Skip to main content

Få nesa opp fra skjermen!

Dagens barn har tilgang på veldig mange skjermer. Da jeg var barn, hadde vi bare én skjerm i svart-hvitt med NRK. Nå er det ”digitale hjelpemidler” så langt øyet kan se. Det vil si, øynene ser oftere og oftere ned i en eller annen skjerm, inn et eller annet ”sosialt medium”. Men hvor sosialt er det? Mennesker er avhengige av trygge, sosiale nettverk, emosjonell støtte, bekreftelser, tilknytning, menneskelig respons og levende kommunikasjon for å ha det bra. Vi trenger alle nyansene vi får gjennom fysisk samvær, noe vi mister når vi er ”sosiale” på nett.

Mange skoler legger stor vekt på bruk av dataverktøy i undervisning. Det kan virke som man ikke er moderne nok om ikke alle elevene har tilgang på bærbar pc og iPad. Dialogen med foreldre og elever foregår via apper, Facebook og elektroniske oppslagstavler. Vi er ikke så sikre på at alt dette er bare bra. Ja visst, det finnes mange flotte apper for å øve for eksempel på matematikk eller rettskriving. Det finnes for eksempel programvare som er til stor hjelp for elever med lese- og skrivevansker. Siden bruk av datateknologi er ganske nytt i menneskets historie, vet vi ikke hvilke virkninger denne teknologien vil ha på lang sikt. Imidlertid vet vi en del om hvordan mennesker lærer, og noen negative konsekvenser av databruken begynner vi nå å se.

LES OGSÅ  Kort- og brettspill holder hjernen skarp

For eksempel: En forutsetning for læringsevne er at barn får en god nevrologisk og motorisk utvikling. Barn trenger de riktige rammene for at dette skal skje. De må blant annet lære bruk av sansene for å se på, ta på, lukte, smake, kjenne på verden rundt seg. Barn må lære å krabbe, gå, klatre, krype, å bruke hender føtter og hele kroppen. Slik utvikler de sanseapparatet og motoriske ferdigheter. Datateknologi kan ikke erstatte denne læringsprosessen.

Forskning har vist oss at det er lurt å bruke hendene, og ikke et tastatur, når man skal skrive eller ta notater. Skriving er en kompleks mental øvelse som krever samarbeid mellom flere ulike hjernefunksjoner, både oppfattelsesevne og motoriske ferdigheter. Å skrive for hånd krever blant annet at vi skaper ulike grafiske former, og vi må styre tankene deretter. Slike elementer gjør at vi lærer bedre. Håndskrivning gjør også at vi husker bedre det vi skriver. Vi vet at det generelt er lurt å bruke hendene og ”ta på ting” i læringsprosesser. Skriver vi på tastatur, mister vi mange av disse elementene. En OECD-rapport basert på PISA-resultatene fra 2015 viser faktisk at i land med utstrakt bruk av IKT i skolen, viste skoleresultatene større stagnasjon og tilbakegang enn i land med liten til moderat bruk av data i skolen.

Én ting er kvaliteten på læringsutbyttet av selve databruken. En annen faktor er at datamaskiner og teknodingser som er med i klasserommet, virker distraherende – både for den enkelte brukeren og for de andre i klassen. Selv om det er meningen at man skal bruke for eksempel en iPad til undervisningsformål, er det lett å surfe rundt etter temaer som ikke har noe med undervisningen å gjøre. I tillegg kan det virke forstyrrende på andre fordi det blinker og kommer lyder fra skjermer flere steder. Forskning har vist at selv om vi bare har en mobiltelefon i nærheten, kan gjøre at vi konsentrerer oss dårligere. Det hjelper ikke at telefonen står på lydløs eller ligger med skjermen ned. Den forstyrrer likevel roen og stjeler oppmerksomhet.

LES OGSÅ  Forklar barna at det er viktig at «strømnettet» i kroppen fungerer bra  

Det er selvfølgelig mye hjelp i bruk av data-teknologi, men teknologiske hjelpemidler bør brukes som hjelpemidler som kan forsterke og støtte læringsprosessen kun når læringsutbyttet for elevene blir større med enn uten datateknologi. Det betyr at vi ikke må la oss forføre av mulighetene og blindt stole på at ”alt blir så mye bedre” bare vi – for å sette det på spissen – gir ungene en iPad til bruk i klasserommet.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Om forfatteren»]

Anne Lene Johnsen (f. 1968) driver Saft Suse! og Hjernefabrikken. Med Elin Natås har hun skrevet Hvordan fatte matte (Panta, 2017). Hun har dessuten utgitt Mer moro med matte (Kagge, 2011), Du er smartere enn du tror (Kagge, 2005), Barnas store IQ-bok (Kagge, 2007), Den skikkelig gøyale hjernetrimboken (Panta, 2017) og Alt står på spill (Panta, 2017).

Anne Lene er Handelsøkonom/MBM fra OHH/BI (1993), har en BA i psykologi (Argosy universitet, 2007) og har studert kognitiv psykologi (masternivå) og sosialpsykologi (PhD-nivå).[/gdlr_box_icon]

Kilder:

1. Mangen A, Velay JL. Digitizing literacy: reflections on the haptics of writing. Kapittel 20 i: Zadeh MH, red. Advances in Haptics. InTech 2010. https://www.intechopen.com/books/advances-in-haptics

2. OECD. Students, computers and learning: making the connection. PISA, OECD Publishing 2015.

http://www.oecd-ilibrary.org/education/students-computers-and-learning_9789264239555-en

3. Awwad F, Ayesh A, Awwad S. Are laptops distracting educational tools in classrooms. Procedia – Social and Behavioral Sciences 2013; 103: 154–60. https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1877042813037658

4. Ward AF, Duke K, Gneezy A mfl. Brain drain: the mere presence of one’s own smartphone reduces available cognitive capacity. Journal

of the Association for Consumer Research 2017; 2: 140–54.

http://www.journals.uchicago.edu/doi/full/10.1086/691462


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner