Skip to main content

Evolusjonært perspektiv på trening og mosjon

Vi er tilpasset et fysisk aktivt liv, og kroppen vår er avhengig av fysisk belastning og bruk. Grunnen er at våre forgjengere levde fysisk aktive liv som jegere og sankere, og vi bærer på en genetisk arv fra dem.

Tekst Iver Mysterud

Alle sider ved våre forgjengeres daglige liv ? det være seg jakt, sanking, tilberedelse av mat, besøk hos andre, forflytning, laging av redskaper og alt det et slikt liv antas å ha medført ? var avhengig av direkte bruk av kroppen. Menneskekroppen er derfor fremdeles formet for regelmessig og variert fysisk aktivitet. Både oppbygning av et fast og robust muskel- og skjelettsystem og god hjerte- og lungekapasitet er nødvendig for best mulig helse.1 Mennesket er bedre utrustet for å klare variert og regelmessig trening og belastning enn både ekstrem spesialisering og fysisk inaktivitet.2

Unormal tilstand

Kronisk fysisk inaktivitet er en unormal tilstand som mennesket ikke er genetisk tilpasset. Det er bare de siste 100-150 årene at samfunnsutviklingen har endret livsbetingelser, teknologi og mattilgjengelighet på en slik måte at en sedat livsstil og lite fysisk aktivitet er blitt en del av hverdagen. Mindre fysisk bruk av kroppen i det daglige er blitt et særtrekk ved industrialiserte land og hos velstående mennesker i fattige områder av verden.3

Grunnet endringene i industrialiserte land blir fysisk bruk av kroppen vanligvis sett på som en aktivitet som er atskilt fra ens daglige aktiviteter, noe man gjør på fritida for å komme i god form eller bli sterkere. Eksempler er jogging, turgåing, svømming, sykling, aerobic, ballspill og vekttrening. Som en kontrast til slike planlagte aktiviteter kommer treninga hos jegere og sankere fra den daglige muskulære aktiviteten som er involvert i deres livsstil, for eksempel å skaffe mat og vann, ha sosial omgang med andre mennesker og å unnslippe fra rovdyr. Fram til jordbruksrevolusjonen for ti tusen år siden brukte alle mennesker kroppen i det daglige på denne måten, og noen menneskegrupper har levd på denne måten helt opp til vår tid.4,5 Noen få lever fortsatt slik, men de blir stadig mer påvirket av ferdigmat og teknologiske hjelpemidler som påhengsmotorer, skytevåpen og elektrifisering. Også tidlige jordbrukere brukte kroppen mye og regelmessig, men i takt med mekaniseringa av landbruket er gårdsarbeid blitt stadig mindre fysisk krevende.

Like gener

Det er gode argumenter for at mennesker har samme potensial for å utvikle en god fysikk og samme behov for fysisk aktivitet i dag som vi hadde den gangen våre forgjengere levde som jegere og sankere. På dette området har det skjedd relativt få genetiske endringer de siste 40.000 årene. Vi kan altså oppfattes som steinalderjegere og -sankere som lever på et annet kosthold, bruker kroppen mye mindre og for øvrig har en annen livsstil.5

LES OGSÅ  Vil 10 000 skritt om dagen motvirke vektøkning?

Fysisk inaktivitet har ført til to typer skadelige helseeffekter. Den første er utvikling av lidelser som i større eller mindre grad kan skyldes manglende bruk av kroppen. Dette gjelder en rekke kroniske sykdommer som er forbundet med diabetes type 2 og metabolsk syndrom, slik som overvekt/fedme, høyt blodtrykk, migrene, kreft og flere autoimmunsykdommer. Her vil mangel på fysisk aktivitet sammen med et moderne, karbohydratrikt kosthold og annen uheldig livsstil bidra til at genetisk sårbare individer kan få store helseproblemer. Den andre typen er utvikling av problemer som en direkte konsekvens av mindre bruk og belastning av kroppen i form av muskelsvinn og redusert funksjonalitet i hverdagen. Dette har også som konsekvens at man lettere rammes av fysiske og psykiske sykdommer.3

Tilbake til fortiden

For å få et godt liv og robuste kropper er det således klokt å kikke på det livet våre forgjengere levde og gjennom utallige generasjoner ble tilpasset. Essensen er å integrere de viktigste elementene av forgjengernes livsstil inn i våre moderne liv, det som er omtalt som en ”steinalderresept”.6

Styrke og muskelmasse 

Gamle skjeletter kan brukes for å beregne styrke og muskelmasse hos våre forgjengere. Musklene avsetter spor der senene fester seg til bein, og områder med bein, diameter og tverrsnitt på for eksempel lår- og leggbein gir gode holdepunkter for å bedømme hvor store krefter de var konstruert for. Analyser av slike faktorer har gang på gang vist at mennesker som levde før jordbruksrevolusjonen, var mer robuste enn etterkommerne, inkludert gjennomsnittsmennesker i dagens vestlige samfunn.

Et slikt mønster vises enten befolkningen som studeres begynte med jordbruk for 10.000 eller ”bare” for 1.000 år siden. Undersøkelser av bein og skjeletter viser tydelig at mønsteret er resultat av regelmessig aktivitet og ikke av genetiske endringer. Det faktum at jegere og sankere påviselig var sterkere og mer muskuløse enn etterfølgende jordbrukere (som arbeidet mye flere timer per dag) indikerer at dersom man skal utvikle sterke muskler, teller intensiteten av belastningen man utsetter musklene for.2

Studier av muskelstyrken målt ved beinpress hos jegere og sankere har vist at disse menneskene var rundt 20 prosent sterkere enn moderne mennesker med samme alder og størrelse i vestlige samfunn.7

Gode prestasjoner i New York Maraton

Amerikanske forskere har studert sluttider og deltakernes kjønn og alder i New York Maraton mellom 1983 og 1999. De undersøkte tidene til de 50 beste deltakerne i hver alderskategori. Dette ble gjort for både kvinner og menn. Det ble funnet at vinnertidene for kvinner og menn i klassene over 50 år bedret seg i større grad enn for yngre deltakere. De beste yngre deltakerne nådde et platå der de ikke ble bedre, mens målrettet trening hos de eldre aldersklassene førte til stadig bedre vinnertider. Dette indikerer at en forventet, aldersavhengig reduksjon i maksimalt oksygenopptak delvis kan motvirkes med systematisk trening.

Skjelettet

Knoklenes evne til å motstå mekanisk belastning avhenger i stor grad av deres mineraltetthet og strukturelle geometri. Krevende fysisk belastning tidlig i livet bidrar til at det dannes tette, godt mineraliserte knokler. Regelmessig trening i voksne år, særlig etter overgangsalderen hos kvinner, forsinker tapet av mineraler fra knoklene, noe som ellers forekommer til en viss grad med økende alder.7

LES OGSÅ  Bedre utholdenhet med rødbeter?

I tillegg til fordeler på mineraltettheten i knoklene har krevende fysisk aktivitet, særlig i barndommen, ungdomsårene og tidlige voksenalder, en viktig påvirkning på knoklenes strukturelle geometri. Ingeniører har lenge erkjent at ethvert strukturelt elements evne til å tåle belastning er sterkt avhengig både av total størrelse og formen på tverrsnittet. Fysiske antropologer sammenlikner knokkelrester etter jegere og sankere i perioden før overgang til jordbruk med skjelettet til dagens eliteutøvere på olympisk nivå. Robusthet i skjelettet av en slik karakter som finnes hos begge disse gruppene, reduserer risikoen for brudd når en blir eldre. Grunnen er dels at knoklene har større totalt tverrsnittområde relativt til lengden, dels at deres tverrsnittsform er svakt oval sammenliknet med de mer avrundete tverrsnittsområdene som er typisk for knoklene til sedate individer.  Litt ovale knokler er mer motstandsdyktige mot stress som potensielt kan forårsake brudd, enn knokler med relativt sirkulært tverrsnitt, alt annet holdt konstant.7

Utholdenhet

Maksimalt oksygenopptak er ansett for å være det beste målet for fysisk utholdenhet. For unge, mannlige jegere og sankere er O2-opptaket beregnet til gjennomsnittlig 52 ml/kg/min, hvilket tilsvarer å være i god fysisk form i moderne tid. Tilsvarende tall for moderne menn er 40,8 ml/kg/min.2 Selv om det er utført færre målinger av maksimalt oksygenopptak av kvinner, indikerer antropologiske observasjoner at også kvinner i tradisjonelle samfunn har god utholdenhet.2 Dette indikerer at dagliglivets normale aktiviteter er nok til å gi god utholdenhet hos jegere og sankere. De har følgelig ikke behov for å ta i bruk spesifikke øvelser eller aktiviteter for å bedre utholdenheten.4

Den reduksjonen man ser i maksimalt oksygenopptak med økende alder, skyldes etter all sannsynlighet manglende fysisk aktivitet. Derfor er det rimelig å forvente at bruk av kroppen kan forsinke aldersavhengig nedgang i maksimalt oksygenopptak.3 Det finnes eksempler på at systematisk fysisk trening eller aktivitet kan opprettholde et høyt oksygenopptak med økende alder (se ramme).

Inuitter som eksempel

I en 20-årig studie av et kanadisk inuittsamfunn fra 1970-90 dokumenterte forskerne forandringer i fysisk form etter hvert som disse jegerne og fiskerne gikk over til en mer moderne, sedat livsstil. Det var imidlertid ikke bare det fysiske aktivitetsnivået som ble betraktelig redusert med overgang til mekaniserte kjøretøyer, redskaper og utstyr, men også det innfødte kostholdet ble forandret så mye at det heller liknet på moderne kosthold i industrialiserte land. Parallelt med livsstilsendringene fikk inuittene mer kroppsfett, mindre muskelmasse og redusert utholdenhet.

I 1970 hadde både kvinner og menn en utholdenhet som var overlegen menn og kvinner i tilsvarende alder i industrialiserte samfunn, men i 1990 var denne fysiske overlegenheten blitt redusert betraktelig. Dette innfødte inuittsamfunnet ble i 1994 truet av de samme ”sivilisasjonssykdommene” som vi sliter med i industrialiserte land, slik som høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2. Slike tilstander var sjeldne å se før disse inuittene endret sin livsstil.9

LES OGSÅ  Normalt å være dehydrert under trening og konkurranse

Trening og kronisk sykdom

Fysisk aktivitet og trening er vist å redusere alvorlighetsgraden, utfallet av og risikofaktorer for et vidt spekter av kroniske sykdommer. Økt fysisk aktivitetsnivå kan også reversere sykdomsprosesser som forårsakes av inaktivitet. Det kan også stimulere kroppen på måter som kompenserer for noe av den nedbrytningen eller forringelsen som er en del av aldringsprosessen og som viser seg i form av dårligere organfunksjon, redusert stoffskifte, svekket immun- og hormonsystem.3 Fysisk aktivitet virker positivt inn på nær sagt alle kroniske sykdommer og tilstander. For å gi en oversikt over dette har en gruppe norske og svenske forskere utarbeidet Aktivitetshåndboken: fysisk aktivitet i forebygging og behandling.11 Boka oppsummerer effekten av fysisk aktivitet i forebygging, behandling og habilitering/rehabilitering av en rekke sykdommer og tilstander. Den fokuserer også på atferdsendringer.

Daglig bruk av kroppen

Mens mosjonen for fortidens jegere og sankere kom fra dagliglivets gjøremål, er fysisk aktivitet for mange av dagens mennesker et fenomen som foregår på fritida, atskilt fra dagliglivets aktiviteter.4,5 For å nærme oss fortidens mønster vil det være fornuftig å få lagt inn så mye fysisk bruk av kroppen i det daglige innenfor rammen av det som er praktisk mulig å få til i en travel hverdag.

All sitting, kjøring og de korte gangavstandene i vår tid gjør at store deler av befolkningen er mindre fysisk aktive enn det kroppen er tilpasset. I tillegg bruker mange flere timer hver dag foran fjernsynet eller dataskjermen.  Dette er én av grunnene til at stadig flere forskere og samfunnsdebattanter kommer med anbefalinger i samsvar med ”steinalderresepten” når det gjelder fysisk aktivitet. Å få folk til å bevege seg mer er ikke synonymt med å begynne å trene systematisk eller mosjonere (organisert eller uorganisert), selv om dette er viktig, men i like stor grad å bruke kroppen mer i dagliglivet. Der det er praktisk mulig, anbefales aktiviteter som å sykle til jobben, til butikken (la bilen stå) og å gå opp og ned trapper i stedet for å ta heis. Slike tiltak kan bidra til å gjenskape fortidens naturlige bevegelsesmønster i en moderne hverdag.

Anbefalinger om et fysisk aktivt liv

Basert på det man vet om et fysisk aktivt liv som jegere og sankere oppsummerte fire amerikanske fagfolk i 2010 hva dagens mennesker kan lære om dette temaet.10 Essensen er å innarbeide fysisk aktivitet i dagliglivet der det er mulig. En bør trene både intervaller (utholdenhet) og styrke/fleksibilitet, trene ute på naturlige overflater, trene i grupper og legge inn tilstrekkelig tid til hvile og restitusjon. Dette vil gjøre at man er i god fysisk form mesteparten av livet.

 

Les også:

Asfaltlivet har sin pris: Underlagets betydning for trening


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner