Skip to main content

Et svensk-norsk justismord?

[wcm_restrict]

Den svenske naturterapeuten Susanne Johansson (f. 1951) har utviklet et laserapparat som har hjulpet en rekke pasienter med ulike helseplager, inkludert kreft. Nå sitter hun i fengsel. Hvordan har dette kunnet skje i demokratiet Sverige?

Tekst Ingemar Ljungqvist     Oversatt/tilrettelagt Iver Mysterud og Dag Viljen Poleszynski

Kort fortalt

Den svenske naturterapeuten Susanne Johansson har utviklet et laserapparat som har hjulpet en rekke pasienter med ulike helseplager, inkludert kreft. I 2019 ble hun imidlertid fengslet og soner nå en dom på 2½ år. Artikkelen forklarer bakgrunnen for dette og konkluderer med at det dreier seg om et justismord.

Et svensk-norsk justismord? / 2020 / Helsemagasinet vitenskap og fornuft

Susanne Johansson er en selvlært terapeut som i 35 år har utviklet metoder og verktøy for å styrke sine pasienters immunsystem. Ryktet om hennes evner har nådd langt utenfor hjembyen Stockholm, og på en klinikk i Oslo foretok hun en vellykket behandling.

Siden metoden styrket immunsystemet, har hun hjulpet pasienter til å bli kvitt en rekke sykdommer, inkludert kreft, ME og revmatisme. Johanssons lasermetode har med hell også hjulpet pasienter med amyotrofisk lateralsklerose (ALS) – ikke bare med å stanse videre sykdomsutvikling – men til helbredelse. De gode resultatene førte imidlertid til en uventet ”belønning”: den 2. juni 2019 ble hun varetektsfengslet og soner nå en dom på 2½ år. Det var en meget bestemt og overhodet ikke nedbrutt  Susanne Johansson som på telefonen snakket med oss fra fengslet i Skåne på dagen ett år etter. Hun har store forhåpninger til at straffen kan forkortes betraktelig så hun kan vende tilbake til Stockholm og sine pasienter.

Historien bak lys som helbreder 

Johansson har mange bånd til Norge, og den norske kontakten har vært viktig for henne. Hun deler erfaringer med legen Vilhelm Schjelderup (1931–2017), noe han forklarte nærmere da vi besøkte ham i Tønsberg i 2015.1,2 Han har fortalt om sine erfaringer i bøkene Lys som helbreder3 og Helsekampen.4 Schjelderup utførte flere små, kliniske studier med det lyset som oppstår når man framstiller singulett oksygen i et såkalt Valkion-apparat, som var utviklet av svensken Tony van der Valk fra Gøteborg. Resultatene var gode, hovedsakelig på astmapasienter, og Schjelderup mente at metoden burde brukes over alt i helsevesenet. Dette fikk han imidlertid intet gehør for. 

Schjelderup var opptatt av hvorfor USAs helsevesen i så stor grad ble drevet av kommersielle aktører. Den amerikanske industrimilliardæren John D. Rockefeller (1839–1937) samarbeidet med Carnegie-stiftelsen. I 1910 ansatte de brødrene Abraham (1866–1959) og Simon Flexner (1863–1946), som skulle foreslå hvilke fag de medisinske lærestedene skulle fokusere på. Konklusjonen var at de skulle undervise i ”vitenskapelige” fag, mens alt som minnet om ”alternativ medisin”, måtte lukes bort. Den medisinske modellen skulle baseres på å identifisere symptomer, ikke årsaker, og å behandle med patenterbare medikamenter uten at pasienten ble frisk. Dette forretningskonseptet utviklet seg raskt i USA, og Legeforeningen i USA (AMA) ble våpendrager. Virksomheten spredte seg globalt etter slutten av andre verdenskrig da Rockefeller-konsernet som krigsbytte overtok patenter fra tyske IG Farben og inkorporerte deres selskaper Bayer, Hoechst og BASF i farmasøytiske industrier som de selv kontrollerte.

Et viktig grunnlag for ”farmakartellets” forretningskonsept er å sikre patenter på syntetiske stoffer. Andre terapiformer blir sett på som konkurrenter og bekjempes, noe som i dag er tydelig i debatten om behandling av alt fra ”forhøyet kolesterol” (som ikke er en sykdom) til utvikling av en vaksine mot koronavirus (i stedet for å styrke naturlig immunitet). 

Opptakten på 1980-tallet

Johanssons suksess som terapeut begynte hos Irradia, et svensk selskap med åtte ansatte, stiftet av lysterapiens nestor i Sverige, fysikeren Lars Hode (f. 1942). Han er spesialist på optikk og ønsket å utvikle måleinstrumenter til medisinsk bruk. En dag på midten av 1980-tallet dukket en nederlender opp for å demonstrere et laserinstrument han hadde utviklet og presenterte tilgjengelig vitenskapelig dokumentasjon. Instrumentet ble starten på Irradias økonomiske suksess og som senere ble kalt MidLaser. En hudterapeut i Stockholm ble den første som testet instrumentene, og Johansson tok apparatet i bruk på midten av 1980-tallet. Lars Hode husker Johansson som en dyktig, nysgjerrig og ivrig terapeut. Flere år senere dukket hun opp på kontoret i Stockholm sentrum.

LES OGSÅ  Kliniske forsøk med enzymterapi mot kreft sabotert av ”kreftmafiaen”

Denne gangen presenterte Johansson et patent hun hadde fått for en videreutvikling av laserverktøyet. Hun spurte om Irradia kunne produsere denne modellen for henne, betinget av at bare hun kunne kjøpe instrumentet. Det svenske patentet var betydelig bedre utformet, der sonden som ble brukt, var mer optimalt utformet, noe som krevde et godt håndlag og lang erfaring.

Lars Hode hørte snart rykter fra andre laserterapeuter om at kreftpasienter var blitt friske etter behandling med instrumentet. Ryktene oppsto fra Karolinska Institutet, der både ansatte og pårørende til professorer hadde vært pasienter. Det kom også positive tilbakemeldinger fra klinikken i Oslo som brukte CET-laseren.

Hode reiste til Oslo og holdt foredrag om laserteknologi. Der møtte han også en mann som hadde lymfom og nå var erklært frisk. Hode fikk også bekreftet at offentlig godkjent helsepersonell hadde behandlet pasienter med instrumenter leid fra Johansson.

Irradia tok nå kontakt med Karolinska, og de utarbeidet i fellesskap retningslinjer for å gjennomføre kontrollerte studier. De skrev et utkast på bortimot 20 sider som skulle sendes til Etisk komité for godkjenning. I en slik prosess er nøyaktighet en forutsetning for å lykkes – men så skjedde noe skjebnesvangert ved Karolinska Institutet: Halskirurgen Paolo Macchiarini (f. 1958) var blitt avslørt som en juksemaker, noe som forpurret videre planer.

Intervju med Susanne Johansson

Johanssons historie likner på Hodes. Rundt 2010 hadde ryktene om utrolige medisinske gjennombrudd nådd min redaksjon, og vi forberedte oss på å intervjue henne – men plutselig trakk hun seg. I Norge hadde det oppstått problemer som hun måtte løse. For rundt tre år siden (2017) kontaktet vi Johansson igjen, men da var hennes juridiske situasjon om mulig enda verre, men en optimistisk Johansson sa at så snart rettferdigheten hadde skjedd fyldes, ville vi høre fra henne. 

Tidlig i 2019 hørte vi fra Johansson via en takknemlig pasient kalt Kerstin Nordin. Hun viste til dokumentasjon som bekreftet Johanssons evner, mens Johansson også vurderte hvorvidt vårt tidsskrift AlmaNova var til å stole på. Ved påsketider møtte hun opp til et fire timer langt intervju der vi gjensidig testet vår troverdighet.

Om oppfinnelsen var Johansson ordknapp; den var tross alt patentbeskyttet. Hun fortalte imidlertid hvordan hun fikk inspirasjon til å foreta de betydelige endringene hun gjorde siden hun brukte Irradias vanlige MidLaser-apparat. Det var som om hun fikk en inspirasjon da hun studerte Leonardo da Vincis Mona Lisa-maleri og så dets tvetydige karakter. Det mesterlige lyset som ble brukt av kunstneren, kunne være nøkkelen til en mer robust helse enn hva all samlet vitenskap kan tilby. Johansson var veldig kritisk til alt som het etablissementet, noe som er årsaken til at vi til slutt ble så fortrolige.

Bakgrunnen for fengslingen

Hennes beskrivelse av hvorfor hun ble dømt til to og et halvt års fengsel, inneholdt påstander om kriminelle handlinger som en vanlig person ville anse som hjernespøkelser. Vi har etterprøvd samtlige og funnet at Johanssons egen historie var troverdig.5

I Norge startet en gruppe pasienter en vennskapsforening for å støtte henne. Den ble kalt Bistandsforeningen. Den virkelige årsaken var at Johansson ønsket å få i gang regulære kliniske studier. Foreningen samlet derfor inn penger, og Johansson hadde gode kontakter på Karolinska for i første omgang å gjennomføre en studie på brystkreft.

LES OGSÅ  Solprising i D-dur

Nå begynte eiendommeligheter å skje. Det kom inn nye rådgivere i foreningen, hvorav noen hadde koblinger til patentbyråer som kjøper opp patenter billig og deretter tjener på dem. Et styremedlem som var god venn av Johansson, trakk seg, noe hun opplevde som alarmerende. I bakgrunnen dukket det opp en tidligere CIA-agent som sto bak det mer enn ti år lange rettslige etterspillet mot den svenske oppfinneren Håkan Lans. Agenten kalte seg jurist, men var i virkeligheten arkeolog, og han leide seg til og med inn i en villa i nærheten av Lans for å ha konstant tilsyn.

Bakvaskelseskampanjer

Flere skitne metoder ble tatt i bruk for å sverte Johansson. Et eksempel involverte en ung kvinne hvis foreldre pantsatte hjemmet for å skaffe forskningsmidler til foreningen. Kvinnen het Cecilie og hadde kreft. Hun ble behandlet av Johansson, som brukte laser for å styrke hennes lymfesystem. Behandlingen var så vellykket at sykdommen forsvant. Samtidig hadde noen i foreningen kommet over deler av Johanssons pasientlister og ringte rundt og fortalte at Johansson hadde avsluttet sin behandling i Norge. Pasientene skulle i stedet fortsette med en annen terapeut med en annen laser. Med den nye behandlingen gikk det imidlertid dårlig for den unge kvinnen, som fikk kreften tilbake og mistet livet. Det gikk imidlertid rykte om at Johanssons metode var blitt brukt.

I samme periode hadde Bistandsforeningen kontakt med en ung, kvinnelig kreftspesialist ved Karolinska, og hun var villig til å gjennomføre kliniske studier uten Johanssons deltakelse. Samtidig var en stor sum penger blitt overført fra foreningen til Johanssons aksjeselskap.

Johansson var ivrig etter å komme i gang med sitt forsøk med 100 brystkreftpasienter og hadde derfor bestilt flere laserinstrumenter fra produsenten. På grunn av forsinkelser kjøpte Johansson en bygning som kunne brukes både til resepsjon og et hjem for de andre terapeutene som skulle gjennomføre forsøkene.

Dette ble gjort mens forhandlinger om opplegget for Johanssons studie på Karolinska fortsatte. Samtidig ble det satt opp en felle av noen i Bistandsforeningen og en lege på Karolinska. De politianmeldte huskjøpet og krevde pengene tilbake. Politianmeldelsen skremte også de på Karolinska som planla kliniske studier sammen med Johansson, og de avbrøt samarbeidet. Politiutredning og rettssaker fulgte helt til høyesterett med fellende dommer. Det virket som om svensk rettsvesen også var en del av angrepet på Johansson. De store, svenske avisene meldte at Johansson var dømt til fengsel for svindelvirksomhet. I tillegg var det donert et så høyt beløp til hennes aksjeselskap at Johansson ble dømt for grovt bedrageri (2½ år i fengsel). De fleste som fulgte rettssaken, ”kjøpte” selvfølgelig at Johansson hadde svindlet. Få tviler på at svensk rettsvesen står for sannheten, til tross for moderne justismord den siste tiden i Sverige. Det skulle være nok å nevne Julian Assanges navn for å innse at tilliten til rettsvesenet er svekket.6

Deler av pressen tok også maktens parti. I Norge fikk patentsvindlerne Fædrelandsvennen til å trekke to publiserte artikler. I Sverige skandaliserte Bonnier-eide Expressen og Schibsted-eide Svenska Dagbladet Johansson. Expressen brukte også bilder av avdøde Cecilie og framstilte saken som om Johansson hadde drept henne, og ikke kreften. 

Noen var imidlertid opprørt over saksgangen, blant dem tidligere sjef for høyesterett Johan Munck, professorene Nina Rehnquist, Hans de Geer og Stefan Csilag og advokat Bertil Villard. De publiserte en debattartikkel med tittelen “Et moderne justismord” der de blant annet skrev: “Sverige står nå overfor en avgjørende rettssak som kan være den mest avgjørende saken noensinne, når det gjelder alternativ behandling for å redde kronisk og akutt syke pasienter.”

Som gravejournalist med mer enn 20 års fartstid og internasjonal erfaring med å se bak legemiddelindustriens røykteppe, kan jeg bekrefte korrektheten i debattartikkelen: Dette var virkelig et justismord.

Behandling med CET (Cell Energy Treatment)

Fordi Susanne Johansson er forsiktig med å avsløre detaljer om sin oppfinnelse, tar vi utgangspunkt i laserbeskrivelsen til Irradia. Man kan anvende tre viktige frekvenser med hvert sitt bruksområde. Det finnes lasere som bruker synlig lys enten med bølgelengde 633 eller 650 nanometer. Dette kan kombineres med bølgelengden 904 nanometer, som ikke oppfattes av øyet. I tillegg er lengden på pulsene viktig, det vil si hvor ofte og hvor mye laseren ”blinker”. Like viktig er selve behandlingen, som i Johanssons tilfelle er basert på å stimulere kroppen langs ryggraden mens pasienten ligger på magen. Sykdommens natur betyr også at det finnes flere varianter. Til dels er også kunnskap om lymfesystemet en forutsetning for et tilfredsstillende resultat. Dette er det nesten bare Johansson som har kommet fram til, og som hun kan utnytte terapeutisk ved hjelp av sin CET-laser. Det gjelder å behandle i riktig rekkefølge og på ulike steder på kroppen. 

LES OGSÅ  Laktat – sentralt for spredning av kreft

Parallell til Royal Raymond Rife

Da Johansson skulle reise hjem etter vårt intervju, så hun The cancer cure that worked i vår bokhylle.8 Boka er skrevet av Barry Lynes (f. 1942) og handler om innovatøren Royal Raymond Rife (1888–1971), som hadde funnet ut at ved kreft var blodet fullt av mikrober som han kunne se i mikroskopet. Etter prøving og feiling fant han frekvenser som ødela mikrobene. Han brukte deretter frekvensene på pasientene og ødela svulstene. Rife hadde størst suksess på 1930-tallet, men levde i Rockefellers USA. Fordi han befant seg utenfor Rockefellers forretningsområde for sykdom, satte den medisinske eliten tommelen ned for hans prosjekt. Det er ikke lov til å kurere kreft med livgivende frekvenser.

Likhetene mellom Rife og Johansson er slående. Begge bruker en ikke-invaderende metode for enten direkte å slå ut mikrober som er en del av sykdommen, eller for å stimulere et nedsatt immunsystem. Begge er rammet av maktens forbannelse – Rife i USA, Johansson i Sverige og Norge; det store medikamentkartellet har flere tentakler.

Tidligere om laserbehandling i Helsemagasinet

• Mysterud I. Laserbehandling. VOF 2015; 6 (8): 30–4.

• Mysterud I. På barrikadene for laserbehandling.
   VOF 2015; 6 (8): 36–41.

• Mysterud I. Laserterapiklokke – for bedre oksygentransport.
   VOF 2017; 8 (3): 64–6.

• Martel A. Terapeutisk bruk av lys. VOF 2018; 9 (1): 54–8.

Om forfatteren

Ingemar Ljungqvist (f. 1949) er utdannet som lærer i matematikk, biologi, kjemi og fysikk og har undervist i den svenske videregående skolen. Han grunnla i 1990 Föreningen SARA (Svenska Aidsgruppen mot Rasisme, som tok sikte på finne opprinnelsen til aids, som han mente var et laboratorieprodukt fra militærinstallasjonen Fort Detrick i USA). I 1996 startet han tidsskriftet 2000-Talets Vetenskap, der han var sjefredaktør inntil han grunnla tidsskriftet AlmaNova i 2016. Ljungqvist fungerte som sjefredaktør i AlmaNova inntil 2018, da han overlot roret til Anna Böhlmark. Nå er han redaktør og fast bidragsyter. 

Ljungqvist ga i 1992 ut boka AIDS-tabu (Carlssons Bokförlag, Stockholm) og i 2018 Cancer och Mikrober (Hansson@Notis förlag, Malmö) med Lena Forsberg . Han har en doktorgrad (dr.sc.) fra Open International University of Complementary Medicine (OIUCM) i Colombo, Sri Lanka (1999). 

E-post: kwame.ingemar@hotmail.com

Kilder:

1. Böhlmark A. Vilhelm Schjelderup: Ljusakupunktur – ett sätt att bota barn med astma. 2000-Talets Vetenskap 2015; 20 (4): 20–3.

2. Ljungqvist I. Vilhelm Schjelderup – norsk och nordisk pionjär för frekvensmedicin. 2000-Talets Vetenskap 2015; 20 (4): 16–9.

3. Schjelderup V. Lys som helbreder: Nytt håp for astma-pasienter. Tjøme: Indre Ledelse Forlag, 2004.

4. Schjelderup V, Untiedt BH. Helsekampen: Hundre års strid om alternativ medisin. Stavanger: Paradigmeskifte Forlag, 2014.

5. Böhlmark A. Räddar liv – dömd till fängelse. 2000-Talets AlmaNova 2019; 3 (2): 4–8.

6. Lynch J. Rettssaken mot Julian Assange: hvorfor er han viktig for vår framtid? VOF 2020; 11 (1): 102–7.

7. Ahlberg NR, Csillag S, De Geer H mfl. Ett modernt justitiemord. Upsala Nya Tidning 7.8.2019. https://unt.se/asikt/debatt/ett-modernt-justitiemord-5376946.aspx

8. Lynes B. The cancer cure that worked: fifty years of suppression. Queensville, Ontario: Marcus Books, 1987.

/wcm_restrict]

Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner