Skip to main content

EU: Forbudt å si at kosttilskudd virker

Et viktig premiss for fellesmarkedet EU/EØS er at det skal være ”fri flyt” av industrivarer og tjenester. Dette fortolkes slik at alle land må ha samme lovgivning, og kosttilskudd defineres i EU og tilknyttede land som legemidler dersom doseringene overskrider antatt behov. Vedtak om et felles regelverk gjør at selv liberale Nederland slår ned på informasjon om terapeutiske virkninger av mat og kost-tilskudd.1 Restriksjonene vil trolig stadig bli strengere dersom ikke folk aktivt kjemper for et friere helsevalg.

Tekst Gert Schuitemaker2 og Andrew W. Saul3     Oversatt/tilrettelagt av Dag Viljen Poleszynski     Foto Shutterstock

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Ortomolekylær medisin»]Orthomolecular Medicine News Service sender regelmessig ut pressemeldinger i form av dokumenterte artikler om terapeutisk bruk av vitaminer, mineraler og andre kosttilskudd.[/gdlr_box_icon]

Regjeringa i Nederland, et av 27 EU-land, fortsetter å slå ned på alternativ medisin. Landets mat- og produktsikkerhetskontroll NVWA4 har myndighet til å begrense informasjonsflyten om virkninger av matvarer og næringsstoffer som kan fremme helse og effektivt dempe sykdom. Ikke minst viktig foretar dette byråkratiet – i likhet med Mattilsynet i Norge – alle nasjonale beslutninger om hvordan regelverket skal håndheves.

Nederlands lovgivning underbygges av og blir strengt håndhevet av nye EU-regler basert på svært rigide regler om hvilke helsepåstander som kan fremmes for matvarer og kosttilskudd. Makta håndheves av den europeiske Matvaresikkerhetskontrollen (EFSA5). Dette regelverket er nå trådt i kraft i hvert eneste EU-land og land tilknyttet EU gjennom EØS-avtalen, slik som Norge.

Løkken strammes

Hvis vi går bakover i historien, ser vi at nederlandsk legemiddellov allerede i 1958 definerte alle naturlig stoffer som legemidler dersom de på noen måte ble omtalt å kunne helbrede eller motvirke sykdom. Tilsvarende lov finnes også i Norge, som har 400 års tradisjon i å begrense salg av slike midler til apotekene.6 Så snart en vanlig rødbete eller vitamin C ble forbundet med forebyggende, medisinske virkninger, ble det i henhold til loven definert som legemiddel. Dette var starten på en sensur og kontroll som er blitt forsterket av seinere EU-reguleringer. Langsomt men sikkert er alle naturlig forekommende stoffer siden 1958 etter hvert blitt bragt inn i sfæren for medisinsk behandling.

LES OGSÅ  De er tilbake! De farmasøytiske agentene…

Siden 14. desember 2012, da de nye EU-reglene trådte i kraft, er scenen satt for gradvis strengere håndheving av loven. Det passer utmerket inn i det farmasøytisk-dominerte trossystemet til kontrollerende statsansatte at ”medisinske påstander” (som for eksempel at vitamin C hjelper mot forkjølelse) er ulovlige. Nå kan man få bøter på opp mot kr 200 000 for ”ulovlige” påstander. Leger, terapeuter og andre klinikere utsettes for risiko, ja selv journalister og forleggere. Vi synes at du bør vite hva som foregår og lære av folk som har vært uheldige. Kanskje er ikke ”uheldig” det rette ordet. ”Gjort til syndebukk” er kanskje mer nøyaktig.

Statlig maktovertakelse er en alvorlig sak og passer inn i lange historiske trender. De fleste regjeringer har i mange år vist manglende sympati for komplementær medisin. Ta for eksempel aksjonen mot homøopati i Nederland i juli 2012. Det er nå forbudt ved lov å fortelle hva homøopatiske midler anbefales brukt til på merkelappen eller i pakningsvedlegg.

Betal mer, betale med liv

I Nederland er skattleggingen av komplementær behandling blitt økt. Samtidig må alle innbyggerne betale kollektivt for et medisinsk system hvor alle alternativer langsomt, men effektivt, blir eliminert. Imidlertid blir risikofylt, skolemedisinsk behandling forsvart politisk, finansielt og samfunnsøkonomisk. Farmasøytiske feilgrep ”nedgraderes” til ubetydelige hendelser. I Nederland alene, et ikke særlig stort land med sine 15 millioner innbyggere, dør nær 2 000 personer hvert år av unngåelige medisinske feil. Mellom 30 000 og 40 000 skades hvert år. Hvis vi tok med samtlige feil som ikke blir registrert, ville antallet vært langt høyere – og det gjelder bare ett EU-land.

LES OGSÅ  Ortomolekylær behandling av alkoholisme

Et spill om tillit

Helsevesenet er basert på tillit fra borgerne, som i økende grad må tåle høyere og høyere kostnader. Det ser ikke ut til at noe som helst tillates å underminere systemet. En sammenlikning med finansøkonomien er åpenbar: den internasjonale økonomien med bankene som sentrale spillere er basert på tillit. Dersom tilliten forsvinner, kommer systemet til å bryte sammen.

Komplementær medisin er en torn i øyet for det offentlige helsevesenet. Det er en kilde til kontinuerlig kritikk, selv om komplementære/alternative utøvere ofte tilbyr de sikreste og mest effektive terapiene, særlig til kronisk syke pasienter. Tenk bare på at diabetikere i Norge får råd om å følge et kosthold som i stor grad har bidratt til å forårsake sykdommen (høykarbokosthold) samtidig som ”helsevesenet” tilbyr kostnadskrevende, ”gratis” (for pasienten) beinamputasjoner, førerhunder, øyeoperasjoner og Viagra…

De interessene som normalt er en del av systemet, nyter i stor grad godt av reguleringene, siden lovene er utformet slik at de beskytter dem med makt. Sensur av rimelige helsepåstander for kosttilskudd beskytter medisinutstyrsprodusenter og farmasøytisk industri.

Myndighetene har langsomt trappet opp restriktive tiltak. Langsomt, men sikkert knebles annerledestenkende leger. Prosessen har pågått i flere tiår og holdes på et nivå som gjør at terapeutene akkurat så vidt holder ut. Man unngår opprør ved ikke å sette i verk plutselige tiltak, og det ser ut til at etablerte medisinske autoriteter innen forskning, media og politikk ikke tåler å bli utfordret. Men tap av informasjon og terapeutiske valgmuligheter er ikke bare marginale fenomener. Selv om frihet er gått tapt i små porsjoner, betyr ikke det at slike tap er mindre alvorlig.

Det kan skje hos deg

Selv dem som bor utenfor EU, får ikke nødvendigvis beholde tilgangen til kosttilskudd. Hvis myndighetene kan begrense tilgangen til rimelig informasjon, kan og vil de før eller seinere også begrense tilgangen til selve tilskuddene. EUs lovgivning tjener som blåkopi for andre lands lovgivning, inkludert USA. Vi oppfordrer leserne til å protestere i egne land mot alle lover som begrenser ytringsfriheten, tilgangen på kosttilskudd og behandlingsvalg.

Hva du kan gjøre

LES OGSÅ  Newsweek – positiv omtale av store doser vitamin C mot kreft

Skaff deg online nyhetsbrev og oppdateringer fra Alliansen for naturlig helse7 (ANH), Den nasjonale helseføderasjonen8 (NHF) i tillegg til Fritt helsevalg (FVH) og andre grasrotorganisasjoner som kan gi deg bakgrunnsinformasjon og mulighet for deg til å handle. Hvis du regelmessig søker i PubMed/MEDLINE,9 kan du (og din lege) se at mange nye studier viser at ortomolekylær medisin (ernæringsmedisin) har mye for seg.

Vi oppfordrer Helsemagasinets lesere til å melde seg inn i Fritt helsevalg10 (FHV), lese deres nyhetsbrev, delta på møter og kampanjer.

Til tross for restriksjonene som farmasøytisk industri oppmuntrer regjeringene til å vedta, blir stadig flere klar over betydningene av å ha tilgang på nøytral informasjon om livsviktige næringsstoffer og hvordan de kan motvirke eller reversere sykdom. Manglende tilgang har ikke utryddet folks ønske om uhindret tilgang på kosttilskudd, men lær av EU-landene at det er lettere å handle nå og forsvare dine friheter enn det er å miste dem og så måtte sloss for å vinne dem tilbake.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Aktuelle linker»] EUs lovgivning startet i 2002 med dette direktivet med liste over tillatte næringsstoffer:
http://eur-lex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=CELEX:32002L0046:EN:NOT

EU-direktiv 12-30-2006, som ligger til grunn for regulerte påstander:
http://eur-lex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=OJ:L:2006:404:0009:0025:EN:PDF

EU-direktiv 5-16-12 med 222 godkjente påstander:
http://eur-lex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=OJ:L:2012:136:0001:0040:EN:PDF

Oppdatert register av tillatte helsepåstander:
http://ec.europa.eu/nuhclaims/[/gdlr_box_icon]

Kilder:

1.  Shuitemaker G, Saul AW. Clamping down on nutritional information. Orthomolecular Medicine News Service 2013, 13. april; http://orthomolecular.org/resources/omns/v09n08.shtm

2.  For presentasjon, se Schuitemaker G. Begrensninger i kosttilskudd basert på feilinformasjon. VOF 2012; 8 (3): 92-4.

3.  Andrew W. Sauls tidligere artikler ble trykket i 2011 (nr. 1-4), 2012 (nr. 2,3,6) og 2013 (nr. 3).

4.  Nederlandse Voedsel- en Warenautoritet; http://www.vwa.nl/english

5.  http://www.efsa.europa.eu/en/aboutefsa.htm

6.  Poleszynski DV. Hva hindrer et fritt helsevalg? Mat & helse 2003; 2 (8): 30-6.

7.  http://anh-europe.org

8.  http://www.thenhf.com

9.  http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed

10.  http://www.fritthelsevalg.com


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner