Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2017 > Fattigdom utenfor byene: Er kooperativer til nytte?

Fattigdom utenfor byene: Er kooperativer til nytte?

I samvirke/kooperativer eier medlemmene virksomheten og kontrollerer driften. Utbyttet deles av de som driver produksjonen/drar nytte av den, og overskuddet tilfaller ingen  utenforstående kapitaleiere. Verdens første samvirkelag ble stiftet av vevere i Rochdale, England, i 1844.1 Det dannet mønster for kooperativer over hele verden.

Kooperativer baseres på frivillig og åpent medlemskap, demokratisk kontroll, begrenset og rettferdig avlønning og bruk av overskudd, autonomi/uavhengighet og samfunnsansvar.2 Nedenfor diskuterer Johan Galtung hvordan kooperativer kan bidra til å utlikne forskjellene mellom by og land, fattig og rik.3

Tekst Johan Galtung     Oversatt/tilrettelagt Dag Viljen Poleszynski     Foto Shutterstock

Menneskeheten har hatt og har store prosjekter. Kontroll over natur er ett som fortsatt pågår. Fenomener av middels størrelse er blitt mestret, men ikke mikronivået for virus – med hiv som aktuelt eksempel – eller makronivået for klimaet – tvert imot gjør menneskeheten det hele verre.

Et annet stort prosjekt kan kalles Materiell-somatisk komfort, inkludert helse. Velvære er ikke u-velvære. Dette prosjektet har vært utrolig vellykket; se bare på en gjennomsnittlig dag i det som kan kalles borgerlig livsstil. Som kjent kan dette andre prosjektet stå i motsetning til det første prosjektet.

Annonse:

Andre store prosjekter står i kø og påkaller vår oppmerksomhet.

Åndelig-mental komfort, også kalt lykke, velvære, er et prosjekt som ikke må forveksles med indikatorer på materiell-somatisk komfort og forestillingen om at man automatisk kan overføre sistnevnte til førstnevnte.

Fred, både i form av fravær av vold og som positiv fred, å være gode mot hverandre, er et annet. Det som mellom personer kalles vennskap, kjærlighet, er problematisk. Mellom nasjoner, stater, sivilisasjoner og regioner blir det svært problematisk. En årsak: Vi har kanskje ikke ønsket det nok og prioritert det for lavt i forhold til de andre prosjekter.

Dette gjelder også for likeverd, både ved å løfte opp bunnen, de fattigste, og møte deres behov, og ved å redusere gapet mellom høy og lav. Det er de som søker materiell og åndelig trøst fra krig og ulikhet, slik som det nåværende Trump-general-milliardærregimet i USA; fascistisk med en sterk og krigersk stat og superkapitalistisk økonomi – uten de sosialistiske elementene i Hitlers nazisme og Mussolinis fascisme.

Når halvparten av verdens rikdom kontrolleres av bare åtte menn, blir det hele obskønt, patologisk.6 Hvem er de åtte? Bill Gates (Microsoft), Amancio Ortega (Zara), Warren Buffet (Hathaway), Carlos Slim (Carso), Jeff Bezos (Amazon), Mark Zuckerberg (Facebook), Larry Elison (Oracle), Michael Bloomberg (Bloomberg). Seks av disse er amerikanere, én er spansk, én meksikansk. La Trump isolere USA. Amerika eller alliansen California-Canada-Kina-Mexico får overtaket.


Norske kooperativer

Her hjemme ble det landsomfattende forbrukersamvirket Coop NKL opprettet i 1906, og i 1911 overtok NKL Margarinfabrikken Norge.4 Dette var starten på NKLs industrivirksomhet. Coop Norge SA eies av 133 norske samvirkelag, og datterselskapet Coop Norge Handel AS forsyner varer til samlagene og produserer kaffe, bakervarer og hermetikk.

Et annet kjent samvirke er TINE SA, morselskap i konsernet ”TINE Gruppa”, opprinnelig  dannet i 1928 som Norske Meieriers Eksportlag.5 TINE ble varemerket i 1992. Konsernet har vel 5 400 ansatte, eies av nesten 11 000 melkeprodusenter og har hel- og deleide datterselskaper innen annen næringsvirksomhet. TINE SA er en av 13 bondeeide, landsdekkende kooperativer som er medlem av Norsk Landbrukssamvirke.

By mot land

Ulikhet og vold, by mot land, rammer de som produserer og leverer mat til oss alle; én årsak  er urban frykt for leveringsstreik. Kina eksperimenterer med radikal eliminering av by-land-forskjellen ved å flytte industrier til landsbyer som drives av landbruks-/industrielle kooperativer, der de fleste eller mange arbeider begge steder. Interessant, men la oss se på kooperativer som middel til å overkomme landsbygdas fattigdom.

Kooperativer står i motsetning til store gårdsbruk. Storgårder er organisert som selskaper med administrerende direktører, med bønder som eier jorda og familiemedlemmer og andre som dyrker den. Risikoene er mange: natur som ikke lar seg kontrollere, konjunkturer, matimport; gårdene blir forgjeldet, bønder som sulter, selvmord.

Det primære målet med landlige kooperativer er å mate seg selv ved å dele risiko, og deretter dele gevinster i tillegg. Medlemmer er både bønder og gårdsarbeidere med risikoabsorberende kapasitet og deling. Fattige og arbeidsledige fra små og store byer kan bli med og i det minste få mat i bytte for arbeid. Det kan være mentale aspekter: gamle, ensomme bondepar som ønsker studenter på ferie som selskap, og som tjener til livets opphold. Den gamle gården = selskap er ikke bra nok. Det er heller ikke kapital som kjøper opp enkeltprodukter fra hele landet, basert på automatisert gårdsdrift som går på bekostning av både menneskets og naturens behov.

Landlige kooperativer for å løfte landsbygdene, Mahatma Gandhis (1869–1948) Sarvodaya7 med landsbyer som produktive enheter betyr akkurat det: deling av risiko og gevinster. Dette kan imidlertid gå lengre enn Gandhi gjorde og være mye mer variert, tilpasset lokale forhold.

En spansk modell

Spania er et fascinerende eksempel. Hvis man reiser fra Sevilla mot Cartagena, finner man hvite, fattige landsbyer med bønder som sliter på små gårder der landet ofte eies av fraværende grunneiere, noen forlatte og massiv elendighet. Og så plutselig dukker Marinaleda opp, en liten landsby i Andalusia, i form av et fellesskap som ble et landlig kooperativ ved at de fikk hjelp fra regionen til å ekspropriere grunneierne.8 Befolkningen fikk betalt etter arbeidsinnsatsen, drevet av generalsamlinger, og midler til barnehage og helsetjenester ble avsatt, alt nesten gratis. Borgermesteren er den aktive politikeren, entreprenøren og historielæreren Juan Manuel Sánchez Gordillo9 (f. 1952). Landeiere over hele Spania vil gjøre sitt beste for å hindre en gjentakelse, men Gordillo har vist hvordan det kan gjøres. Det vil skje igjen.

En ”moderne” bedrift tilbyr lave pris-lavkvalitetsprodukter, betaler arbeidere og ledere minst mulig og konsernsjefen mest mulig for å overføre nettoresultatet til styret. I et kooperativ er de på samme nivå og roterer funksjonene. Grunninnsats er arbeid, ikke kapital.

Kooperativer og bedrifter er dramatisk forskjellige. Spranget er dramatisk. Kan det gjøres mer gradvis, finnes det en mellomting?

”Moderne” forretningsvirksomhet

La oss begynne med kunder-klienter: ”moderne” forretningsvirksomheter spionerer på dem, får deres ”profiler” fra IT-data for ”matchende” produkter. Metoden tilsvarer dem som brukes av diktaturer. I kooperativer foregår en produsent-forbruker-dialog mellom likeverdige parter om produkter – som bedre biler, datamaskiner – da blir det lettere å utvikle produkter sammen. Metoden er demokrati.

Ta reklame i media, uten mulighet for at forbrukerne kan imøtegå eller kritisere produkter. Diktatorene får tilbakemelding, men media behandler annonser som evangeliske sannheter av frykt for å miste annonsører. Vi trenger en kultur av åpen produktdiskusjon, og produsenter kan finne at dette også tjener deres interesser, ikke bare forbrukernes.

Et bedre alternativ

Men bedrifter kunne gjøre det bedre. ”Markedsundersøkelser” bruker spørreskjemaer og intervjuer, men de kunne lett inkludere dialoger.

Ta hele utnyttelsesaspektet, som klemmer nedover. Bedrifter aksepterer nå gradvis å notere seg ”negative bivirkninger”, spesielt for medikamenter. En dag vil dette også gjelde for biler, datamaskiner og andre produkter.

Se hvordan menneskets sinn gjennomsyres av det vi ofte kaller ”kommersialisering”, kjøp og salg, med få eller ingen spørsmål stilt. Og se på listen over store prosjekter og ta med dem –  tjener slikt kjøp og salg fred? Likhet? Se på prisen på sluttproduktet og bryt det ned i det som er betalt for ressurser, kapital, arbeidskraft og fortjeneste. Kundene har rett til å vite sånt.

Ta segmenteringen mellom arbeidere og kunder; fagforeninger og forbrukerforeninger har brakt dem sammen. Gode ​​og anstendige selskaper ville ikke bekjempe, ikke marginalisere dem fra beslutningsprosesser, men inkludere dem slik kooperativer per definisjon gjør.

Behandler man landsbygda dårlig, hevner den seg – noe som kan forklare hvorfor folk i utkantstrøk stemte for Donald Trump.10 Hvis man behandler landsbygda bra, lar den leve sitt eget liv, integrer det landlige med det urbane, får man et godt land å leve i.


Om artikkelforfatteren

Professor i fredsstudier Johan Galtung (født på FN-dagen 24. oktober 1930), dr.hc.mult., er grunnlegger av TRANSCEND Nettverk for fred, utvikling og miljø og rektor for TRANSCEND Fredsuniversitet (TPU).

Galtung har publisert over 1 670 artikler og bokkapitler, har skrevet mer enn 400 ledere for TRANSCEND Media service og utgitt 167 bøker om fred og relaterte temaer. Av disse er 41 er oversatt til 35 språk, totalt 135 bokoversettelser, inkludert 50 Years – 100 peace and conflict perspectives, utgitt av TRANSCEND University Press (TUP). Han bor mesteparten av året i Alfaz del Pi, Alicante, Spania, hvor han fortsatt arbeider minst 10 timer i døgnet.

Kilder:

1.  https://coop.no/om-coop/virksomheten/coop-norge-sa/historie1/historie/

2.  https://en.wikipedia.org/wiki/Rochdale_Principles

3.  Galtung J. Rural poverty? Cooperatives! TRANSCEND Media Service 19.6.2017. https://www.transcend.org/tms/2017/06/rural-poverty-cooperatives/

4.  https://no.wikipedia.org/wiki/Coop_Norge#Historikk

5.  https://no.wikipedia.org/wiki/TINE

6.  Inter Press Service. Half of the world’s wealth in the hands of just eight men. 16.1.2017.

7.  http://www.gandhifoundation.net/about%20gandhi7.htm

8.  Piergiovanni L. Marinaleda, a socialist utopia in Spain. https://vimeo.com/89487871

9.  https://en.wikipedia.org/wiki/Juan_Manuel_Sánchez_Gordillo

10.  Leonard R. Why rural America voted for Trump. New York Times 5.1.2017.

You may also like
Muggsoppgifter i innemiljøet
Myseprotein
Bikarbonat
Jevninger

Legg igjen et svar