Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2014 > Ernæringskyndig sykepleier kritiserer statlige ernæringsråd

Ernæringskyndig sykepleier kritiserer statlige ernæringsråd

Vi er kommet til den 32. fagpersonen, denne gangen en kvinne, som stiller seg kritisk til statlige ernæringsråd. Vi satser på å fortsette serien ut året eller til vi har nådd 40 personer og mottar gjerne tips fra leserne om leger, ernæringsfysiologer, sykepleiere og andre helseprofesjoner som tør å stå fram for å si sin mening.

Tekst Dag Viljen Poleszynski     Foto privat

Helene de Lange (f. 1972) utdannet seg til sykepleier ved Høgskolen i Bergen i 1997 og fullførte en mastergrad i humanernæring ved Universitetet i Bergen 2010. Ved siden av jobben som sykepleier har hun siden mars 2011 drevet klinikken Ernæring & Helse med lege Frode Lavik. Her er hovedfokus å veilede pasienter om kostholdets innvirkning på helsa og bidra med råd om hvordan man kan bruke naturlig, sunn mat i behandling og forebygging av ulike helseplager. Helene bor i Bergen med sine to tenåringsdøtre.

Her er våre spørsmål:

1. Hva er din oppfatning av de statlige kostrådene, som anbefaler en karbohydratandel på opp mot 60 % av energien og et fettinntak på omkring 30 %?

Annonse:

2. Når begynte du å engasjere deg i ernæringsdebatten, og i hvilken grad har du endret standpunkt?

3. På hvilket grunnlag har du dannet deg en oppfatning om hva folk flest bør spise? Kliniske erfaringer med pasienter, egen forskning, studier og/eller egenerfaringer?

4. Hvilken faglig vurdering har du når det gjelder betydningen av mettet fett og kolesterol i kosten?

5. Hvis du skulle gi generelle kostholdsråd til befolkningen, hvordan ville du formulert deg?

6. Enkelte mener at vi står overfor et paradigmeskifte innen ernæring. Hva tror du skal til før de offisielle anbefalingene endres, og når kommer dette til å skje?

7. Tilhører du dem som mener at vi fortsatt trenger mye mer forskning før vi kan konkludere at folk flest er bedre tilpasset et kosthold med et lavt til moderat innhold av karbohydrater enn et kosthold med opptil 60 energiprosent? Begrunn kort.

bildeMastergrad i ernæring

Her følger hennes svar:

1. De statlige kostrådene, som anbefaler lettprodukter og nøkkelhullmerkede matvarer, skaper grunnlag for stadig økende forekomst av fedme, metabolsk syndrom og en generelt dårligere folkehelse. Vi har alle ulik toleranse for karbohydrater, har forskjellig livsstil og er i ulike livsfaser, noe som gjør at myndighetene ikke burde gi generelle råd til alle. Det er for eksempel urovekkende at diabetikere får de samme kostrådene som resten av befolkninga, hvilket ikke var tilfellet før insulin ble tilgjengelig for omkring 90 år siden. Før den tid måtte diabetikere unngå sukker og stivelse. Et lavt til moderat inntak av ”langsomme” karbohydrater i kombinasjon med fett av god kvalitet bidrar til å holde blodsukkeret stabilt og insulinnivået lavt, og dermed kan man redusere risikoen for en rekke kroppslige plager og sykdommer. I tillegg får man et jevnere energinivå og følelse av bedre velvære. Det er derfor sannsynlig at dersom hele befolkningen fulgte de statlige rådene, ville det slå positivt ut for folkehelsa, siden mange inntar alt for mye sukker og hurtigmat. Det er trist at denne typen matvarer er lettest tilgjengelig for de fleste til alle døgnets tider.

2. Jeg har i lang tid interessert meg for mat og kosthold, og etter at jeg fullførte mastergraden i humanernæring i 2010, var jeg fast bestemt på å starte for meg selv og drive med kostveiledning. Før klinikken Ernæring & Helse ble åpnet i Bergen i samarbeid med lege Frode Lavik, var jeg på kurs på Fedon Lindbergs klinikk i Oslo. Etter det jobbet jeg en stund ved Dr. Fedon Lindbergs klinikk i Bergen. Dette lærte jeg mye av, og blant annet endret jeg totalt standpunkt når det gjaldt hvilket kosthold som er optimalt. Men åpenhet og ydmykhet overfor ny kunnskap er alltid til stede.

3. Jeg begynte med å lese Lindbergs bøker, og gikk videre til Hexeberg, Eenfeldt, Lutz, Taubes, Lustig, Helsemagasinet, Jåbekk, osv. Fra å være blant dem som så på mettet fett, kolesterol og kaloririk mat som det verste man kunne putte i seg, snudde jeg om og ble overbevist om at mer eller mindre moderate varianter av et høyfettkosthold med lite karbohydrat er optimalt for de fleste.

Mer enn tre års klinisk erfaring, samt egenerfaring med kostholdet, har vært med å forsterke min mening om at et slikt kosthold er bra for oss. Foruten vektnedgang og økt følelse av velvære hos våre kunder viser blodprøvene til dem som legger om et slikt kosthold, ofte en fantastisk bedring. I tillegg ser vi at høyt blodtrykk reduseres, mageplager og migrene dempes eller forsvinner, og klientene kan trappe ned, ofte seponere helt, diverse medikamenter. Folk spiser seg friske, og risikoen for ny sykdom reduseres.

4. Mettet fett og kolesterol er viktige byggesteiner i kroppen og bør være en naturlig del av kostholdet vårt. Kolesterolet i maten har liten betydning for kolesterolprofilen, og et høyfett-/lavkarbokosthold øker metthetsfølelsen, stabiliserer blodsukkeret, fører til vektnedgang hos overvektige, vektøkning hos undervektige og reduserer risiko for sykdom. Et høyt inntak av fett i kombinasjon med et høyt inntak av sukker og stivelse er neppe gunstig. Man bør uansett velge fettvarianter av god kvalitet, slik som kaldpressede jomfruoljer av oliven eller raps til kald mat og smør eller kokosfett til bruk ved høyere temperaturer, og ellers nøtter, feit fisk, avokado, og for dem som tåler det, feite meieriprodukter uten tilsatt sukker. Dessuten bør man unngå margariner og billige planteoljer.

5. Som nevnt under det første spørsmålet, er det behov for individuelle kostråd på grunn av varierende grad av helseutfordringer og ulikheter i livsstil, men generelt anbefaler jeg lite karbohydrat, spesielt sukker og kornprodukter, men mye ubearbeidet fisk, fugl, kjøtt, egg, grønnsaker, nøtter, bær, sunt fett og urter.

6. Til tider hersker det stor forvirring om hva som anses som et optimalt kosthold, mye på grunn av stadige og store oppslag i ulike medier. Endringer i de offisielle anbefalingene er nok gradvis på vei, men det vil ta tid før det skjer store forandringer. Det er for eksempel ikke sikkert at noen vil innrømme å ha gjort store feil og medvirket til fedmeepidemien. Kanskje må det til ett eller to generasjonsskifter før ”systemet” endres. Der trengs modning, økende kunnskaper og mer erfaring med virkningene av lavkarbokosthold.

7. Nei. Forskning av god kvalitet er alltid bra, og det er viktig med videre forskning som belyser sammenhengen mellom kosthold og helse/sykdom. Men jeg mener at det i dag foreligger så mye god dokumentasjon og tallrike erfaringer med høyfett-/lavkarbokosthold at det er uforsvarlig å anbefale befolkninga et kosthold med en stor andel karbohydrater.

You may also like
Myseprotein
Jevninger
Kumelk- og glutenfri sjokoladekake
Feit hverdagsmat med lite karbohydrat. Nr. 3/2018

Legg igjen et svar