Skip to main content

Ernæringsterapi med individet i sentrum

En helhetlig terapi hvor kostendringer, valg av spesielle matvarer og urter inngår som behandling av sykdom, er formodentlig så gammel som menneskeheten selv. Den moderne ernæringsterapien inkluderer følelsesmessige og spirituelle aspekter og er utviklet av Danske Ernæringsterapeuter (”ernæringsterapeut DET”) fra 1980-tallet og fram til i dag.

Tekst Mia Damhus     Foto Shutterstock

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Mine hjertesaker»]Interesseorganisasjonen Danske Ernæringsterapeuter (DET) ble etablert på 1980-tallet og har i dag 53 aktive medlemmer. Her forteller ernæringsterapeut Mia Damhus om organisasjonen og hvordan medlemmene arbeider. [/gdlr_box_icon]

Ernæringsterapeuten forholder seg dels til det kostholdet den enkelte spiser og vurderer både egnethet og tilstrekkelighet, men tar også i betraktning langt mer komplekse forhold: Hva skjer med maten når den er spist? Hvordan klarer fordøyelsen å bryte ned og ta opp næringsstoffene? Er de biokjemiske betingelsene for videre utnyttelse av næringsstoffene fra maten oppfylt? Hvordan fungerer kroppens avgiftningssystem?

Vi møter eksempelvis mennesker som virkelig gjør seg umake med å leve sunt – de spiser fornuftig og tar virksomme kosttilskudd, men likevel har de symptomer på næringsstoffmangler. Framfor bare å øke inntaket ytterligere forsøker DET-terapeuter å avdekke årsakene til nedsatt opptak: foreligger mangel på magesyre og fordøyelsesenzymer, eller finnes en grunnleggende feilfunksjon i tarmslimhinnen? På et dypere nivå kan man spørre: Hvorfor produseres det ikke nok saltsyre – eller hvorfor opptar tarmcellene ikke næringsstoffene? Svarene på dette nivået av årsaksforståelse kan ofte ligge i følelsesmessige forhold (et enkelt eksempel er stress) og kroppens håndtering av begivenheter tidligere i personens livsløp.

LES OGSÅ  Tilståelser fra en frustrert farmasøyt

Klienten som en unik historie

VOFs lesere er godt kjent med at terapeuter tar utgangspunkt i klienten/pasienten framfor å fokusere ensidig på sykdommen eller diagnosen. I ernæringsterapien betyr det at vi ikke har ”riktige” eller ”feil” kostplaner; vi har ikke ferdige kurer for hver enkelt liggende klar i skuffen til for eksempel å senke kolesterolet eller behandle gikt eller allergi. Vi overveier hvilke funksjonsforstyrrelser eller innsatsområder som er mest relevante for hver klient.

Det betyr at vi for personer med samme diagnose kan vektlegge ulike innsatsområder vidt forskjellig. Forskning innenfor genetikk og epigenetikk viser også tydelig at forskjellige mennesker reagerer ulikt på kostendringer, på samme måten som vi ikke reagerer likt på medikamenter eller hvordan vi trener. Derfor er ernæringsterapeutens oppgave å finne ut hva som har best effekt, basert på personens symptomhistorie og kostanamnese. Skal enkelte matvarer utelukkes? Hvilken tallerkenfordeling er mest gunstig? Her må vi ta utgangspunkt i den enkeltes situasjon, ressurser og muligheter for å oppleve en vellykket livsstilsendring – det finnes ikke ett svar for alle.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Ernæringsterapeut DET«]Tittelen betegner ernæringsterapeuter som er medlemmer av foreningen Danske ErnæringsTerapeuter. Foreningen stiller faglige krav til opptak og til faglig oppdatering hvert år.
En meget stor del av de aktive ernæringsterapeutene organisert i foreningen er utdannet ved Senter for ernæring og terapi (CET) i København.2 I Norge finnes ernæringsterapeuter med tilsvarende utdanning enten fra CET eller Norsk Akademi for Naturmedisin (NAN) i Oslo.3[/gdlr_box_icon]

Evidensbasert ernæring…

Ernæringsfaglig velger vi å ta utgangspunkt i den omfattende forskning som er til rådighet i litteraturen, men som er dårlig integrert i klinisk medisin og dietetisk praksis. I grenseområdet mellom ernæringsbiokjemi, molekylærbiologi, epigenetikk og psykologi er det fortsatt mye som ikke er underbygget med tradisjonell forskning. Likevel er det et område med stor oppmerk-somhet fra mange seriøse forskere med en helt tradisjonell vitenskapelig bakgrunn. Det er således i 2012 ikke lenger veldig “alternativt” å trekke inn psykologiske, sosiale og spirituelle aspekter i helbredelsesprosessen.

LES OGSÅ  Fiskeolje mot dårlig syn

… og terapi?

Vi legger lik vekt på begge deler av ordet ernæringsterapi: Både ernæring og terapi tilpasses klientens unike historie og hvordan kroppens erindringer manifesterer seg i funksjonen av celler og organer. Derfor kreves det at ernæringsterapeutene gjennom utdanningen arbeider grundig med egen historie og egne temaer. Målet er både å øke terapeutens romslighet og toleranse, redusere risikoen for å overføre egne problemer på dem (projisering) og å bruke fastlåste forståelsesmodeller, men også å bli bevisst sine egne behov. Mange terapeuter som brenner for det de gjør, brenner også ut. Et viktig mål med den terapeutiske egenprosessen og bevisstgjøringen er derfor å forberede behandleren til et langt liv i sunnhetens tjeneste.

Funksjonell medisin

Internasjonalt har den mest betydningsfulle inspirasjonskilden og faglige videreutviklingen for danske ernæringsterapeuter i løpet av de siste årtier vært Institutt for funksjonell medisin (Institute of Functional Medicine, IFM1), som ble grunnlagt i USA i 1991. Det var IFM som formaliserte den behandlingsformen som i dag kalles funksjonell medisin.

Funksjonell medisin er et vitenskapelig fundert helsefag som anvender kosthold, kosttilskudd og livsstilsendringer som verktøy til å påvirke en persons ubalanser eller funksjonsforstyrrelser. Mer enn 100 000 leger og andre helseprofesjoner og forelesere fra hvert femte medisinske fakultet i USA har tatt etterutdanning i funksjonell medisin, som derved er i ferd med å posisjonere seg sentralt i framtidens legevitenskap.

En kommentar til figuren under er at funksjonell medisin i tiltakende grad trekker inn psykologiske og spirituelle aspekter og derved reduserer forskjellen mellom ernæringsterapi og funksjonell medisin.

Som det framgår av figuren, inngår ortomolekylær behandling som en grunnbestanddel i både funksjonell medisin og ernæringsterapi. Nærmere beskrivelse av ortomolekylær medisin finner du i VOFs faste spalte om temaet.

LES OGSÅ  Ingen dødsfall fra kosttilskudd i USA

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Som klient blir du spurt om:«]- Nåværende og tidligere sykdom og symptomer
– Helsetilstanden hos dine foreldre og besteforeldre
– Din start på livet og tidlige helse
– Dine vaner og uvaner – mosjon, søvn, meditasjon
– Ditt typiske kosthold og hva du drikker
– Medikamenter, kosttilskudd og naturmedisin
Det får du:
– Et helhetssyn på dine symptomer og forklaring av årsakssammenhenger
– En individuelt tilpasset tallerkenfordeling (fett, protein, karbohydrat)
– Eventuelt veiledning i eliminasjon av og provokasjon med enkelte matvarer
– Individuelle forslag til hvert av dagens måltider
– Forslag til relevante kosttilskudd og urter
– Råd om eventuelle supplerende behandlinger til håndtering av ikke-kostrelaterte ubalanser
En ernæringsterapeutisk behandling bruker kostendringer mye mer offensivt enn en tradisjonell, dietetisk/ernæringsfysiologisk kostveiledning. Således trekker ernæringsterapeuten inn funksjonsområder som modulering av inflammatorisk status, bedring av insulinrespons og -følsomhet ved balansering av glykemisk respons, regulering av tarmens mikrobiota, spesifikk støtte til enzymatisk avgiftning i lever og tarm, individuelt tilpassede tilskudd av vitaminer og mineraler og hjelp til motivasjon til hensiktsmessige livsstilsendringer i form av mosjon, søvn, frisk luft, psykisk miljø og stressreduksjon. [/gdlr_box_icon]

Kilder:

1.  www.functionalmedicine.org.

2.  www.cetcenter.dk.

3.  www.nan.no.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner