Forside > Arkiv > 2011 > Farmasøytisk industri under lupen

Farmasøytisk industri under lupen

Hovedtemaet denne gangen er farmasøytisk industri, også kalt legemiddelindustri. Vi foretrekker å kalle deres produkter medikamenter, ikke legemidler, for å presisere at industrien ikke arbeider verken forebyggende eller for å lege sykdom.

Tekst Dag Viljen Poleszynski     Foto Shiutterstock

Det fremste målet til dem som eier farmasøytiske bedrifter, er å tjene mest mulig penger.  Noen lurer på hvorfor transnasjonale farmasøytiske selskaper omsetter for flere hundre milliarder dollar hvert år og tilhører verdens mest lønnsomme virksomheter. Forklaringen er at alle verdens regjeringer har vedtatt en lovgivning som gir hver produsent monopol på sine produkter. Dette eliminerer fri konkurranse og gir mulighet for enorm fortjeneste.

Monopolprising muliggjør skyhøye priser for produkter som mange pasienter ha for å overleve, eller som leger og sykehus bruker fordi de ikke er kjent med alternativer som kan være bedre eller minst like bra.

En viktig strategi for farmasøytisk industri er å etablere markeder ved å selge medikamenter til flest mulig i en lengst mulig periode av livet. Det blir det mye penger av!

Årsaken til at naturlige alternativer ikke tilbys av det offentlige sykevesenet (populært kalt helsevesen), er at offentlig autorisert helsepersonell med legene i spissen, ikke lærer å bruke dem. Leger har ikke grunnleggende kunnskaper om ernæringsmedisin, som potensielt kan motvirke flere hundre sykdommer og sykelige tilstander av både somatisk og psykisk karakter.

I spalta om ortomolekylær medisin gir vi en rekke lenker til solid dokumentasjon for at denne terapiformen faktisk virker.

Til tross for at pressen henger ut ”useriøse produsenter av kosttilskudd” og deres ”skyhøye” fortjeneste, gjør patentsystemet at det ikke er mulig å tjene like mye på naturprodukter (tenk på egg) som på patenterte medikamenter. I Norge er omsetningen av medikamenter på apotek derfor også 8-10 ganger høyere enn kosttilskudd fra helsekost og dagligvare.

Farmasøytisk industri jukser med data og ”kjøper” leger som kan ”fronte” deres produkter overfor forskere, publikum og pasienter. PR-byråer skriver artikler som leger skriver under på mot betaling, og vitenskapelige tidsskrifter mottar annonseinntekter fra de samme selskapene som skriver artikler som tidsskriftene publiserer.

Salgsrepresentanter for farmaindustrien er dyktige markedsførere og vet hvordan de skal få legene og annet helsepersonell på sin side. De vet også hvordan de skal overbevise publikum, og etter at EU har åpnet opp for medikamentreklame i alle media, bombarderes vi med løfter om et bedre liv bare vi tar deres nye pille…

Selv om medikamentindustrien skryter av at de bruker milliarder på forskning, har de fleste nye medikamentene liten effekt. Dette er logisk, da sykdom ikke skyldes mangel på et syntetisk produkt, men har sin årsak i forfedres og egne ernæringsmangler, kjemiske forurensninger, psykisk stress, rusmiddelmisbruk og traumer (ulykker). Noen få rammes av genetiske defekter, som for øvrig også kan lindres ved hjelp av ortomolekylær medisin.

Ved siden av artikkelserien om farmasøytisk industri omtaler vi psykolog og tidligere direktør i et av de farmasøytiske storselskapenes avdeling i Sverige, John Virapen, i spalta om boktips.

Les også:

Farmaindustriens forskningsfusk og leger til salgs

Spøkelseskribenter: PR-byråer skriver artikler om medikamentforskning

Slik jobber salgsrepresentanter for farmaindustrien

Nye medikamenter har liten effekt

Legg igjen et svar