Skip to main content

Falske, virkelige nyheter

Noen kan i årevis tro at nyheter er virkelige, selv om de er falske.

Tekst Bryan Hubbard .  Oversatt/tilrettelagt Iver Mysterud        Foto Shutterstock

Denne artikkelen sto opprinnelig på trykk i det britiske helsemagasinet What Doctors Don’t Tell You.1

 

I mer uskyldige tider fantes det enkelt og greit nyheter. Vi trodde mesteparten av det vi ble fortalt i avisene og på TV. I disse Trump-tider har vi også falske nyheter: opplagte løgner som at ”Hillary Clinten bruker en dobbeltgjenger” eller at ”Donalds hudfarge er naturlig”.

Det finnes imidlertid et grått område mellom disse todelte mulighetene: falske, virkelige nyheter. De er falske fordi en eller annen gruppe bevisst har skapt dem, vanligvis av en kommersiell grunn. Like fullt blir de oppfattet som nyheter fordi de lanseres på riktig tidspunkt og blir til slutt oppfattet som aksepterte fakta (selv om de ikke er det).

Falske nyheter har på den annen side en tendens til å ha en halveringstid på dager før de blir avslørt, og en rekke mennesker tror aldri på dem i utgangspunktet.

LES OGSÅ  Palmeolje og ”livsfarlig” mettet fett

I årenes løp har det forekommet tallrike eksempler på falske, virkelige nyheter. I den verdenen som omhandler helse og medisin, har det vært ”det er sunt å røyke” (ja, faktisk, en klassiker fra 1930- og 1940-tallet), ”sukker skader ikke helsa di” (vi trodde på den i 30 år) og ”kolesterol forårsaker hjertesykdom” (oi, tror du fremdeles på den?).

Falske, virkelige nyheter har et annet navn særlig når det gjelder historier om helsevesen og farmasøytiske medikamenter, bearbeidet mat og drikke: Det kan kalles helsevasking, et ordspill på ”hvitvasking”, som er definert som ”et koordinert forsøk på å skjule ubehagelige fakta”.

Slik helsevasking ble til slutt avdekket i 2015 da en skribent i New York Times oppdaget at Coca-Cola hadde brukt millioner av dollar på å sponse forskere og organisasjoner for å skape en offentlig ”gruppetenkning” om at fett er ansvarlig for fedmeepidemien og ikke det sukkeret dets produkter er fulle av. Og det fungerte. Matindustrien falt for den og produserte et enormt utvalg av lavfett-produkter, og den farmasøytiske industrien skapte statiner for å senke kolesterolet. Nesten alle drakk Coca-Cola for å feire det (og ble feite).

En australsk universitetsprofessor kalt Rob Moodie har undersøkt helsevasking og har kommet fram til noen av taktikker som brukes. Du kjenner kanskje igjen noen av dem.

Angrip vitenskapen: Bruk betegnelser som ”søppelvitenskap” og ”dårlig vitenskap”. Hold tilbake data som kan skade ditt produkt. Finansier din egen forskning som får det svaret du er ute etter. Gi finansiell støtte til ”vennligsinnede” forskere.

Angrip forskere: Skap tvil ved å angripe integriteten til en forsker som kan ha oppdaget noen ubehagelige sannheter om dine produkter eller virksomheten. Saksøk eller tru forskere med saksøking. Infiltrer forskergrupper.

LES OGSÅ  Hva alle bør vite om ernæring

Opprett organisasjoner som forlengede armer: Skap frontgrupper. Spons konferanser og arbeidsmøter. Spre ditt budskap ved hjelp av hefter og brosjyrer og aktivt gjennom sosiale medier.

Skap falsk debatt: Gi inntrykk av at det foreligger uenighet. Krev balanse, særlig fra journalister. Avled oppmerksomheten fra skadelige produkter. Fokuser på selskapets sosiale ansvarlighet, og opprett stiftelser. Fokuser på andre temaer som problemet, slik som fysisk aktivitet i stedet for eksempel på kostholdet.

Finn kreative vinklinger på temaene: Insister på at problemet er sammensatt og at det ville være for tidlig å foreslå botemidler. Insister på at foreldre, og ikke myndighetene, bør påvirke atferden til sine barn. Bruk bilder og ord som ”spekulativ”, ”overforenklet”, ”umoden” og ”ubalansert”. Reduser alvorlighetsgraden av problemet.

Finansier industrielle feilinformasjonskampanjer: Sett i verk feilinformasjonskampanjer og få med på laget berømtheter og positivt innstilte ”eksperter” til å representere din sak.

Disse taktikkene gjør undere, og Coca-Cola brukte de fleste av dem. Tidlig på 1970-tallet, da forskerne forsøkte å avklare hvorfor hjerte- og karsykdom nådde epidemiske proporsjoner, ønsket selskapet i utgangspunktet å strupe ved fødselen enhver mistanke om at sukker kunne være syndebukken.

Det fantes allerede en tendens til å skylde på fett, takket være den uetterrettelige forskningen til Ancel Keyes (1904–2004), men det fantes ett problem: En engelsk professor, John Yudkin (1910–1995), var sikker på at sukker var det virkelige problemet. Han hadde til og med skrevet en bok, Pure, white and deadly,2 for å understreke dette poenget.

Stakkars Yudkin hadde aldri noen sjanse. Hans forskning ble diskreditert, og ”alternative” studier ble utført for å vise at han tok feil. Han ble låst ut av kontoret på universitet der han var ansatt, hans foredrag ble på mystisk vis kansellert i siste minutt, og han ble framstilt som en vits i vitenskapelige miljøer. Da Yudkin pensjonerte seg, var han en nedbrutt og meget desillusjonert mann.

LES OGSÅ  Myndighetene og "ekspertene" har snakket usant om mettet fett i tiår

Selvsagt hadde Yudkin rett, og han støttes i dag av modige forskere som Robert Lustig (f. 1957), en professor i pediatrisk endokrinologi ved Universitetet i California, San Francisco. ”Alt denne mannen [Yudkin] sa i 1972, var Guds ærlige sannhet”, har Lustig sagt til journalister.

Selvsagt var det sant, men sannheten ble satt opp mot falske, virkelige nyheter, og det finnes bare én vinner i det som blir igjen til slutt.

 
[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Om forfatteren»]

Bryan Hubbard (f. 1953) har en grad i filosofi fra Universitetet i London (2000) og har arbeidet for Financial Times før han hjalp til å grunnlegge What Doctors Don’t Tell You sammen med sin kone Lynne McTaggart i 1989. Han har skrevet boka The untrue story of you (Hay House, 2014) om depresjon og andre temaer i psykisk helse.

Nettside: www.wddty.com[/gdlr_box_icon]

Kilder:

1.  Hubbard B. Fake real news. What Doctors Don’t Tell You 2017; 28 (desember): 82. https://wddty.com/community/blogs/bryan-hubbard/2017/11/21/fake-real-news.html

2. Yudkin J. Pure, white and deadly. London: Viking Penguin, 1972.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner