Skip to main content

Får vi en ny giv i ernæringspolitikken?

I høst fikk vi en regjering som ikke har bundet seg til den statlige ernæringspolitikken slik den har vært utformet i mange tiår. Vi har tidligere intervjuet 28 fagpersoner som har kritisert den avtroppende regjeringas satsing på nøkkelhullmerking og fettfobi. Denne gangen har vi intervjuet en voksen sykepleier med tilleggsutdanning i ernæringsterapi og en lege som allerede under studiet viste skepsis til vedtatte ”sannheter”.

Tekst Dag Viljen Poleszynski     Foto Privat

Her er våre spørsmål:

1. Hva er din oppfatning av de statlige kostrådene, som anbefaler en karbohydratandel på opp mot 60 % av energien og et fettinntak på omkring 30 %?

2. Når begynte du å engasjere deg i ernæringsdebatten, og i hvilken grad har du endret standpunkt?

3. På hvilket grunnlag har du dannet deg en oppfatning om hva folk flest bør spise? Kliniske erfaringer med pasienter, egen forskning, studier og/eller egenerfaringer?

4. Hvilken faglig vurdering har du når det gjelder betydningen av mettet fett og kolesterol i kosten?

5. Hvis du skulle gi generelle kostholdsråd til befolkningen, hvordan ville du formulert deg?

6. Enkelte mener at vi står overfor et paradigmeskifte innen ernæring. Hva tror du skal til før de offisielle anbefalingene endres, og når kommer dette til å skje?

7. Tilhører du dem som mener at vi fortsatt trenger mye mer forskning før vi kan konkludere at folk flest er bedre tilpasset et kosthold med et lavt til moderat innhold av karbohydrater enn et kosthold med opptil 60 energiprosent? Begrunn kort.

Erfaren sykepleier med ernæringskompetanse

Charlotte Bergsholm (f. 1955) er utdannet sykepleier med videreutdanning i anestesi. Etter en lang yrkeskarriere som sykepleier utdannet hun seg til ernæringsterapeut ved Tunsberg Medisinske skole 2009-11 og har siden jobbet med kostholdsveiledning. Bergsholm har spesielt vært opptatt av kostholdsomlegging ved type 2-diabetes, der man med et ketogent (fettrikt) kosthold til og med ofte kan kutte ut insulin hos pasienter som er blitt insulinavhengige. Ellers har hun vært opptatt av autoimmune sykdommer og hvilken rolle gluten spiller ved disse. Hun er tilknyttet Regnbuen Helsesenter på Liertoppen (se egen sak), hvor hun jobber med vektreduksjon etter ”Bruset-modellen” og gir individuelle konsultasjoner. Hun har e-post charlotte@regnbuenhelsesenter.no.

Her er hennes svar:

1. Rådene er opprinnelig mer basert på jordbrukspolitiske interesser og tilgjengelige ressurser enn på dokumenterte studier. Poteter, korn og melk har vært tilgjengelige ressurser i mange hundre år, og de er billige. Hvis man går tilbake og ser utgangspunktet for de første nasjonale rådene, er grunnlagsmaterialet ikke imponerende. Senere anbefalinger har tatt utgangspunkt i paradigmet om at vi trenger mye poteter, korn og melk i stedet for å sammenlikne med andre typer kosthold.

Dessuten er anbefalingene for generelle. Vi er biologisk ulike, med forskjellig livsstil, aktivitetsnivå og ulike livsfaser. De statlige kostrådene har én anbefaling til alle og tar nesten ikke hensyn til forskjellene i behov. Det betyr at mange kan følge et kosthold som ikke er optimalt for dem.

I dag vet man at et høyt inntak av karbohydrater er forbundet med risiko for blant annet fedme, metabolsk syndrom, kreft og diabetes type 2. I lys av det er det merkelig at myndighetene tviholder på sine anbefalinger om så høy karbohydratandel.

2. Jeg fikk øynene opp for hvor mye kosthold kan påvirke helsa for cirka 20 år siden da jeg hadde så store problemer med migrene at jeg ble innlagt på sykehus. Behandlende lege anbefalte meg å kutte ut ”alt hvitt” – den gangen et svært uvanlig råd å få. Men jeg fulgte det, og effekten var en dramatisk bedring. Det ga meg en aha-opplevelse på kostholdets betydning, og siden den gangen har jeg vært engasjert i kosthold og ernæring. Jeg følger med i ny kunnskap og forskning og justerer synspunktene litt etter hvert. Men grunnlaget – at vi bør spise mindre karbohydrater og mer fett – har jeg ikke endret. Ellers er jeg blitt stadig mer overbevist om at sukker er en hovedårsak til våre livsstilsproblemer, og at sukker skulle ha vært definert som et tilsetningsstoff og ikke et næringsmiddel.

3. Ved siden min utdanning som ernæringsterapeut følger jeg med på forskning, studier og litteratur. Ellers har jeg tre års klinisk erfaring med å anbefale kosthold med redusert mengde karbohydrater. Jeg har spesielt jobbet med personer med type 2-diabetes og mage- og tarmproblemer og har sett mange gode resultater. Generelt har jeg erfaring med at en type middelhavskosthold fungerer bra for de fleste, og at det er gjennomførbart. Personer med for eksempel kraftig fedme eller diabetes type 2 har mer nytte av et ketogent kosthold. 

4. Jeg tilhører en generasjon som ble grundig opplært i at mettet fett var farlig, men at man kunne spise så mye karbohydrater man ønsket. Da jeg begynte å interessere meg for kosthold, oppdaget jeg raskt at det finnes overbevisende dokumentasjon på at mettet fett ikke har stor betydning for sykdom og at fokuset på lavt kolesterol har skapt flere sykdommer enn de har helbredet.

5. Vi har forskjellige biologiske forutsetninger og forskjellig levemåte. Generelle kostholdsråd fungerer ikke for alle. Men ett råd bør alle følge: Kutt ut sukker. Ellers mener jeg det er viktig å unngå miljøgifter ved å velge så mange økologiske produkter som mulig. Miljøgifter kommer mer og mer i fokus, og man begynner å se helseskader som følge av ”coctaileffekten” av miljøgifter.

Et annet generelt råd er å spise ren og naturlig mat framfor ferdigmat og halvfabrikata. Ferdigmat og halvfabrikata inneholder mye av det vi bør spise mindre av, særlig stivelse og raffinerte planteoljer.

6. Vi er kanskje inne i et paradigmeskifte nå. De nye, nordiske rådene som kom i oktober, anbefaler litt mer fett på bekostning av raske karbohydrater, så det skjer positive endringer. Men jeg tror heller det blir en langsom utvikling. Så lenge vi har personer som må forsvare tidligere standpunkter, vil det være motstand mot endring.

7. Vi har nok kunnskaper og forskning til å vite at et vestlig kosthold med bearbeidet mat og høyglykemiske karbohydrater har vært en katastrofe for folkehelsa. Vi vet for eksempel at kulturer som blir utsatt for vestlig kosthold, i løpet av en generasjon ”arver” alle våre livsstilssykdommer. Jeg mener at forskning som viser at vi bør redusere karbohydrater, er bedre enn forskning som mener det motsatte. Samtidig må vi akseptere at forskning på kosthold er vanskelig, og man må til dels basere seg på erfaringer. Men vi trenger fortsatt forskning for å kunne individualisere rådene bedre, for eksempel for å tilpasse det man spiser til ulike sykdommer.


Allsidig lege med ernæringskompetanse

Cecilie Foss (f. 1981) er utdannet lege fra Det Medisinske Fakultet ved Universitetet i Oslo (2009) og har grunnfag i psykologi samme sted. I 2010 tok hun turnustjenesten i Oslo og Troms. Dessuten har hun tilleggsutdanning fra Institutt for funksjonell medisin (IFM) i USA. Cecilie har erfaring fra Oslo Universitetssykehus og Aker Universitetssykehus innen akuttmedisin, lungemedisin, geriatri og ernæringsmedisin og generell indremedisin. Hun begynte ved Balderklinikken i 2012 og er også tilknyttet 4M Klinikken, som blant annet behandler overvekt og diabetes. I tillegg til interesse for ernæring, kosthold og årsaksrettet behandling er hun blant annet opptatt av matintoleranse, særlig glutenproblematikk, samt hvordan kostholdet og andre miljøfaktorer påvirker nerve- og immunsystemet. Hun kan kontaktes på cecilie@4mklinikken.no.

Her er hennes svar:

1. De offisielle kostholdsrådene er alt for generelle og tar verken hensyn til individuelle variasjoner i ernæringsbehovet eller en stadig mer overvektig befolkning. Min oppfatning er at myndighetenes råd i større grad tar hensyn til norsk landbrukspolitikk enn folkehelsa. Vi har et av verdens høyeste brødforbruk, hvilket vil si at mer enn 25 prosent av energien kommer fra brød, og landbruket er derfor i stor grad er basert på produksjon av korn. Myndighetene anbefaler flere brødmåltider om dagen, noe jeg mener er altfor mye. Det ville vært bedre å redusere inntaket av korn, brød og andre stivelsesrike matvarer som pasta, ris og poteter for å bekjempe fedmeepidemien og økningen i diabetes.

Offentlige anbefalinger tar ikke hensyn til at mange har et ekstremt høyt gluteninntak. Gluten er et stort protein som finnes i hvete, bygg, rug og spelt, og som mange ikke klarer å bryte fullstendig ned i tarmen. Et stort inntak av et mer eller mindre kroppsfremmed protein fører til økt matintoleranse. Enkelte mage- og tarmspesialister går så langt som å si at opp mot 30 prosent av befolkninga reagerer negativt på gluten. Gluten kan gi mage- og tarmproblemer, betennelsestilstander med muskel og skjelettplager, tretthet, dårlig søvnkvalitet, nedsatt arbeidskapasitet og dårligere folkehelse.

Videre anbefales magre meieriprodukter og magert kjøtt når man burde anbefalt et betydelig høyere inntak av fett, både umettet og mettet. Et fettfattig, høyglykemisk kosthold reduserer ikke risikoen for hjerte- og karsykdom, men øker risikoen både for overvekt, diabetes, kreft og hjerte- og karsykdom. Særlig hos barn er inntak av nok fett særdeles viktig for normal utvikling av blant annet nervesystemet, og særlig her bør man unngå magre produkter.

Nøkkelhullmerking er langt fra godt nok. Det stilles blant annet krav til slike merkede produkter at de har adekvat næringssammensetning, et minimumsinnhold av fiber og maksimumsinnhold av fett, salt og sukker sammenliknet med andre matvarer i samme gruppe. Dette garanterer imidlertid ikke at produktet faktisk er sunt, og det favoriserer matvarer med for lavt fettinnhold og for høyt innhold av karbohydrater.

Myndighetene burde anbefale et høyere inntak av grønnsaker og bær. Staten bør iverksette tiltak som reduserer prisen på frukt (særlig bær) og grønt betydelig, samt bedre kvaliteten og utvalget for å øke inntaket hos befolkningen.

Myndighetene hevder at kosttilskudd er unødvendig dersom man følger anbefalingene om et variert kosthold. De anbefaler tran eller omega-3-fettsyretilskudd ved lavt inntak av fisk, eventuelt D-vitamin hvis man får lite sol. Forskning viser imidlertid at maten inneholder betydelig mindre vitaminer og mineraler enn tidligere, noe som gjør oss sårbare for mangler til tross for et variert kosthold. Min erfaring tilsier at mange har vitamin- eller mineralmangler, men at dette ikke oppdages fordi man ikke måler verdiene. Her bør man være tydeligere og mer aggressiv. Norge har verdens høyeste forekomst av beinskjørhet. Optimalt inntak av D vitamin, K vitamin, kalsium, fosfat og magnesium kan forebygge dette.

2. Jeg begynte å engasjere meg i ernæringsdebatten under medisinstudiet. Vi hadde et halvt semester om mat, helse og ernæring med forelesere som deltok i en allerede opphetet debatt. Vi fikk tidlig i studiet en relativt solid innføring i hvordan cellen og dens forbrenning fungerer. Det jeg visste om metabolisme eller celleforbrenning, insulin og om hvordan kroppen lagrer og bruker energi, gikk imidlertid på tvers av det vi lærte om kosthold og kostholdsråd. Jeg begynte å lese og tenke på kroppens fysiologi, altså hvordan kroppen er satt sammen og fungerer. Min logiske slutning var at mine forelesere måtte ta feil. Det ble stilt en del kritiske spørsmål, og vi diskuterte mye under disse forelesningene. Det mest bisarre for meg var at foreleserne presenterte forskning og studier som konkluderte stikk i strid med det de selv forfektet. Jeg utviklet således tidlig i min utdanning en kritisk holdning til offentlige kostholdsanbefalinger, og jeg har ikke endret mitt syn. Derimot har mange store, kliniske studier, samt egne erfaringer, bekreftet mitt standpunkt.

3. Min faglige oppfatning og vurdering av hva og hvordan man bør spise, er basert på både medisinsk kunnskap, forskning og erfaring. Kunnskap om menneskets fysiologi og stoffskifte er mitt grunnlag for forståelse. Hvis man bruker hodet og tenker logisk, gir egentlig svaret seg selv. Det sentrale her er bruk og lagring av energi, en komplisert prosess som involverer ulike hormoner, stress, inflammasjon (betennelse) og vitaminer og mineraler. Selv om vår fysiologi gir svaret, er medisinen bygget opp slik at alt skal forskes på i store studier og være vitenskapelig dokumentert før man kan si noe sikkert.

De siste 15 årenes forskning har resultert i mange artikler som avviser påstanden om at et lavt fettinntak reduserer risikoen for hjerte- og karsykdom, og at et høyt fettinntak øker den. Resultatet av en systematisk gjennomgang av tilgjengelig litteratur publisert i 2011 i Cochrane Library viser ingen sammenheng mellom fett og hjertesykdomsrisiko. Det såkalte middelhavskostholdet, som er relativt fettrikt (over 45 % fra fett) og rikt på grønnsaker, belgfrukter, nøtter og frø, gir desidert bedre beskyttelse mot hjertesykdom enn et magert kosthold med mye karbohydrat. Et kosthold med lite fett og mye raffinerte karbohydrater, som helsemyndighetene anbefaler, øker dessuten risikoen for overvekt, diabetes, kreft og hjerte- og karsykdom. Studier viser også at et lavglykemisk kosthold med relativt mye protein er mer effektivt til å forebygge vektoppgang etter vekttap hos voksne, og til å redusere kroppsvekta hos overvektige barn, enn det kostholdet myndighetene forfekter.

Min kliniske erfaring understøttes av vitenskapelige data og fysiologi. Et kosthold med redusert inntak av raffinerte karbohydrater og mer fett og protein motvirker etter min erfaring insulinresistens, gir bedre vektnedgang, lavere kolesterolnivåer og bedre opplevd helse. I tillegg ser vi nedgang i betennelser (inflammasjon) med mindre muskel- og leddplager, mindre mage og tarmplager, mindre hodepine, økt velvære og energi. Videre observerer jeg forbedret vitamin- og mineralstatus hos slike pasienter, spesielt for fettløselige vitaminer som A, E, D og K. Optimalisering av for eksempel kroppens vitamin D-nivå virker i seg selv vektregulerende.

4. Kolesterol er et fettstoff som dannes i kroppen, hovedsakelig i leveren, og som vi får i oss gjennom kosten. Det er en essensiell byggestein i alle cellene i kroppen og er nødvendig for å danne ulike hormoner. Hvis vi spiser mye kolesterol, lager leveren mindre, og spiser vi lite, lager leveren mer. Vårt målte kolesterolnivå påvirkes således lite av hvor mye kolesterol vi spiser. Kolesterol bør være en naturlig del av vårt kosthold og inkluderes i de 45-80 prosentene av energiinntaket som bør utgjøres av fett.

Inntak av mettet fett bør også være en naturlig del av vårt kosthold, både animalsk fett fra kjøtt og meieriprodukter, men sammen med grønnsaker, ikke med raske karbohydrater. Et høyt inntak av mettet fett sammen i tillegg til mye raske karbohydrater er trolig like ugunstig som et magert kosthold med høyglykemiske karbohydrater. Trolig bør omkring 2/3 av fettinntaket komme fra umettede fettkilder som feit fisk og olivenolje. Inntak av mettet fett kan medføre høyere kolesterolverdier selv om det i seg selv ikke er skadelig. Omega-3-fettsyrer senker triglyseridene i blodet, noe som også skjer om man kutter ned på karbohydrater. Enumettete fettsyrer fra avokado, olivenolje, rapsolje og nøtter øker HDL-kolesterolet, noe mange anser for positivt.

Selv om et høyt fettinntak hos enkelte kan gi høyere kolesterolverdier, er dette ikke assosiert med høyere risiko for hjerte- og karsykdom. Den farlige økningen i triglyserider (nøytralfett) og reduksjonen i HDL ser vi hos dem med mye fett på magen og insulinresistens. Ved høyt inntak av stivelse og raffinerte karbohydrater og lavt inntak av grønnsaker kan LDL-kolesterol bli mer skadelig på grunn av oksidasjon. En ugunstig kolesterolprofil ser vi først og fremst hos mennesker med mye fett rundt magen og insulinresistens, som stort sett skyldes et kosthold preget av mye raske karbohydrater og lite fett.

Et relativt høyt inntak av fett, inkludert mettet fett, øker fettforbrenninga, fører til økt metthet, stabiliserer blodsukkeret, reduserer risikoen for hjerte- og karsykdom og gir vektreduksjon hvis det inngår i et kosthold med mye grønnsaker og lite raffinerte karbohydrater.

5. Kostholdsråd:

1. Drikk 1,5- 2 liter vann daglig. Bruk gjerne sitron i vannet til måltider.

2. Spis regelmessig, men bare når du er sulten

3. Spis deg passe mett og gå ikke sulten mer enn 1 time før du spiser.

4. Lag maten fra bunnen av med friske, ferske og rene produkter. Unngå bearbeidet mat, halv- og helfabrikata.

5. Alle måltider bør inneholde en kombinasjon av både fett, protein og karbohydrater for å unngå stigning i blodsukkeret. (Eks.: Ikke spis frukt alene som mellommåltid, men sammen med for eksempel nøtter og frø)

6. Fråts i grønnsaker, bær og nøtter. Moderer inntaket av søt frukt. Spis alle regnbuens farger hver dag!!                   

7. Spis protein til alle måltider. Spis feit fisk (sild, makrell, villaks) minst 3 ganger/uke. Andre proteinkilder er vilt, lam, fugl, storfe, egg og proteinrike meieriprodukter som kesam eller cottage cheese. Begrens inntaket av rødt kjøtt fra båsdrift til 1-2 ganger/uke.

8. Minst 45 prosent av energiinntaket bør komme fra fett, gjerne opp mot 80 prosent. Velg matvarer som inneholder mye enumettete fettsyrer, slik som grasspisende dyr, vilt og oliven-, raps- og linfrøolje, avokado, nøtter og frø. Bruk også meieriprodukter som ost, yoghurt og melk/fløte som tilbehør og smakstilsetninger. Velg fullverdige varianter, ikke lettprodukter. Barn som drikker melk, bør drikke helmelk fremfor lett eller skummet.   

9. Unngå vanlige brødmåltider og begrens inntaket av ris, pasta, poteter og korn til maksimalt en porsjon daglig. Velg gjerne lavkarboalternativer. Spis heller belgfrukter som bønner, kikerter og linser.

10. Unngå sukker, bakverk, kaker, chips, desserter, søtsaker, fruktjuice og brus, inkludert brus uten sukker (men gjerne med stevia/erytritol osv.).

11. Vær fysisk aktiv hver dag. Husk å bruke forflytningsenergi. Gå eller sykle framfor å ta bussen, ta trappa i stedet for heisen, osv.

12. Du bør årlig undersøke din ernæringsstatus hos lege med måling av alle vitaminer og mineraler for å avdekke mangler og korrigere disse. Man bør være spesielt oppmerksom på B- vitaminmangel, særlig B12 grunnet synkende inntak i befolkningen. Kvinner i fertil alder bør undersøke sine jernlagre, og mange trenger jerntilskudd. Voksne bør ta D-vitamin i doser på 40-50 µg/dag hele året.

13. Forsøk å få minst 8 timer søvn hver natt. Reduser stress med stressreduksjonsteknikker. Dette er viktig for vekt og apetittregulering.     

6. Jeg er usikker på hva som skal til før man endrer anbefalingene. Med den betydelige kunnskapsbasen som finnes innen dette feltet, er det overraskende at det ikke allerede er gjort. Her tror jeg at landbrukspolitikk er et viktig element, kanskje viktigere enn folkehelse. Derfor skal det nok mye til før norske myndigheter anbefaler det norske folk å unngå kornprodukter og brødmat. Vi har betydelige utfordringer med overvekt og fedme, også hos barn, og det er skremmende at dagens yngste generasjon er den første som trolig ikke kommer til å leve lenger enn sine foreldre. Vi står definitivt overfor et paradigmeskifte. Drastiske endringer må til, og man kan bare håpe at norske myndigheter snart åpner øynene og tar sin del av ansvaret for fedmeepidemien.

7. Det foreligger mer enn nok forskning som understøtter at et lavere inntak av raffinerte karbohydrater og et høyere inntak av fett vil være gunstig og derfor bør anbefales til befolkningen som helhet.

Veien framover

Vi som daglig opplever positive erfaringer med en eller annen variant av lavkarbokosthold, kan lett lulles inn i forestillingen om at det nå skjer store endringer i folks holdninger og praksis. Imidlertid vet vi at store endringer tar lang tid, og vi må være forberedt på mange nye år med press fra myndighetene og deres ”eksperter”, som stadig vekk drar fram ”kolesterolspøkelset” til tross for at deres hypoteser for lengst er grundig falsifisert. I tråd med dette kommer vi framover til å gi leserne grundig dokumentasjon på at ”fett er sunt og sukker er skadelig”, og vi kommer til å trekke fram nye fagpersoner fra inn- og utland som kan belyse dette nærmere.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner