltet dreier seg om. Som han treffende skriver: ”Når reaksjonene gang på gang rammer fullstendig uforutsett, men passer med forskning de ikke kjenner og med legers observasjoner om og om igjen, må vi tro at det er terrenget som har rett, og helsemyndighetenes kart som er feil.”

Stråling fra trådløse kommunikasjonsenheter – inkludert automatiske strømmålere – er ett av de viktigste helsetemaene i dagens samfunn. Dessverre vies det sjelden oppmerksomhet i de store mediene – fjernsyn, radio og aviser – bortsett fra når de sprer myndighetenes propaganda om at slik stråling er helt uproblematisk. Den er jo under grenseverdien! Nettopp derfor er denne juridiske utredningen og Flydals omfattende vedlegg så viktig. Temaet angår oss alle. Helsemagasinet har bare ett råd: Løp og kjøp! Men det går ikke, siden boka er utsolgt fra forlaget. Dette byr uansett ikke på noe problem: Boka kan lastes gratis ned fra nettet.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Om bokforfatteren»]Einar Flydal (f. 1949) har allsidig bakgrunn som journalist, forsker, strategirådgiver og utvikler. Han har mer enn 30 års erfaring fra telekommunikasjons- og IT-bransjen, der han blant annet har tatt for seg mulige miljøgevinster og -skadevirkninger. Som pensjonist har han særlig gravd seg ned i helsemessige skadevirkninger ved elektro-magnetiske felt/stråling[/gdlr_box_icon]