Skip to main content

–Nye, nordiske ernæringsråd har vesentlige mangler om karbohydrater

Undertegnede har vurdert et kapittelutkast til det som skal inngå i de nye, nordiske rådene om ernæring. Dessverre er ingen kjente forskere sitert om karbohydraters virkning på helsa.

Tekst dr. philos Dag Viljen Poleszynski, ansvarlig redaktør for Helsemagasinet

Nye, nordiske ernæringsråd (NNR2022) planlegges utgitt til sommeren. Jeg har vurdert kapitlet som omhandler karbohydrater og er skrevet av professorene Emily Sonestedt og Nina Øverby.

Den enkleste metoden for å se hva forfatterne mener, er å søke etter relevante ord i dokumentet. Vi har nettopp gjort det og søkte etter navn på kjente forskere og klinikere som har undersøkt virkninger av sukker og høyglykemiske matvarer på folks helse.

Resultatet var at INGEN kjente forskere på området er sitert.

Finner ingen sammenheng mellom karbohydrater og diabetes 2

På søkeordet «carbohydrates» og «glycemic index» finner forfatterne «holdepunkter for at et høyt inntak av sukker kan være helseskadelig. Forfatterne viser til at et inntak av karbohydrat på 45-60 energiprosent anbefales av flere myndigheter, men de finner ingen sammenheng med totalt inntak av karbohydrater og type 2 diabetes.

LES OGSÅ  Norges ernæringspolitikk er sentralstyrt

Tvilsom konklusjon

Konklusjonen deres at det ikke finnes tilstrekkelig med holdepunkter for at et inntak utenfor nevnte andel har sammenheng med helseproblemer, mens inntak innenfor anbefalingen er assosiert med redusert dødelighet.
Utrederne finner ikke sammenheng mellom glukoseinntak og kreftdødelig, hjerte- og karsykdom, hjerneslag eller kreft i mage og tarm.

Mitokondrier – cellenes «energiprodusenter» – omtales ikke, ei heller glykolyse eller Krebs syklus, men de finner «moderat sammenheng med fedme og dyslipedemi».

Kapitlets konklusjon er at selv om det finnes «begrensede holdepunkter for at totalt inntak av karbohydrater og glykemisk indeks eller glykemisk belastning har sammenheng med helse, antyder holdepunkter at et høyt inntak av isolert eller tilsatt sukker har sammenheng med skadevirkninger».

Gratulerer!

Alle kapitlene fra NNR2022 kan lastes ned her



Genrelt om fett og karbohydrater

Samlestudier (metaanalyser) har ikke funnet noen korrelasjon mellom risikoen for hjerte- og karsykdom og inntaket av mettet fett.
På den annen side er det vist at en økende konsentrasjon av mettede fettsyrer i blodet øker risikoen for å utvikle diabetes type 2 og hjerte- og karsykdom.
Slike observasjoner indikerer at det ikke finnes noen sammenheng mellom mengden mettede fettsyrer i kostholdet og konsentrasjonen av fett i blodet.

Metabolsk syndrom

Amerikanske forskere studerte 16 voksne med metabolsk syndrom (et forstadium til diabetes type 2 og hjerte- og karsykdom). I løpet av tre uker inntok de stadig mer karbohydrat (fra omkring 50 til 350 g/dag) i kosten samtidig som de reduserte inntaket av fett totalt og mengden mettet fett.
Inntaket av mettet fett økte markant fra utgangspunktet etter overgangen til et lavkarbokosthold (fra 46 til 84 g/dag).
Deretter reduserte de gradvis inntaket av mettet fett fra 84 til 32 g/dag og inntok samtidig 346 gram karbohydrater uten at det ble påvist noen endringer i andelen mettede fettsyrer i noen av blodets fettfraksjoner.
Mengden mettet fett i blodet holdt seg relativt stabilt, men andelen (enumettet) palmitolsyre (cis-16:1n-7) i triglyserider og kolesterylestere (fettsyrer bundet til kolesterol) i blodet ble gradvis mindre etter hvert som inntaket av karbohydrater gikk ned.
Når mengden karbohydrater i kosten økte, fant man en tilsvarende økning i blodets fettinnhold.

  • Studiene viste klart at det ikke finnes noen sammenheng mellom mengden mettede fettsyrer i kostholdet og konsentrasjonen av fett i blodet.
  • I tillegg viste de at økende mengde karbohydrater i kosten øker blodnivåer av palmitolsyre, som regnes som en pålitelig markør for helserisiko.
  • Et lavkarbokosthold med mye egg, helmelk, fett storfekjøtt og andre typer fett kjøtt bidrar ikke til akkumulering av mettede fettsyrer i blodet og øker heller ikke risikoen for metabolsk syndrom, inkludert hjerte- og karsykdom og diabetes. 
LES OGSÅ  Ernæringskyndig sykepleier kritiserer statlige ernæringsråd

Kilde:

Volk BM, Kunces LJ, Freidenreich DJ mfl. Effects of step-wise increasing in dietary carbohydrate on circulating saturated fatty acids and palmetoleic acid in adults with metabolic syndrome. PLoS One 2014; 9: e113605. http://www.plosone.org/article/info% 3Adoi%2F10.1371%2Fjournal.pone.0113605


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner