Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2016 > Faste – urgammel praksis med utrolige helsegevinster

Faste – urgammel praksis med utrolige helsegevinster

Alle levende vesener faster fra tid til annen, det vil si at de ikke inntar annet enn vann og i noen tilfeller heller ikke det i alt fra timer til flere år. Faste fungerer som en foryngelseskur som kan helbrede en rekke sykdommer og mildne forløpet av tallrike andre. Det er den billigste kuren som finnes, enkel å utføre, men nærmest totalt oversett innenfor dagens medisinske miljøer. Vi forklarer bakgrunnen, hvordan man gjør det og hvilke forholdsregler man bør ta i ulike situasjoner.

Tekst Dag Viljen Poleszynski     Foto Shutterstock


Kort fortalt

Mennesket har mange tusen års erfaring med vannfaste.
Mange ti tuseners kliniske erfaringer viser at faste er trygt og effektivt.
Etter 2–3 dager føler man seg vel, er klar i hodet og har mye energi.
Ekstrem hardtrening er ikke å anbefale under faste, men fysisk aktivitet er å anbefale.
En fastekur setter kroppen i stand til å helbrede seg selv, det er ikke en ”medisin”.
Før man begynner å faste, bør man spise gradvis mindre og øke fettandelen.
Nær sagt alle kan faste, men spedbarn bør ikke fastes mer enn 2–3 dager.
Kroppen gir signaler om når man bør slutte å faste.
Etter fasten bør man spise lite og gradvis øke matinntaket.
En lengre faste kan følges opp med periodisk faste.

Den allsidige naturopaten Herbert McGolfin Shelton utga i 1934 et innholdsrikt opus magnum om faste, basert på erfaring med titusener av pasienter og omfattende litteraturstudier. Etter to revisjoner og oppdateringer er den 4. utgaven fra 1963 trolig den mest informative og lærerike boka som noen gang er skrevet om vitenskapen og kunsten å faste.1

Boka er svært innholdsrik og dekker 472 sider med liten skrift. Foruten to forord (til 1. og 4. utgave) inneholder boka 37 kapitler som først definerer og forklarer hvordan faste virker, og deretter drøfter alle tenkelige indikasjoner og kontraindikasjoner for personer med ulike helseproblemer av mer eller mindre alvorlig art. Han viser at han har lest foreliggende litteratur og øser av sine personlige erfaringer etter mange tiår som praktiserende naturlege. Her skal vi oppsummere en del sentrale punkter fra boka.

Annonse:

Hva menes med faste?

Kapittel 1 forklarer at ordet faste kommer fra det anglosaksiske ordet faest, som betyr ”fast” eller ”bestemt”. Ordet har flere betydninger, og faste betyr avholdenhet – helt eller delvis – over lengre eller kortere tid, fra mat og drikke eller bare fra mat. I boka bruker han uttrykket faste som frivillig, total avholdenhet fra all mat unntatt vann. Han presiserer at å spise lite ikke er det samme som å faste, ei heller å avstå fra bestemte matvarer.

Faste er ingen sultekur, som enkelte kaller det. For 100 år siden trodde mange at det generelt var livsfarlig å være uten mat i bare en uke, og at kroppen trengte kontinuerlig påfyll av mat. Dette er galt. En fastende opplever ikke sult, og faste er det samme som å la kroppen hvile – det er en ”fysiologisk ferie”. Det er verken et ork eller en straff og kan sammenliknes med en storrengjøring av huset hvor man kaster ut gammelt skrot og pusser opp det som er nedslitt.

At en slik analogi er en god beskrivelse av det som skjer under faste, går klart fram når man leser boka. Akkurat som man ikke kan fornye et hus innvendig dersom det er fullt av skrot over alt, kan ikke kroppen fornye seg uten at den først kvitter seg med rester av skadde celler og vev, nedbrytningsprodukter, avleiringer og redusert flyt av oksygen, karbondioksid, vann og næringsstoffer mellom alle organer i kroppen.

Faste er følgelig en renovasjon som gjennomføres uten mat, bare ved inntak av rent vann. Det som renoveres, skilles ut via nyrene (urin) og leveren (gallen). Dette gjør at energien som til vanlig brukes på å nedbryte og fordøye maten, kan kanaliseres til renovasjon og fornyelse av alle vev som trenger det. Dette innebærer at faste fungerer som en foryngelseskur.

Shelton anslår at faste har vært brukt bevisst i en sammenhengende periode på 10 000 år. Vi vil legge til: selvsagt har våre forgjengere opplevd å være perioder uten mye lengre enn dette, trolig til alle tider.2 Formålet med faste har opp gjennom tidene vært flere. Dette er utdypet i en egen sak.

Kronisk spising uvanlig

Sheltons erfaringer som barn gjorde at han ønsket å forstå i hvilken grad levende skapninger gjennom evolusjonsprosessen er blitt tilpasset varierende tilgang på mat, hvor lenge ulike arter kan klare seg uten mat og hvilke virkninger det har. Dette er temaet for kapittel 2, som viser eksempler fra alt fra insekter, kaldblodige dyr som slanger, fisk og firfirsler til varmblodige dyr som fugler, smågnagere og alle slags større pattedyr.

Shelton dokumenterer at nær sagt alle skapninger kan klare seg uten mat i perioder, ofte forbausende lenge, uten at de tar skade av det. Tvert imot viser erfaringer at de fleste dyr som er skadde eller syke, nekter å ta til seg mat inntil de er helbredet. Noen eksempler: Høns verken spiser eller drikker de første tre dagene etter at de har lagt et egg, hannlaks faster mens de migrerer fra havet opp elvene for å gyte, en hund levde etter 14 uker uten mat, ei purke 168 dager, en katt overlevde tre måneder uten mat, bjørner og isbjørner kan leve i månedsvis uten mat og kan miste 40–50 prosent av kroppsvekta, sel og sjøløver likeså.

En rekke arter ligger i dvale om vinteren, fra insektpupper, larver, snegler, frosker, forskjellige ormer, pinnsvin, mus, flaggermus og murmeldyr. Det samme gjelder selvsagt planter og trær, som våkner til live om våren etter mange måneders tilsynelatende livløshet. Krokodiller kan ligge nærmest livløse et helt år, i likhet med flere fiskeslag, for ikke å snakke om kvelerslanger, som kan ligge stille og fordøye mat mer enn et år om gangen… Overlevelse uten mat for hunder er dokumentert fra 38 til 117 dager, for katter 20 dager, rotter 5–6 dager, marsvin 7–8 dager. Selv amøber kan overleve 4–21 dager uten mat. Noen ekstreme tilfeller av overlevelse uten mat er skorpioner (368 dager), larver av små biller (fem år) og edderkopper (17 måneder).

Eksemplene viser en rekke tilfeller hvor ulike livsformer er blitt selektert til å kunne leve i lange perioder uten mat uten å ta skade av det. Tvert imot virker faste eller dvale foryngende på dyr som er skadd – de kommer seg raskere uten enn med mat. Det samme gjelder mange syke mennesker uten appetitt – de bør ikke påtvinges mat av velmenende mødre eller bestemødre, men la kroppen lege seg selv inntil sultfølelsen melder seg igjen.

Shelton har en evolusjonær tilnærming til faste, og hans råd står i sterk kontrast til rådene fra dagens ernæringsfysiologer, som anbefaler nesten alle å spise mange små måltider – gjerne fire hovedmåltider og to små måltider – i løpet av dagen. Mange av oss kjenner igjen mors milde eller sterke oppfordring om at ”nå må du spise opp maten din”, selv da vi var syke. Vi lærte ikke å lytte til naturen, men til de foresattes velmente råd, som riktig nok ikke var dyre, men dessverre heller ikke særlig gode.3

Virkningene av faste

Shelton understreker at faste ikke helbreder ”sykdom”, men fjerner årsakene til at organismen ikke fungerer best mulig. Faste gjør det lettere for syke organismer å gjenopprette det biologisk og fysiologisk normale, det vil si helse. Faste er ikke en allmenn kur, men den gjør det mulig for livskreftene og livsprosessene å helbrede etter at årsakene til manglende funksjon og skader er fjernet.

I likhet med bruken av faste for å gjenopprette helse i nesten alle tilfeller, brukes også mat, vann, sol, fysisk og mental hvile, søvn, mosjon og frisk luft. Det primære er imidlertid å fjerne årsakene til at vi ikke fungerer. Leger har ukritisk brukt en rekke uvirksomme eller skadelige midler mot all verdens sykdom, slik som sulfonamider, penicillin og streptomycin. De er imidlertid ikke alene om å bruke sine metoder mot nesten alle lidelser. Hydroterapeuter bruker kaldt og varmt vann, kiropraktorer justerer ryggsøylen, osteopater bruker manipulasjon, og homøopater forsøker å finne det rette midlet.

Alle slike tilnærminger har et galt utgangspunkt. Faste er primært hvile for organismen ved at man midlertidig stanser tilførselen av næringsstoffer. Dette gir den ubalanserte organismen mulighet for å bruke oppsamlete, overflødige lagre. Ved å fjerne slike unødvendige lagre opplever man økt vitalitet på grunn av forbedret funksjon.

Under faste bruker kroppen fett-overskudd for å ernære vitale vev, og enzymer bryter ned overvekst og kreftsvulster slik at næringsstoffene i dem brukes til å vedlikeholde vitale organer. Væskeansamlinger og avleiringer blir absorbert mens næringen i dem kommer til nytte. Under faste øker kroppens behov for nitrogen og andre næringsstoffer som finnes i ulike utvekster, som dermed kan dekke dette behovet. Samtidig skilles ubrukelige stoffer ut. Denne renselsesprosessen virker så foryngende at selv kronisk undervektige ofte blir i stand til å øke kroppsvekta etter en faste. Det er ikke et mål å faste lengst mulig, men frykten for å være uten mat i mange dager eller noen uker er stort sett fullstendig ubegrunnet.

Når og hvordan faster man?

Fordi faste er en form for ”trimming” av organismen slik at den fungerer bedre, fungerer  kroppen under og etter en faste gradvis bedre. Spørsmålet om når det er gunstig å faste, besvarer Shelton1:313 slik: Når det er behov for det. I en travel hverdag kan det likevel være mest praktisk å planlegge faste i en ferie, gjerne sommerferien, siden man da lettere vil unngå å føle seg kald. Under fasten nedreguleres stoffskiftet, og noen kan derfor føle kulde. Et godt råd er å ta på seg mer klær enn ellers.

De som spiser mye karbohydrat, vil de første 2–3 dagene føle seg veldig sultne. Noen kan få hodepine, andre kjenner det som om de har ”bomull i hodet”. Årsaken er at hjernen er tilvendt glukose, og når glykogenlagrene er tomme etter 10–12 timer, ”skriker” den etter mer sukker. Det lave blodsukkernivået gjør at man føler sterk sult. Dersom man holder ut noen dager, vil man oppleve at hjernen igjen begynner å fungere, og sultfølelsen avtar. Dette skjer fordi hjernen gradvis går over til bruk av ketoner (ß-hydroksibutyrat, ßOHB), mens musklene bruker fettsyrer og ketoner på bekostning av glukose mens glykogenlagrene synker. Full omstilling til bruk av fettsyrer og ketoner tar gjerne 2–3 uker, hvilket vil si at mange først da føler seg 100 prosent, jf. nedenstående figur.4 I mellomtida har mange brutt fasten fordi det kjennes så ubehagelig.

Dersom man ønsker en uproblematisk overgang til faste, anbefaler vi at man minst 2–3 uker før man begynner, legger om til høyfettkosthold. Når man allerede er tilpasset ketoner og fettsyrer, vil ikke hjernen ”skrike” etter sukker; den er allerede avvendt. En annen strategi kan være å spise gradvis mindre, slik at den relative andelen av fett øker i kosten. Når man så bryter fasten og begynner å spise igjen, anbefales man å starte med små måltider. Dette er et fint tidspunkt for å legge om til høyfettkosthold, dersom man ikke allerede bruker det, og å innføre periodisk faste som rutine (se egen sak).

Under fasten drikker man bare vann, gjerne lunkent og med presset sitron. Man kan også innta en kopp varm buljong, som praktisk talt ikke tilfører energi slik at fordøyelseskanalen fortsatt får hvile.

Hvem og mot hva?

Shelton diskuterer i kapittel 26 faste blant vegetarianere, for spedbarn og unge, eldre, gravide og ammende, av fysisk sterke og svake personer, for tynne og avmagrede personer og ved mangeltilstander. Hans erfaring er at alle slike grupper kan ha nytte av faste.

Spedbarn er sjelden kandidater for faste, men ved sykdom kan de ha nytte av å være uten mat 2–3 dager, sjelden mer. Det største problemet for mange babyer og barn er at de får for mye mat. Smerte, feber, tørr munn og tunge, dårlig ånde, manglende matlyst, kvalme, oppkast og andre ubehagelige symptomer er klare signaler om at man ikke skal presse mat på barnet. Småbarn blir mye raskere friske enn voksne under faste og har ikke behov for å faste i lange perioder.

Ifølge Shelton opplever ingen gravide som har gjennomgått en grundig rensekur før graviditeten, verken kvalme, appetittløshet eller andre ubehag; kvinner med god helse opplever sjelden slike symptomer. De som opplever anoreksi, kvalme og oppkast, anbefales å avstå fra mat, bare å drikke vann inntil symptomene forsvinner uten frykt for å faste; barnet får nok næring likevel. Oppfordringen om å ”spise for to” er et dårlig råd, og det er ikke gunstig verken for mor eller barn med svært høy kroppsvekt. Under amming er faste ikke å tilrå fordi det kan stanse melkeproduksjonen etter bare 3–4 dager.

Faste er brukt med hell mot kikhoste, skarlagensfeber, meslinger, lungebetennelse, difteri og vannkopper. Astma og allergier blir gjerne bedre, i likhet med problemer med fordøyelsen, som sure oppstøt, treg eller løs mage. En del tilfeller av ernæringstilstander skyldes dårlig næringsopptak, det vil si at det ikke dreier seg om ”mangelsykdommer”. I slike tilfeller kan faste bidra til økt næringsopptak etter fasten, og ifølge Shelton finnes ingen gode grunner til at faste ikke bør brukes ved næringsmangler. Slike klienter trenger nøyere overvåking av en erfaren lege.


Herbert M. Shelton

Herbert M. Shelton5 (1895–1985) ble født i Wylie, Texas av kristne foreldre. Som barn ble han interessert i dyr, særlig atferden under sykdom, og han la merke til at dyra på gården ikke spiste når de var syke. Interessen tok Shelton med seg videre da han studerte på Barnarrs høgskole for fysisk kultur og sykdom i Chicago og avtjente turnus på Cranes sanatorium i Elmhurst, Illinois. Han videreutdannet seg ved Lindlahr høgskole for naturterapi og tjenestegjorde ved Crandall helseskole i Pennsylvania. I 1921 giftet Shelton seg med Ida Pape mens han studerte kiropraktikk og utdannet seg deretter til naturopatisk lege (ND). Han var tilhenger av råkost og naturlig helbredelse og publiserte i 1921 sin første bok, Fundamentals of nature cure, en tittel han endret til An introduction to natural hygiene. Totalt utga Shelton 30 bøker om helse, livsstil og faste. Hans bok om faste inspirerte Mahatma Gandhi, som leste den før han starte sine offentlige fastekurer. Shelton ble arrestert flere ganger for å ha praktisert medisin uten lisens og tilbragte 30 dager i Rikers Island fengsel i New York.

Han drev en helseskole i San Antonio, Texas, selv etter at han 77 år gammel ble rammet av en degenerativ muskelsykdom (trolig Parkinsons) og drev klinikken sengeliggende til siste slutt. I 1989, fire år etter hans død, publiserte Jean A. Oswald en biografi over hans liv.6

Symptomer under faste

Noen opplever ubehag som svimmelhet og hodepine etter halvannen til to dagers faste, men som regel føler de fleste seg usedvanlig bra under faste.1:326–38 Vanligvis forsvinner appetitten etter 2–3 dager, og lett rumling i magen må ikke forveksles med sult. Et glass vann, lett massasje av magen eller en varmeflaske over mellomgulvet vil som regel motvirke slik form for ”sult”. En reell sultfølelse kommer først tilbake når kroppen begynner å tære på vitale organer – en klar indikasjon på at man bør begynne å spise igjen.

De fleste får mer energi etter noen dagers faste, blir mer våkne og opplagte enn ellers, og tidligere ubehag forsvinner gradvis. Det mest vanlige symptomet er imidlertid at man kan føle seg kald selv om temperaturen er slik man er vant til. Ifølge Shelton skyldes det redusert blodgjennomstrømming i huden, ikke at kroppens kjernetemperatur synker. Et enkelt mottiltak er å ta på seg sokker og gjerne sove med en varmeflaske under føttene.

Under faste kan også pulsen variere mer, til og med opp til 120 slag i minuttet, eller den kan falle så lavt som 40. Dette er ikke et faresignal, og høyere puls under fysisk anstrengelse er normalt.

Mange får hvitt belegg på tunga under faste, noe som oftest forsvinner når virkelig sult melder seg. Dårlig ånde vedvarer ofte under faste, men blir også borte når sulten melder seg.

Det er ikke uvanlig at søvnbehovet reduseres sterkt under faste – noen sover så lite som 3–4 timer i døgnet. Dette kan skyldes at man ikke klarer å slappe av, blodsirkulasjonen kan være dårligere grunnet temperaturfall (som kan motvirkes med varmeflaske), og mange trenger rett og slett mindre søvn. Sistnevnte kan illustreres med den tretthet mange føler etter et stort måltid – fravær av mat har gjerne motsatt effekt. Det finnes imidlertid unntak: noen sover mer under faste enn ellers. Mange av dem opplever at faste er en effektiv kur mot søvnløshet.

Hvordan bryte fasten

Det spiller ingen rolle hvilke matvarer man inntar når fasten brytes.1:389–98. Man kan innta brød, kjøtt, egg, nøtter eller annen mat – så lenge noen enkle forholdsregler følges: Man må ikke spise seg stappmett ved første måltid, men gradvis øke inntaket av mat. På denne måten gir man kroppen mulighet til å skille ut tilstrekkelige fordøyelsessafter med enzymer som bryter ned maten. Etter en lang hvile trenger mage- og tarmkanalen gradvis å venne seg til å innta og fordøye maten. Det kan være gunstig å starte spisingen med litt saft fra en appelsin, grapefrukt eller fersk tomat, ananas eller drue – et halvt glass til å begynne med. Deretter kan man innta litt juice utover dagen og gradvis begynne med andre matvarer. Store måltider bør man innta først etter en uke.

Her er noen indikasjoner på når faste-perioden er over:

Sultfølelsen kommer tilbake.

Ånden er blitt behagelig og ren.

Tunga er blitt ren; belegget er stort sett forsvunnet.

Temperaturen, som kan ha vært lavere enn normalt, blir igjen normal.

Pulsen får normal frekvens og rytme.

Den vonde smaken i munnen opphører.

Spyttsekresjonen blir normal.

Øynene blir klare, og synet blir bedre.

Svetten lukter ikke vondt lenger.

Urinen er blitt lys.

Mange får en euforisk følelse, en opplevelse av at kroppen nå er renset og klar for å motta mat igjen. Vår anbefaling er at man etter en fastekur fortsetter med et optimalt høyfettkosthold og følger opp med en eller annen variant av periodisk faste. De som ikke har løst de fleste av sine helseproblemer, anbefales å faste igjen etter et par måneder, eventuelt noe kortere, i tråd med  ovennevnte indikasjoner.

Friske personer kan gjerne faste på egenhånd eller i gruppe (se egen sak). Generelt tilrår vi at syke personer har nær kontakt med lege eller en annen, erfaren terapeut. Lykke til!

Kilder:

1.  Shelton HS. The science and fine art of fasting. Mansfield Centre, CT: Martino Publishing, 2013.

2. Mattson MP. Lifelong brain health is a lifelong

challenge: from evolutionary principles to empirical

evidence. Aging Research Reviews 2015; 20: 37–45.

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/

PMC4346441/

3. Mattson MP, Allison DB, Fontana L mfl. Meal

frequency and timing in health and disease. PNAS

2014; 111: 16647–53. http://www.ncbi.nlm.

nih.gov/pmc/articles/PMC4250148/

4.  Cahill GF, Veech RL. Ketoacids? Good medicine? Transaction of the American Clinical and Climatological Association 2003; 114: 149–63. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2194504/

5.  https://en.wikipedia.org/wiki/Herbert_M._Shelton

6.  Oswald JA. Yours for health: the life and times of Herbert M. Shelton. Franklin Books, 1989.

You may also like
Muggsoppgifter i innemiljøet
Myseprotein
Bikarbonat
Jevninger

Legg igjen et svar

Bitnami