Skip to main content

Er vi tilpasset kumelk?

Melk er ikke en del av det opprinnelige steinalderkostholdet. Bør moderne mennesker holde seg unna eller drikke og spise melk- og melkeprodukter?

Tekst Iver Mysterud og Dag Viljen Poleszynski     Foto Shutterstock

Det kostholdet mennesket som art fra naturens side er best tilpasset, omtales ofte som steinalderkosthold. Dette omfatter det man kan jakte, fange og sanke i naturen, det vil si kjøtt, fisk, fugl, grønnsaker, bær, frukter, røtter, nøtter, insekter, sjømat og mat fra strandsoner (ferskvann, hav). Enkelte evolusjonsforskere mener at noen av våre forgjengere av og til også spiste små mengder frø fra ulike gressarter (korn). Etter at jordbruksrevolusjonen fant sted for rundt ti tusen år siden, begynte noen folkegrupper å dyrke jorda (korn) og holde husdyr som kyr, geiter og sauer. Kumelk og melkeprodukter er derfor ikke en del av et steinalderkosthold i streng forstand. Bør vi derfor unngå slike produkter i moderne tid? Man kan ikke gi et entydig svar på dette fordi man må skille mellom melkas innhold av laktose (melkesukker), proteiner og fett.

  OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.

Melkesukker

Fordi morsmelk inneholder laktose, har spedbarn evne til å bryte ned laktose i tarmen ved hjelp av et enzym kalt laktase. Laktasen deler laktose i de to monosakkaridene glukose og galaktose, som begge tas opp i blodet. De fleste folkegrupper i verden mister evnen til å lage laktase senere i barndommen, og hvis man da drikker kumelk, får man diaré.

Folk med etnisk europeiske forfedre (de som er lyse i huden) er etterkommere etter husdyrholdere, i likhet med visse afrikanske stammer som masai og samburu. Disse folkegruppene har bevart evnen til å danne laktase også i voksen alder, og derfor klarer de å bryte ned melkesukkeret. Dette skyldes at disse folkegruppene historisk sett brukte kumelk også i voksen alder. De ble derfor utsatt for et seleksjonspress for å tåle melk, dvs. de var stilt overfor en miljømessig utfordring som på vesentlig måte påvirket helse, velvære og evnen til å få etterkommere. De av våre forgjengere som var etterkommere av foreldre hvor det hadde skjedd en genetisk endring i evnen til å bryte ned laktose, fikk bedre helse og derfor flere barn enn dem som ikke ble utstyrt med denne genetiske endringen.1,2,3


Dagens etniske nordmenn har arvet evnen til å bryte ned laktose fordi våre forgjengere for flere tusen år siden begynte å bruke kumelk. De som kunne bryte ned laktose, fikk bedre helse og flere barn, og i dag tåler ca. 95 % av oss melkesukker. Resten av verdens befolkning, inkludert en rekke innvandrere til Norge fra andre verdensdeler, får fordøyelsesproblemer som diaré hvis de inntar kumelk i for store doser. De må derfor fermentere (syrne) og yste melka, dvs. få hjelp av mikroorganismer til å spalte melkesukker i glukose og galaktose, som ikke gir diaré.

LES OGSÅ  Den store kjøttdebatten

Like fullt er det en rekke personer i vårt samfunn som av andre årsaker ikke tåler melk godt (dette gjelder ikke melkeprodukter som ost, bortsett fra mysost). Det angår alle som sliter med blodsukker- og insulinproblemer, for eksempel overvektige og diabetikere. De bør redusere inntaket av mat med mye karbohydrater, og melk inneholder ca. 46 gram melkesukker per liter.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Nok tid til tilpasning«]Selv om evolusjonsprosessen ofte tar lang tid, er det fullt mulig at genetisk tilpasning til en ny miljøfaktor kan gå fort. Dette gjelder for eksempel tilpasning til spalting av melkesukker som voksen. Det er beregnet at befolkninger er blitt genetisk tilpasset melkedrikking gjennom en periode på 5000 år eller mindre, dvs. at genene for å spalte laktose i et slikt tidsrom har økt fra 5 til 70% av befolkningen;11,12 i Norge har i dag 95% av den etnisk norske befolkningen denne evnen. Det er kun ett gen involvert i laktosespalting, og i slike tilfeller går evolusjonsprosessen raskere enn om det hadde vært mange gener involvert. Vi bør imidlertid huske på at det også blant etniske europeere i dag finnes en viss andel mennesker som ikke har evnen til å spalte laktose.3[/gdlr_box_icon]

Proteiner

Ved siden av blodsukker- og insulinproblemet ser det ut til at en del av oss ikke tåler melkeproteinet kasein. Noen er allergiske mot melkeprotein eller klarer ikke å bryte dem ned til enkle aminosyrer eller korte kjeder av aminosyrer (peptider), men opptar lengre aminosyrekjeder og delvis hele proteiner. Når slike molekyler opptas i blodet, sendes de bl.a. til hjernen og kan gi opphav til en rekke ”psykiske lidelser” som autisme, schizofreni, epilepsi og AD/HD og depresjon.4,5,6,7,8 Andre opplever at melk kan bidra til lidelser som leddgikt og andre autoimmunsykdommer.

LES OGSÅ  Fortsatt trygt å drikke melk

De som ikke tåler kasein, bør selvsagt ikke verken drikke melk eller spise melkeprodukter. For slike personer hjelper det ofte ikke å bruke produkter som er fermentert eller ystet. Et annet navn for kasein er ostestoff, så ost er en matvare slike personer må holde seg strengt unna. Forskning tyder på at det kan være en spesiell type kasein kalt A1 som forårsaker problemene, men dette er ikke endelig avklart.9,10

Fett

Anna Haug snakker i intervjuet om melkefett, som feilaktig er satt i sammenheng med bl.a. hjerte- og karsykdom. Smør er langt mer skånsomt bearbeidet enn margarin og inneholder et rikt spekter av fettsyrer. Dette er fettsyrer som våre forgjengere også fikk i seg når de spiste fett fra dyr, særlig storvilt, men også fra visse planter som kokosnøtter og avokado.

Noen som ikke tåler kaseinet i melk, tåler likevel smør, som bare inneholder små mengder kasein. Enkelte er imidlertid så følsomme for kasein at de heller ikke tåler smør. Derimot kan de gjerne bruke klaret smør eller ghee, hvor proteinrestene er fjernet. Hvis man skal bruke melk og melkeprodukter i kostholdet, bør man unngå de magre typene og satse på helmelk, fløte og syrnede produkter. Som Anna Haug påpeker, bør barn i vekst få helmelk, dersom de tåler det, og da helst som del av annen fast føde. Den beste tørstedrikken er vann, og melk er ingen tørstedrikk.

Les også:

helseogkropp.no - stort utvalg av kosttilskudd

Er vi tilpasset kumelk?

Kilder:

1.  Simoons FJ. Primary adult lactose intolerance and the milking habit: a problem in biological and cultural interrelations: I. Review of the medical research. American Journal of Digestive Diseases 1969; 14: 819-36.

LES OGSÅ  Evolusjonære prinsipper

2.  Swallow DM. Genetics of lactase persistence and lactose intolerance. Annual Review of Genetics 2003; 37: 197-219.

3.  Bloom G, Sherman PW. Dairying barriers affect the distribution of lactose malabsorption. Evolution and Human Behavior 2005; 26: 301.e1-301.e33.

4.  Reichelt KL, Seim AR. Food protein derived peptides as possible disease causing agents: Examples from schizophrenia and autism. Current Topics in Peptide & Protein Research 1999; 3: 123-35.

5.  Cade R, Privette M, Fregly M mfl. Autism and schizophrenia: Intestinal disorders. Nutritional Neuroscience 2000; 3: 57-72.

6.  Knivsberg A-M, Reichelt KL, Høien T mfl. A randomised, controlled study of dietary intervention in autistic syndromes. Nutritional Neuroscience 2002; 5: 251-61.

7.  Liu Y, Heiberg T, Reichelt K-L. Towards a possible aetiology for depressions? Behavioral and Brain Functions 2007; 3 (47).

8.  Reichelt KL, Knivsberg A-M. Can the pathophysiology of autism be explained by the nature of the discovered urine peptides? Nutritional Neuroscience 2003; 6: 19-28.

9.  Woodford K. Devil in the milk. Illness, health and politics. A1 and A2 milk. New Zealand: Craig Potton Publishing, 2007.

10.  Kaminski S, Cieslinska A, Kostyra E. Polymorphism of bovine beta-casein and its potential effect on human health. Journal of Applied Genetics 2007; 48: 189-98.

11.  Aoki K. Time required for gene frequency change in a deterministic model of gene-culture coevolution, with special reference to the lactose absorption problem. Theoretical Population Biology 1991; 40: 354-68.

12.  Cavalli-Sforza LL, Menozzi P, Piazza A. The history and geography of human genes. Princeton, NJ: Princeton University Press, 1994.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…?