Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2012 > Fagfolk kritiske til myndighetenes ernæringspolitikk

Fagfolk kritiske til myndighetenes ernæringspolitikk

Ernæringsdebatten har stilnet av i de store mediene, men den foregår i høy grad på nett og blant vanlige folk. I VOF nr. 4 og presenterte vi til sammen 14 leger og andre fagfolk som stilte seg kritiske til myndighetenes ernæringsråd. Denne gangen presenterer vi seks nye fagpersoner, hvorav tre leger og tre unge ernæringsfysiologer, som alle er villige til å stå fram med sine synspunkter.

Tekst Dag Viljen Poleszynski     Foto Shutterstock og privat

Vår liste av potensielle bidragsytere til herværende spalte blir stadig lengre og nærmer seg nå 40 personer. Noen av disse har tatt forbehold om en vanskelig arbeidssituasjon og ønsker foreløpig ikke å bidra til vår serie. Dette har vi full forståelse for, og vi håper at vi med vår serie kan bidra til at debattklimaet endrer seg slik at det blir lettere å ”komme ut av skapet” også for dem som har synspunkter som går på tvers av arbeidsgiverens politikk.

Her er våre spørsmål:

1. Hva er din oppfatning av de statlige kostrådene, som anbefaler en karbohydratandel på opp mot 60 % av energien og et fettinntak på omkring 30 %?
2. Når begynte du å engasjere deg i ernæringsdebatten, og i hvilken grad har du endret standpunkt?
3. På hvilket grunnlag har du dannet deg en oppfatning om hva folk flest bør spise? Kliniske erfaringer med pasienter, egen forskning, studier og/eller egenerfaringer?
4. Hvilken faglig vurdering har du når det gjelder betydningen av mettet fett og kolesterol i kosten?
5. Hvis du skulle gi generelle kostholdsråd til befolkningen, hvordan ville du formulert deg?
6. Enkelte mener at vi står overfor et paradigmeskifte innen ernæring. Hva tror du skal til før de offisielle anbefalingene endres, og når kommer dette til å skje?
7. Tilhører du dem som mener at vi fortsatt trenger mye mer forskning før vi kan konkludere at folk flest er bedre tilpasset et kosthold med et lavt til moderat innhold av karbohydrater enn et kosthold med opptil 60 energiprosent? Begrunn kort.

Allsidig barnelege

Annonse:

Dag Bratlid (f. 1944) er utdannet lege fra Universitetet i Oslo (1969) og tok en medisinsk doktorgrad på temaet gulsott hos nyfødte i 1973. I 2002 avsluttet han en mastergrad i helseadministrasjon ved Universitetet i Oslo. Han har siden 1993 vært professor i barnesykdommer ved NTNU og overlege ved Barne- og ungdomsklinikken ved St. Olavs Hospital/Universitetssykehuset i Trondheim.1 Bratlids e-postadresse er dag.bratlid@ntnu.no.

Her er hans svar på våre spørsmål:

1. De statlige kostrådene lider av to store svakheter. For det første synes de ikke å ta hensyn til senere tids forskning innen feltet, og kanskje særlig flere store befolkningsundersøkelser som viser at det kan settes et stort spørsmålstegn ved mange av de oppfatninger man tidligere har hatt om hva som er et sunt og sikkert kosthold. Mange studier finner ingen sammenheng mellom fettinntak og risiko for hjerte- og karsykdommer og heller ikke kreft. Det er derfor all grunn til å nyansere synet på dette. Den andre store svakheten er at man gir ut ett kostråd som skal gjelde hele befolkningen. Det sier seg selv at barn som vokser, gravide og kvinner i fruktbar alder, middelaldrende menn og kvinner og eldre har en svært forskjellig biologi, og derfor bør ha en noe forskjellig sammensetning av kosten. Det er for eksempel sannsynligvis viktigere at et barn i vekst får nok fett og proteiner og eldre får i seg rikelig med protein enn at middelaldrende gjør det. Dette tar de statlige kostrådene ikke hensyn til, alle skjæres over en kam.

2. Som barnelege har jeg lenge interessert meg for kosthold. Det var imidlertid først da jeg opplevde at barnehagene som mine barnebarn gikk i, innførte lettmelk og mager leverpostei samt advarte foreldrene mot fetere produkter, at jeg ble mer interessert i å sette meg mer konkret inn i bakgrunnen for disse rådene.

3. Min oppfatning av hva som er et sunt kosthold, bygger dels på egne erfaringer både som lege og privatperson, og i økende grad også på informasjon fra andre og på resultatene fra de mange vitenskapelige studiene som har kommet de siste årene. Blant andre miljøer vil jeg nevne det meget kompetente miljøet på Universitetet for miljø- og bioteknologi (UMB) i Ås. Ikke minst er de studiene som ikke bare ser på mengden fett, karbohydrater eller protein, men også tar for seg hvilke hormonelle og andre reaksjoner de ulike næringsstoffene setter i gang i kroppen, interessante. Den viktigste forskjellen mellom fett og sukker er derfor ikke at kaloriinnholdet i fett er høyere enn i sukker, men i de hormonelle responsene som disse næringsstoffene fører til i kroppen, og da særlig sukker, som vi nå vet har svært uheldige konsekvenser.

4. Jeg tror betydningen av mettet fett og kolesterol er betydelig overdrevet. Ikke minst når det gjelder fett, er det en svakhet at man betrakter alt fett som ”et fett”. Undersøkelser har vist at det finnes mange ulike typer fettsyrer, for eksempel i melkefettet. Enkelte mettede fettsyrer kan for eksempel ha stor betydning for immunapparatet og andre funksjoner i kroppen. I en større studie fra New Zealand ble det nylig påvist at barn som spiste smør og drakk helmelk, hadde høyere intelligenskvotient (IQ) enn barn som spiste margarin og drakk lettmelk. Synet på at fettets betydning bare har med kalorier å gjøre, er derfor altfor enkelt.

5. Jeg tror ikke det er mulig å gi et generelt kostråd som kan dekke alle deler av befolkningens behov. Det måtte i så fall være å spise så variert som mulig, både med kjøtt, fisk, grønnsaker og frukt, og gjerne i tillegg velge mat man liker. Det gir et hyggelig måltid som også har en sikker helsegevinst. Det kan også være viktig å spise til relativt regelmessige tider, og for mange kan et sted mellom tre og fem måltider om dagen være gunstig. Man skal heller ikke spise seg stappmett. En fransk gourmetkokk sa en gang at man ikke skulle spise mer til middag enn at hvis man fikk en uventet invitasjon til en bedre middag noen timer etter at man hadde spist sin egen, skulle man kunne nyte også den! Når det gjelder konkrete råd om matens sammensetning, tror jeg at det bør gis ett råd for barn, etter for gravide og fruktbare kvinner, ett for middelaldrene og ett for eldre. Miljøet på Ås med professor Anna Haug og deres samarbeid med forsker Olav Albert Christophersen i spissen utdypet dette i sin høringsuttalelse til de statlige kostrådene som ble lagt fram i 2011, men dessverre ble ingen av deres synspunkter tatt med i de endelige anbefalingene.

6. Jeg tror det må være et problem for myndighetene at befolkningens kunnskaper om ernæring har økt betraktelig. Om ikke menigmann har nok egne kunnskaper om pluss og minus med de enkelte næringsstoffene, har de imidlertid en klar oppfatning av at dagens råd ikke er gode, og at det kan være mange veier til målet – et sunt kosthold for alle. Når dette presset blir sterkt nok og forskningen tydeligere, tror jeg det vil komme betydelige endringer også i myndighetenes anbefalinger.

7. Vi trenger absolutt mer forskning innen dette feltet. Sannsynligvis er det forskjeller i hvor mye karbohydrat som er optimalt for barn som vokser og utvikler seg. Denne forskningen må også inkludere studier av effekten av de ulike karbohydratene, raske og trege, som jo har ulike virkninger på kroppens hormoner. Dette vet vi foreløpig lite om hos barn.


Ny, kritisk lege

Siri Aaland Kolflaath (f. 1977) er fra Moss og studerte medisin ved Royal College of Surgeons i Dublin, Irland, 1996-2002. Ti år senere har hun erfaring fra allmennpraksis, arbeidsmedisin og indremedisin (mage/tarm) og i 2011 gjorde hun ferdig spesialistutdannelsen i fysikalsk medisin og rehabilitering fra Sykehuset Telemark og Ullevål Universitetssykehus. Hun jobber nå ved Dr. Hexebergs klinikk i Sandvika (Bærum) og ved Regnbuen Helsesenter ved Liertoppen.4 Hun kan kontaktes på siri@drhexeberg.no.

Her er hennes svar på våre spørsmål:

1. Det er uhensiktsmessig å gi generelle ernæringsråd til en hel befolkning. Mennesker med ulik livsstil, aktivitetsnivå og helseprofil trenger ikke den samme maten. En toppidrettsutøvers diett passer for eksempel ikke nødvendigvis for en vanlig mosjonist. Kostanbefalingene fra etterkrigsårene tok hensyn til datidens ernæringsstatus, varetilgang, pris og økonomiske interesser i norsk landbruk. Poteter, korn og melk var ansett som næringsrike matvarer, foruten at de var lett tilgjengelig, billige og norskprodusert. I dag er folks ønsker og tilgangen på matvarer forandret, og vi som gir folk råd om hva som er sunt å spise, må følge med i utviklingen.

2. Jeg var nyutdannet lege i 2002 da Fedon Linberg for alvor kom på banen og angrep brødskiva og poteten. Da han anbefalte nordmenn å spise den maten jeg likte best, var det enkelt for meg å følge rådene hans. Jeg ble mettere, gladere og slankere på ”Fedons diett”.

3. Jeg lærte lite om ernæring på medisinstudiet. Jeg jobbet i halvannet år på en mage-/tarmavdeling, og heller ikke der var det fokus på hva folk spiste. Den eneste ernæringsfysiologen som var ansatt på det mellomstore, norske sykehuset hvor jeg jobbet, mistet jobben på grunn av budsjettkutt. I årene hvor jeg jobbet med rehabilitering, ble jeg oppmerksom på hvordan mat fungerte som medisin for syke og underernærte. Likevel anbefalte jeg fremdeles brødmat, poteter pluss insulin til mine pasienter med diabetes, vanskelig regulerbart blodsukker og dårlig sårtilheling!

Venner, familie og jeg selv har de siste par årene erfart både bedre helse og vektregulering med mindre sukker, stivelse, korn, melk og mer naturlig fett i kosten. Stabilt blodsukker har dessuten gjort humøret jevnere hos både store og små i vår familie.

Jeg har fulgt lavkarbodebatten i media og har lest litteratur og forskningsartikler om ernæring. Det siste året har jeg jobbet ved Dr. Hexebergs Klinikk i Sandvika i Bærum. Der har jeg hatt gleden av å jobbe med mennesker som av mange ulike grunner ønsker en kosthold- og livsstilsendring. Det er av kundene ved legesenteret jeg har lært mest og blitt overbevist om hvor viktig maten er for helsa vår – at man kan bli syk av både det man spiser og det man ikke spiser. Det handler om mye mer enn energi (kcal) og karbohydrater.

4. Kolesterol er livsviktig, ikke livsfarlig. Jeg mener at “høyt kolesterol” er massivt overbehandlet i befolkningen. Kolesterolsenkende statiner gir mange folk plagsomme bivirkninger, og det er dårlig dokumentert at andre enn mennesker med kjent hjertesykdom har positiv helseeffekt av disse medikamenter. Jeg velger å stole på studiene som ikke viser sammenheng mellom inntak av mettet fett og hjerte- og karsykdom.

5. Det er vanskelig å gi gode, generelle råd. I befolkningen er det store forskjeller i aktivitetsnivå, varierende grad av helsemessige utfordringer og dermed også ulike ernæringsbehov. Noe generelt kan man likevel si: Ingen trenger raffinert sukker. Fruktjuice, mange fruktblandinger (smoothier) og frukt-yoghurt markedsføres feilaktig som sunne helseprodukter, men er sukkerfeller. Korn, potet og melk er ikke lenger en nødvendig del av den norske kosten på grunn av tilgjengeligheten av annen næringsrik mat. Jeg anbefaler også “5 om dagen”, men hovedsakelig i form av grønnsaker og bær. Frukt er både sunt og godt, men inneholder mer sukker enn de fleste av oss forbrenner, spesielt bananer, druer og tørket frukt. Bruk rikelig med krydder og urter, ikke bare som grønn pynt på potetene. Velg reint kjøtt, fisk, skalldyr og fugl. Unngå ferdigmat og blandingsprodukter. Spis naturlig fett fra dyr, egg, nøtter, frø, kjerner, avokado, kokos og oliven. Oljer bør være av høy kvalitet, ekstra jomfru og kaldpresset.

6. Endringer i nasjonale kostanbefalinger krever tid og modning i befolkningen og blant fagfolk, og mindre skråsikkerhet på begge sider.

7. Vi trenger alltid forskning for å bekrefte eller avkrefte det vi tror vi vet. Heller ikke i 2012 sitter vi med fasiten. I mellomtiden må vi gi kostanbefalinger basert på erfaring og tilgjengelig forskning.


Ernæringsfysiologene kommer!

Anna Ingwardo (f. 1965) tilhører en voksende gruppe ernæringsfysiologer som er utdannet utenfor Universitetet i Oslo. Hun avsluttet en 3-årig bachelor i ernæring2 ved Atlantis Medisinske Høgskole i Oslo i 2009 og har siden 2010 jobbet som ernæringsfysiolog ved lege Fedon Lindbergs klinikk på Frogner i Oslo. I tillegg er hun fagansvarlig for ernæring hos firmaet Sunn og Frisk AS,3 som selger næringstilskuddene Vital Greens og Vital Protein. Anna kan kontaktes på e-post anna@vitalgreens.no eller anna.ingwardo@drlindbergs.com.

Nedenfor følger hennes svar på spørsmålene.

1. Jeg har alltid tenkt at en felles anbefaling til hele folket er uheldig fordi toleransen for inntak av karbohydrater, varierer mye fra person til person i likhet med andre livsstilsfaktorer. Hvis man skulle gi en felles anbefaling for inntak av karbohydrater, bør energiprosenten reduseres kraftig, anslagsvis til noe slikt som 10-30 % av total energi. Anbefalinger gjennom mange år om å spise lettprodukter og innta en høy andel karbohydrater (inntil 60 % av energien) har gjort oss fetere og sykere. En viktig faktor har vært at lettfordøyelige karbohydrater er tilgjengelige over alt, mens tilbudet av optimalt sammensatte måltider er dårligere.

2. Jeg har alltid vært interessert i kostholdets betydning for helsen og har vært tiltrukket av et tradisjonelt middelhavskosthold i mange år. Etter at jeg begynte å jobbe hos Fedon Lindberg, er jeg blitt stadig mer overbevist om at prinsippene som et slikt kosthold er basert på, er mer helsebringende enn det myndighetene anbefaler.

3. Etter gjennomgang av mye litteratur og erfaringer med pasienter som får utrolige helsegevinster av et lavglykemisk kosthold, mener jeg at en generell anbefaling for kostholdet bør basere seg på et moderat til lavt inntak av karbohydrater tilsvarende det man tradisjonelt har hatt i middelhavsområdet. Men som sagt over, tenker jeg at vi er for forskjellige både når det gjelder livsstil og genetikk til å anbefale alle å spise likt.

4. Basert på foreliggende dokumentasjon mener jeg at mettet fett og kolesterol har et ufortjent dårlig rykte. Hvis man velger å leve på et høyfettkosthold, noe jeg tror er gunstig for mange, er det viktig vite at en må være spesielt avholdende med å innta lettfordøyelige karbohydrater. Personlig tror jeg på et variert kosthold hvor fett har en naturlig plass, med størst fokus på en- og flerumettet fett.

5. Unngå i så stor grad som mulig «hvite matvarer» som sukker og hvetemel. Spis ren og naturlig mat og styr unna halvfabrikata, da vet du hva du får. Spis mat fra havet så ofte som mulig. Spiser du kjøtt, er økologisk eller vilt de beste valgene. Reduser inntaket av poteter, ris og pasta. Linser og bønner er svært gode alternativer. Spis masse fargerike grønnsaker og litt frukt, gjerne fra økologiske kilder. Bruk kaldpressede oljer, smør og kokosolje i matlagningen istedenfor margariner. Avokado og nøtter er også gode kilder til sunt fett. Spis gjerne inntil 5 måltider i løpet av dagen. Da vil du lettere unngå å overspise på kvelden.

6. Ernæring og helse har vært et hett tema i befolkningen i flere år, men etter min oppfatning har forvirringen blant folk flest økt parallelt med den økte kunnskapen vi har fått om sammenhengene mellom kosthold og helse, noe mediene er medskyldige i. En endring i myndighetenes politikk vil sikkert komme, men jeg tror ennå det vil ta tid før vi ser endringer fra høyeste hold.

7. At vi ikke har godt av å innta store mengder høyglykemiske karbohydrater, mener jeg vi har godt belegg for å kunne påstå.


Samfunnsernæring

Oda Marie Husbyn (f. 1989) har en bachelorgrad i samfunnsernæring fra Høgskolen i Oslo og Akershus (2012) og studerer nå bevegelsesvitenskap ved NTNU i Trondheim. Hun har på egen hånd studert ernæring og kosthold i et evolusjonært perspektiv og stiller seg kritisk til manglende i eget pensum. Hun drømmer om å jobbe med ernæringsveiledning i praksis og ønsker å hjelpe folk til god helse og bedre livskvalitet. Oda Marie ønsker å være i fronten for et sunt og naturlig kosthold for hele befolkningen og å bidra i ernæringsdebatten. Hun treffes per e-post på odamhu@gmail.com.

Her er Oda Maries svar på våre spørsmål:

1. Jeg mener at de statlige rådene bidrar til overforbruk av kornprodukter, margariner og planteoljer. Anbefalingen om at inntil 60% av energien skal komme fra karbohydrater, bidrar til dårligere helse hos deler av befolkningen. Jeg tror folk hadde blitt friskere og slankere av å bytte ut noen av karbohydratene med naturlig fett. Det er viktigere å fokusere på gode råvarer framfor nøyaktig energiprosentfordeling.

2. Da jeg startet ernæringsutdanningen min for fire år siden, mente jeg at kjøtt og fett var årsaken til fedme, hjerte- og karsykdommer og diabetes. En evig søken etter kostholdsinformasjon og slanketips på internett og i bøker, samt et par nytenkende lærere på skolen, gjorde at jeg etter hvert begynte å tvile på de statlige anbefalingene. Jeg begynte å engasjere meg i ernæringsdebatten da jeg innså at mye av det jeg lærte på skolen, ikke stemte.

3. Grunnlaget for å anbefale et karbohydratredusert kosthold har jeg fra personlig erfaring med egen helse, andres kliniske og personlige erfaring, samt studier av vitenskapelig litteratur. Jeg synes det er ulogisk at mat vi har spist i tusener av år, plutselig skal være farlig for oss.

4. Jeg synes det er svært synd at mager mat blir synonymt med sunn mat. Det foreligger ikke god nok dokumentasjon på at mettet fett og kolesterol er skadelig. Etter min oppfatning er mettet fett og kolesterol en naturlig del av et sunt kosthold, det er ikke der problemet ligger. Fokuset bør i mye større grad ligge på sukker og raffinerte kornprodukter.

 5. Spis ekte mat, drikk vann og ta tran. Grønnsaker, frukt, kjøtt, fisk, egg, smør, helfete meieriprodukter, nøtter og frø bør utgjøre mesteparten av kostholdet. Unngå ferdigmat og halvfabrikata. Begrens inntaket av sukker, søt drikke, bakervarer og søtsaker. Lag maten din selv, og nyt den med god samvittighet.

6. Jeg tror dessverre det kommer til å gå svært lang tid før det skjer et paradigmeskifte innenfor ernæring. Selv om flere og flere kommer til å innse hva som egentlig er sunn mat, gjør industrielle interesser, økonomi og landbrukspolitikk skiftet vanskelig, om ikke umulig. Dersom et skifte skal kunne skje, må ernæringsrådet byttes ut og ernæringspensum i grunnskolen og på høyere utdanning, samt mye informasjon i media, rettes opp.

7. Nei, jeg tror i denne sammenheng at klinisk erfaring og kunnskap om hva vi fra naturens side er tilpasset å spise, har større betydning for enkeltindividet enn forskning. Jeg tror også at enkeltindivider trenger mer kunnskap om ernæring og matlaging, slik at de kan ta bevisste valg og finne det kostholdet som passer deres kropp best.


Ung ernæringsfysiolog tenker selv

Anders Kvarme (f. 1989) fra Drammen er utdannet ernæringsfysiolog fra Atlantis Medisinske Høyskole 2012. Han følger også andre år av osteopatistudiet ved Norges Helsehøyskole. Hans bacheloroppgave sammenliknet virkningene av et kosthold med lite karbohydrat og et med lite fett med endepunkter som vektnedgang og kolesterolnivå. Kvarme har drevet aktiv idrett fra han var tenåring, hovedsakelig med kampsport og styrketrening. Han har vært på landslaget i tradisjonell karate og har deltatt både i EM og VM. For tiden satser han på styrketrening og muskelbygging og har stor framgang med lavkarbokosthold. Han tar klienter ved siden av studiene med fokus blant annet på vektreduksjon og idrettsprestasjoner og kan kontaktes på anders.kvarme@gmail.com.

Her er Kvarmes svar på våre spørsmål:

1. Jeg mener at en slik anbefaling er basert på litteratur med store svakheter. Sett fra et evolusjonært perspektiv levde ikke menneskene i et miljø der de hadde mulighet til å spise så mye av energien fra karbohydrater før jordbruket kom. Det er derfor ikke logisk at vi er tilpasset til å spise slike mengder karbohydrater. I et samfunn hvor majoriteten av befolkningen er svært lite fysisk aktive på toppen av det hele, mener jeg en slik anbefaling er en god årsak til den økende epidemien av overvekt, fedme, diabetes type 2 og andre livs-stilsrelaterte sykdommer.

2. Det startet med en gradvis økende interesse for trening og ernæring i 2007/2008, da jeg selv ønsket å gå ned i vekt. Jeg ble fort fascinert over hvor mange ulike råd og meninger som fantes om ernæring og ble stadig mer interessert i hva dette var basert på, og det vekket min interesse for ernæringsfaget. Etter flere mislykkede forsøk med lavfettkosthold og andre dietter, samt stimuli fra blant annet Sten Sture Skaldemann, Fedon Lindberg og Dag Viljen Poleszynski, bestemte jeg for å studere ernæring for å finne ut av sannheten. Under disse tre årene endret jeg standpunkt radikalt, og er stadig åpen og ydmyk for ny kunnskap.

3. Jeg har selv egen erfaring med kostholdet, og nå også med egne klienter jeg har hjulpet til et bedre liv. Under min bacheloroppgave sammenliknet jeg et lavkarbokosthold med et typisk lavfettkosthold, slik som staten anbefaler. Jeg så på påvirkning på vektnedgang og kolesterolprofil og fant gode holdepunkter for at en reduksjon i karbohydrater er gunstig. Samtidig har en gjennomgang av kildene til de norske anbefalingene for ernæring ikke imponert meg spesielt mye.

4. Min personlig mening er at grunnlaget for å si at mettet fett og kolesterol i maten er farlig, er veldig tynt. En gjennomgang av litteraturen disse rådene er begrunnet med, er etter min oppfatning basert på ganske dårlig utførte studier. De er spesielt dårlig egnet til å gi så skråsikre råd til en hel befolkning. Nyere forskning viser at mettet fett ikke øker risikoen for hjerte- og karsykdom. Jeg mener det er andre ting som bør vektlegges når en skal finne ting som skal frarådes. Raffinert sukker er et godt eksempel, som etter min mening er mye farligere enn mettet fett og kolesterol.

Å gi kostråd til en hel befolkningsgruppe mener jeg er vanskelig, blant annet fordi vi er ulike genetisk, lever i ulike miljøer, har ulike belastninger i hverdagen, ikke trener eller er fysisk aktive i like stor grad, osv. Studier gjort på befolkningsgrupper som ofte legges til grunn for slike generelle råd, har som regel en rekke svakheter. Hvordan kan man justere for ulike faktorer som varierer i så ulik grad på individuell basis? For meg er dette uforståelig, og jeg mener en mer individuell tilpasning er optimalt. Om jeg skulle gitt et råd, vil jeg anbefale et stort inntak av grønnsaker og bær og litt frukt. Spis ulike typer fett, fisk minst fire ganger per uke, og bruk helst naturlig, ubearbeidet mat, samt gode kilder til protein.

Matvarer som inneholder tilsatt sukker, mye stivelse og andre høyglykemiske karbohydrater bør unngås. Det samme gjelder industriell ferdigmat og halvfabrikata. Om vi hadde byttet rådene om makronæringsstoffene som i dag foreligger og anbefalt under 30 E% fra karbohydrater og 55 E% fra fett, tror jeg personlig at vi ville sett forbedringer i forekomsten av sykelige tilstander som overvekt, fedme, diabetes type 2, hjerte- og karsykdom og andre livsstilsrelaterte sykdommer. Det skal sies at det i tillegg til kostholdet også spiller mange andre faktorer inn ved disse sykdommene.

6. For å si det litt brutalt, tror jeg rett og slett at evolusjonen må gå sin gang. Den eldre, skråsikre generasjonen av leger og ernæringsprofessorer må pensjoneres og dø ut, slik at nytt og friskt blod kommer til. Vi ser en begynnende tendens til endring ettersom stadig flere studier støtter opp under at redusert mengde karbohydrater har gunstige helseeffekter. Jeg tror imidlertid at det vil ta tid før det kommer statlige råd om mindre andel karbohydrater i kosten. En stadig voksende andel mennesker velger likevel å redusere karbohydratene, og dette vil med tiden også påvirke i positiv retning. Som ung og nyutdannet kjenner jeg mange studenter og nyutdannede ernæringsfysiologer og leger som er mer åpne på dette området.

7. Jeg mener at det aldri kan bli for mye forskning på et område. Når mengden dokumentasjon øker, vil også flere fagfolk endre sitt syn. Klinisk randomiserte forsøk viser per dags dato at lavkarbo er en trygg måte og gå ned i vekt på i inntil to år. Det konkluderes til stadighet at vi trenger lengre studier for å se på langtidseffektene av et slikt kosthold, og det er riktig at slike studier ikke foreligger. Det vi imidlertid vet, er at dagens anbefalinger ikke akkurat er noen suksess, med tanke på den massive økningen av overvekt og andre livs-stilssykdommer som har skjedd de siste tiårene.

Ser vi på hjerte- og karsykdom, er det riktig at vi har spist litt mindre fett, samtidig som dødeligheten er blitt lavere. Samtidig har røykeatferden avtatt kraftig, og akuttberedskapen er langt bedre i dag enn for noen årtier siden. Sykeligheten av hjerte-og karsykdom har imidlertid ikke gått ned. Ergo må vi gi den medisinske utviklingen og røykekutt æren for nedgangen, ikke en redusert fettmengde. Jeg mener at vi har nok dokumentasjon for å anbefale en annen fordeling av kostholdet, og til å oppnevne andre ”verstinger” enn fett og kolesterol til syndebukker.


Erfaren lege med helhetlig helsesenter

Roald Strand (f. 1956) er utdannet lege fra Universitetet i Oslo (1986). Han jobbet på Balderklinikken i Oslo fra starten i 1990 til 2001 og spesialiserte seg på miljø- og ernæringsmedisin før han i 2001 opprettet det helhetsmedisinske helsesenteret Kilden Helse (kildenhelse.no) i Nydalen, Oslo. Foruten ernærings- og miljømedisin tilbyr senteret akupunktur, ayurvedisk yogamassasje, kiropraktikk, kopping, psykologisk veiledning, ernæringsterapi og homøopati. Kilden Helse v/Roald Strand ble tildelt den første Brobyggerprisen fra Fritt Helsevalg i 2004. Hans e-postadresse er r.s@kildenhelse.no.

Her er Roald Strands kommenterer til våre spørsmål.

1. Det er stor forskjell på å gi råd til en hel befolkning og å gi råd til enkeltpersoner, slik jeg gjør. De statlige rådene tar i stor grad hensyn til landbrukspolitikk og sysselsettingspolitikk og legger for liten vekt på hva som er optimal ernæring for mennesker. Ernæringsbehovene er for forskjellige til at generelle råd kan bli riktige.

2. Jeg har alltid vært interessert i kosthold, men fikk en oppvåkning da jeg jobbet hos 7. dagsadventistene på 1980-tallet. Siden har engasjementet økt med økende kunnskap og erfaring.

3. Jeg er først og fremst kliniker. Det vil si at jeg jobber daglig med pasienter og lærer dem å spise det som er riktig for dem. Den greske filosofen grekere sa det at “Det som er god mat for en, kan være som gift for en annen”. 25 års erfaring gir et godt grunnlag for å gi anbefalinger.

4. Kolesterol som enkeltfaktor i risikovurdering av hjerte- og karsykdom tillegges alt for mye vekt av det etablerte helsevesen. De glemmer at kolesterol er et livsnødvendig molekyl for kroppens celler, ikke minst for sentralnervesystemet. Mettet fett av god kvalitet er viktig og nødvendig for oss. Mange, særlig barn og unge får i seg alt for lite.

5. Det er langt mer krevende å gi råd til en hel befolkning enn til enkeltpersoner. Behovene er individuelle. Likevel har vi i dag et solid nok grunnlag til å kunne gi noen generelle råd som er annerledes enn de myndighetene står for, og som gjennom flere tiår har vist seg å bidra til økende forekomst av fedme og diabetes type 2. Man bør anbefale et kosthold med lite ”raske” karbohydrater, mye ren fisk, rent kjøtt, egg, grønnsaker, nøtter og bær. Bruk rene, ubearbeidede matvarer, ikke ferdigmat, og stimuler til høyere forbruk av økologiske produkter.

6. Jeg har ikke tro på at det vil komme et paradigmeskifte innen de dominerende ernæringsmiljøene i nærmeste framtid. Til det er de for konservative. Når det gjelder ernæring, er det som tidligere nevnt også politiske hensyn å ta. Endringer er imidlertid så smått i gang og vil gradvis føre til nytenkning basert på økende kunnskap og erfaring, men det vil ta tid.

7. Det er alltid nyttig med forsking, og siden vitenskapen i sin natur er konservativ, er det viktig med nye studier som enten bekrefter det vi allerede vet eller forkaster gamle dogmer. Personlig har jeg konkludert ut i fra erfaring og det jeg har lest.


Ulike ståsted

Vi finner det interessant at det dukker opp stadig flere kritiske røster og at aldersspennet og erfaringsbakgrunnen varierer så sterkt. De seks vi her har intervjuet, deler i stor grad synspunkter, selv om de varierer i alder fra 23 til 68 år, i utdanningsbakgrunn (fra bachelor til doktorgrad) og yrke (fra privatpraktiserende livsstilveileder til professor og overlege). To er i gang med videreutdanning, to har hatt stilling innenfor det offentlige (en har det fortsatt), og alle er levende opptatt av samfunnsdebatten om hvilket kosthold vi er best tilpasset å spise.

Den varierte bakgrunnen indikerer at kritiske røster begynner å spre seg i ulike faglige sammenhenger, et poeng vi kommer til å følge opp i framtidige intervjuer.

Kilder:

1.  http://www.stolav.no.

2.  http://www.amh.no/no/heltidstudier/bachelor_i_ernaring/.

3.  http://www.vitalgreens.no.

4.  http://www.regnbuen.nhn.no.

You may also like
Muggsoppgifter i innemiljøet
Myseprotein
Bikarbonat
Kollagen

Legg igjen et svar