Skip to main content

Et liv i bevegelse

Muskel- og skjelettlidelser er største enkeltårsak til sykefravær (over 40 %) og uføretrygd (over 30 %) i Norge. De koster mest og plager flest år etter år uten at myndighetene griper aktivt inn. I sykefraværsdebatten holdes fokusets på økonomiske virkemidler og arbeidsmoral, alle synes å glemme at sykefravær skyldes nettopp sykdom. Hvorfor satses det så lite på forebygging og behandling? Det er tid for handling, nytenkning og kompetansebygging!

Tekst Jakob Lothe    Foto Norsk kiropraktorforening

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Mine hjertesaker»]I denne spalta slipper vi til representanter for ideelle organisasjoner som virkelig brenner for sin sak. Kiropraktor Jakob Lothe er leder av Norsk Kiropraktorforening.[/gdlr_box_icon]

Jeg ble i høst valgt til leder av Norsk Kiropraktorforening. Foreningens motto siden begynnelsen på 90-tallet har vært ”et liv i bevegelse”. Jeg er stolt over vårt gamle motto når myndighetene nå kommer med handlingsplaner om fysisk aktivitet. En har innsett at fysisk inaktivitet sannsynligvis er den største årsaken til vår tids helseproblemer. Veldig mange av de plagene jeg har behandlet i løpet av mine 22 år som kiropraktor skyldes at pasientene sitter stille altfor lenge mens stresset raser i kroppen. Samtidig har jeg mange ganger daglig hatt den store gleden av å kunne hjelpe mange rustne og stive kropper tilbake til et liv i bevegelse med alle de helsegevinstene det medfører. 

Smerte og bevegelsesvansker fører til inaktivitet som i neste omgang øker risikoen for sykdommer som hjerte- og karsykdom, fedme og diabetes. Muskel- og skjelettlidelser er derfor en stor helsetrussel. Man dør ikke av smerter, men konsekvensen er ofte passiv atferd og fysisk inaktivitet.  Smerte og funksjonstap setter i gang en ond sirkel; livskvaliteten reduseres, ofte med store konsekvenser for jobb, økonomi og sosialt liv. Mange smertepasienter utvikler depresjon eller får andre psykiske plager. Er det fysisk eller psykisk? Plagene blir sammensatte, diagnosene blir flere, og reseptblokken blir flittig tatt i bruk. Skal vi bare akseptere at det er slik? 

Hvis vi leser offentlige styringsdokumenter, glimrer muskel- og skjelettlidelser ved sitt fravær. Det snakkes fint om samhandling, inkluderende arbeidsliv og andre tiltak for å redusere sykefravær men glemmer tiltakene som faktisk kan redusere den største årsaken til sykefraværet, nemlig effektiv forebygging og behandling av muskelskjelettlidelser!

LES OGSÅ  Homeopati – veien framover!

Mye av grunnen til dette er at fagfolket ikke klarer å enes om hva som faktisk er effektive tiltak. Uenigheten skyldes igjen i stor grad at kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt. Uenighet er ubehagelig og handlingslammende. Det enkleste er å gjøre ingenting. Derfor trenger vi mer, og ikke minst, relevant forskning! 

Forskningen på muskel- og skjelettlidelser får bare smuler av det fatet som samlet serveres medisinsk forskning. For mitt eget fag illustreres dette med at selv om nær 10 % av befolkningen går til kiropraktor hvert år, har forskningsbevilgningene uteblitt helt.

Grove anslag tilsier at muskel- og skjelettlidelser koster oss om lag 50 milliarder kroner årlig1. En stor del av dette er trygdeytelser som betales ut år etter år. Tiden er nå overmoden for en nasjonal satsning, aller helst i form av en handlingsplan som inkluderer alle aktører innen helsevesenet og som kan bidra med kompetanse på området. 

Velferdssamfunnet har så langt paradoksalt nok ikke evnet å ta seg råd til sykdomsreduserende tiltak, men velger isteden å redusere sykefraværet (men ikke sykdom!) gjennom brutalisering av velferdsordninger og økonomiske virkemidler. Da er det de som faktisk rammes av sykdom som selv må plukke opp regningen. Velferdssamfunnet biter seg selv i halen.

Bak de røde tallene for sykefravær og uføretrygd grunnet muskelskjelettlidelser ligger uttalige enkeltskjebner. Jeg har møtt tusenvis av dem og hørt deres historier. Ofte har jeg tenkt at slik hadde det ikke behøvd å bli for den enkelte. Alle historier har en begynnelse som vi kan vi lære av. Vi må få øye på når snøballen begynner å rulle hos den enkelte. Det er der ressursene må settes inn. Da har vi best mulighet for å hjelpe den enkelte før den onde sirkelen får snurre så mange ganger rundt at det blir umulig å vikle seg ut av den.

Tiden vi lever i, preges av stor grad av kroppslig fremmedgjøring. Alle ”vondter” og alt ubehag skal bort. Vi ser daglig fjernsynsreklame for smertestillende tabletter som markedsføres av farmasøytisk industri. Piller og kremer lanseres som et godt alternativ til å oppsøke fagfolk. Verden vil bedras – smerte er tross alt et varselsignal om at noe er galt. Hvilke signaler får dagens ungdom? Forskning viser at mange starter dagen med smertestillende.

Noe har vi tross alt lært og blitt enige om de siste årene: forskning viser entydig at det gir helsegevinster og at mange blir fortere friske igjen hvis de klarer å være i fysisk aktivitet selv med smerter. Tilsvarende kan det være gunstig å holde seg i jobb og delta i sosiale aktiviteter så langt det går.

LES OGSÅ  Manipulasjon av dyr

For bare ti år tilbake beordret fortsatt mange leger pasienten til sengs ved ryggsmerter. Det gjør de heldigvis ikke lenger, takket være effektiv implementering av tverrfaglige retningslinjer for ryggbehandling, som inkluderte leger, fysioterapeuter og kiropraktorer.

Aktivitetsfremmende behandlinger gir klart best resultat, det vil si tiltak for å komme i bevegelse og redusere smerte som fungerer som en barriere for fysisk aktivitet. Det er nettopp dette vi kiropraktorer jobber med til daglig. Kiropraktisk behandling er trygg, effektiv og medikamentfri. I løpet av de siste 20 årene har kiropraktorene fått offentlig autorisasjon som helsepersonell, trygderefusjon, sykmeldingsrett og rett til å henvise til røntgen, MR, fysioterapi, legespesialister, rehabiliteringsinstitusjoner og sykehusbehandling. Vi har kompetansen for å se pasienten direkte, stille diagnose og nå også hele verktøykassen for samhandling med annet helsepersonell, NAV og arbeidsliv. I tillegg til egen behandling ser jeg det som en svært viktig rolle at jeg kan koordinere tverrfaglige behandlingsopplegg, som ofte er nødvendig for at pasienten skal bli bedre. 

Nær 10 % av befolkningen er til kiropraktor i løpet av et år. Hver fjerde person med muskel- og skjelettplager som oppsøker helsevesenet, velger kiropraktor. Jeg vil hevde at Norges over 500 kiropraktorer i dag representer et stort velfungerende, brukervennlig og kostnadseffektivt segment av helsetjenesten på muskel- og skjelettområdet. Men det er stort rom for bedret samhandling i denne sektoren. Der ønsker vi å bidra i fremtiden.

Kunnskapsdepartementet følger nå opp Stortingsvedtaket om etablering av kiropraktorutdanning også i Norge, slik at vi kommer på linje med andre europeiske land. Veien fra vedtaket fra 2004 til handling er imidlertid blitt lang og kronglete.

LES OGSÅ  Hva er værsyke?

De første skritt er allerede tatt ved Universitetet i Stavanger, som opprettet landets første professorat i kiropraktikk tidligere i år. UiS har også opprettet et doktorgradsforberedende forskerkurs hvor det nå er 30 studenter blant kiropraktorer som vil forske. Kurset er finansiert av studieavgifter, da det ikke er gitt offentlig støtte.

300 norske menn og kvinner studerer i dag kiropraktikk i utlandet. De betaler årlig over 20 millioner i studieavgifter, penger som kunne gått til kompetansebygging her hjemme blir isteden studiegjeld for morgendagens kiropraktorer. Husk at forskning og fagutvikling finner sted ved utdanningsinstitusjonene. Per i dag har vi 29 grupper autorisert helsepersonell som alle utdannes i Norge – unntatt kiropraktorene. Hvor lenge må vi vente før også vi får utdanningen?

Kilde

1.  i følge FORMI (Formidlingsenheten for Muskelskjelettlidelser, Oslo Universitetssykehus)


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner