Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2011 > Farmaindustriens forskningsfusk og leger til salgs

Farmaindustriens forskningsfusk og leger til salgs

Den farmasøytiske industrien hemmeligholder forskningsdata og informasjon om legers interessekonflikter. Dette tilslører sannheten om medikamentenes virkninger og bivirkninger, mener den anerkjente forskeren Peter C. Gøtzsche.

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock

Gøtsche er overlege, har doktorgrad i medisin, er professor ved Københavns universitet og direktør ved Det Nordiske Cochrane Center på Rigshospitalet i København. Han er med andre ord en faglig tungvekter i det medisinske forskningsmiljøet. I januar 2010 skrev han en meget ”skarp” artikkel om farmaindustriens forskningsfusk og kjøpte leger.1

Ekstremt lønnsomt

Gøtzsches utgangspunkt er at det de siste årene er publisert en rekke analyser om farmaindustriens ulovlige forsknings- og markedsføringsmetoder, som har ført til store bøter i USA. For eksempel betalte verdens største farmasøytiske selskap, Pfizer, en rekordbot på 2,4 milliarder amerikanske dollar etter et forlik. Forliket ble inngått etter anklager om svindel og kriminelle handlinger på grunn av markedsføring av fire preparater for indikasjoner de ikke var godkjent for (såkalt ”off-label”- bruk). Det er myndighetene som godkjenner bruksområdet for hvert preparat og dermed definerer hva industrien har lov å markedsføre preparatet mot.

Gøtzsche påpeker at selv ikke så store bøter ser ut til å ha noen som helst avskrekkende effekt. Farmaindustrien fortsetter med andre ord som før. Hva kan grunnen til dette være?

Annonse:

I nevnte forlik lovet Pfizer ikke å bryte markedsføringsloven på nytt, men dette var fjerde gang firmaet hadde brutt sitt løfte på dette punktet. Ifølge Gøtzsche henger nok denne ulovlige praksisen sammen med at rekordboten kun utgjorde tre ukers salg for Pfizer. Den farmasøytiske industrien tjener langt mer på ulovlig salg enn det bøtene koster.

Ledende medisinske tidsskrifter

Gøtzsche mener at mange leger har både direkte og indirekte økonomiske interesser av salg av farmasøytiske medikamenter og at dette farger deres oppfatning av nytten av deres produkter. Mange leger bidrar til ulovlighetene ved å sette navn på artikler om bruk som preparater ikke er godkjent for. Disse artiklene bruker firmaene i markedsføringen.

Svært få leger skriver slike artikler. Dette er det ”spøkelsesforfattere” som gjør (se egen artikkel), men legen mottar like fullt honorar for å sette sitt navn under artikkelen.

Artikler som er skrevet av spøkelsesforfattere eller ansatte i farmasøytiske firmaer, publiseres ofte i de beste og mest velrenommerte medisinske tidsskriftene. Gøtzsche påpeker at man derfor skal være ekstra kritisk når man leser artikler om medikamentforsøk også i de ”beste” tidsskriftene.

Farmaindustriens foretrukne tidsskrift er amerikanske New England Journal of Medicine. Artikler her har stor reklameverdi fordi salgsrepresentantene kan legge igjen særtrykk fra dette tidsskriftet hos legene. Gøtzsche påpeker at det eksisterer et vinn-vinn-forhold mellom farmaindustrien og dette tidsskriftet. Det selger mange særtrykk (opptrykk av artikler) til industrien og øker også sin påvirkningskraft (”impact factor”) ved å publisere industriens forsøk.

”Forurenset” medisinsk faglitteratur

Gøtzsche mener at den medisinske faglitteraturen er ”forurenset” av artikler som farmasøytisk industri kontrollerer. Dette er en hovedårsak til at leger har et misvisende bilde av medikamenters nyttige og skadelige virkninger og forskriver langt flere medikamenter enn pasientene har godt av. Som et eksempel mener Gøtzsche at det selges alt for mye av antidepressive midler fordi de har så beskjedne effekter ved depresjon, i det minste ved lettere tilfeller. Det er et stort problem at bivirkningene av slike medikamenter er så plagsomme at bare halvparten av pasientene fortsetter behandlingen, og følgelig er et stort forbruk av antidepressiva verken ønskelig eller hensiktsmessig.

Billigst ofte like bra

Noen av de mest solgte medikamenter (i pengeverdi) i USA er antipsykotika. Gøtzsche påpeker at uavhengige analyser har vist at de billigste medikamentene ikke fungerer dårligere enn de dyreste. Dette indikerer at forbruket av slike medikamenter i foruroligende grad må være styrt av industrien. Vi henviser her også til egen artikkel om at fordelene av nye og dyre medikamenter ofte i beste fall er marginale, om ikke fraværende, sammenliknet med eldre og billigere medikamenter.

Økonomiske interessekonflikter

Gøtzsche påpeker at økonomiske interessekonflikter blant leger er så utbredt at de kan være vanskelige å unngå for tidsskriftredaktører. Et talende eksempel gjelder tidsskriftet New England Journal of Medicine. For noen år siden besluttet redaktøren at oversikts- og lederartikler ikke måtte være forfattet av leger med økonomiske interesser i et firma som framstilte et produkt som ble diskutert i artikkelen, eller i et konkurrerende firma.

Denne regelen holdt ikke lenge. Redaktørene publiserte kun én artikkel om medikamenter på to år, og de bemerket at hvis de ikke publiserte noe som helst, ville de heller ikke løpe noen risiko for å viderebringe nøytrale forestillinger. På den annen side ville en slik taushet ikke være til nytte for leserne. Tidsskriftet endret derfor regelen til at forfatterne ikke måtte ha noen signifikant økonomisk interesse. Gøtzsche påpeker at ”en signifikant finansiell interesse” kan bety store summer.

Han trekker for øvrig fram at økonomiske interessekonflikter ikke har noe med beløpets størrelse å gjøre. Det kan for eksempel starte med en kulepenn fordi det ligger i vår natur å gjengjelde vennlighet med vennlighet. Gøtzsche mener derfor at redaktørenes nye regel er i strid med det man vet om virkeligheten.

Interessekonflikter er og blir problematiske

Noen leger mener at problemene løses hvis man oppgir sine interessekonflikter, noe Gøtzsche bestrider på det sterkeste. Ingen ville være trygg hvis en dommer hadde aksjer i et privat fengsel, selv om dommeren hadde oppgitt sin interessekonflikt. Utrolig nok var det faktisk et tilfelle i USA der en dommer var medeier i et fengsel og idømte strengere straffer enn sine kolleger.

Gøtzsche kan ikke forstå at leger har så vanskelig for å innse at deres interessekonflikter er problematiske og kan gå ut over pasientenes ve og vel. Leger er også dommere på vegne av pasientene, nemlig over hvor gode eller dårlige medikamentene er.

Jo mer samarbeidsvillige og jo mindre kritiske leger er overfor industrien, desto flere store kliniske forsøk blir de satt i spissen for, og desto flere forskningsmillioner skaffer de institusjonen de er ansatt på. Gøtzsche mener derfor at medisinske forskere kan føle seg fristet til å nedtone eller slett ikke rapportere skadevirkninger av de medikamentene som undersøkes. Dette øker forskernes popularitet i industrien.

Forskningsfusk

Gøtzsche gir en rekke eksempler på forskningsfusk i farmasøytisk industri. Flere av disse er kjent etter at industrien er blitt dømt til å gi innsyn i interne dokumenter og grunnlagsdata.

Ett eksempel er at forskerne fant at et medikament ikke hadde noen effekt, men var skadelig. Da studien kom på trykk, konkluderte forfatterne at medikamentet var effektivt og ble tålt godt. Slikt er bare mulig ved å manipulere data.

Et annet eksempel er å utelate eller kamuflere bivirkninger. Blant annet ble selvmord eller selvmordstanker i en artikkel omdøpt til ”emosjonell labilitet” i en studie av et antidepressivt middel. I samme studie ble andre tilfeller av selvmordstendenser eller selvskading ”borte”, kamuflert som ”hospitalinnleggelse”.

Tviholder på dataene

Når uavhengige forskere eller tilsynsmyndigheter henvender seg til farmasøytiske firmaer for innsyn i forskningsprotokoller og grunnlagsdata om ulike studier, møter de oftest lukkede dører. For eksempel ba et tysk institutt Pfizer om tilgang til data fra alle forsøk med et antidepressivt middel kalt reboxetin. Pfizer ville imidlertid kun utlevere forsøk som fra firmaets synspunkt var ”egnet til å vurdere effekten”. Stort klarere kan det ikke sies…

Oftest må det foreligge en rettsavgjørelse før det åpnes for åpen tilgang til forskningsprotokoller og grunnlagsdata. I flere tilfeller har rettsavgjørelser fått fram intern korrespondanse om hva som virkelig skjer i de store farmasøytiske firmaene, og det er avslørende lesning.

Gøtzsche tar opp en rekke flere problemer med den farmasøytiske industriens forskning på medikamenter og leger og forskeres ulike former for samarbeid med denne industrien. Interesserte lesere henvises til hans artikkel, som ligger gratis tilgjengelig på nettet.1

EU-politikere er oppmerksomme

Mange leger synes at den informasjonen de får fra farmasøytisk industri, er nyttig. Gøtzsche mener at det må skyldes stor uvitenhet om faktiske forhold. Han har vært en tur i Europa-parlamentet, der han ikke møtte en eneste politiker som var i tvil om at man er nødt til å gjøre noe med de uttalte problemene med farmasøytisk industris forsknings- og informasjonsvirksomhet.

Boikott?

Det eneste farmasøytiske firmaer virkelig har respekt for, er fallende inntjening. Gøtzsche mener derfor at leger bør overveie å boikotte de verste firmaene og i stedet forskrive medikamenter fra konkurrerenter som er billigere og bedre. Kanskje bør også den enkelte lege overveie om gleden ved å motta penger fra industrien, oppveier ubehaget ved at noen av disse pengene kanskje er brakt til veie ved kriminelle aktiviteter som er gått ut over pasientene.

Den enkelte lege burde dessuten tenke over hvorfor en økende del av befolkningen og redaktører i medisinske tidsskrifter oppfatter legers forhold til farmasøytisk industri nærmest som korrupt.

Bedre lovgivning

Gøtzsches viktigste poeng er at EU må vedta en lovgivning som sikrer at ikke bare alle resultater, men også alle grunnlagsdata (rådata) fra kliniske forsøk, legges fram for offentligheten. Dermed kan uavhengige forskere kontrollere dataanalysene.

Et forslag er å gi hjemmel for å skrive ut meget store bøter hvis dette ikke skjer og innføring av karanteneperioder hvor det pågjeldende firma ble avskåret fra å gjennomføre nye forsøk.

Mange legers forhold til farmasøytisk industri er meget uheldig, og situasjonen kan ikke fortsette som nå. Da risikerer legene å miste det viktigste de har ved siden av sin inntekt, nemlig pasientenes tillit.

Les også:

Farmasøytisk industri under lupen

Spøkelseskribenter: PR-byråer skriver artikler om medikamentforskning

Slik jobber salgsrepresentanter for farmaindustrien

Nye medikamenter har liten effekt

Kilder:

1.  Gøtzsche PC. Medicinalindustriens forskningsfusk og de købte læger. Videnskab.dk 2011; 24. januar

(http://videnskab.dk/kultur-samfund/medicinalindustriens-forskningsfusk-og-de-kobte-laeger).

You may also like
Jevninger
Trådløse nettverk? Ikke i skoler og barne- hager på Kypros
Oppdatering om stråling fra andre land
Danske skolejenter fikk rett: Mobilstråling hemmer frøspiring

Legg igjen et svar