Skip to main content

Feber – en nyttig forsvarsreaksjon

Én av kroppens forsvarsreaksjoner mot infeksjoner er feber. Dersom kroppstemperaturen heves, blir det indre miljøet mindre gunstig for bakterier og virus. Hvorfor blir ikke bakterier og virus tilpasset høyere temperaturer gjennom naturlig utvalg? Et sannsynlig svar er framsatt i en viktig fagartikkel.

Tekst Iver Mysterud  

Antibiotikaresistens er i ferd med å bli et stort, globalt helseproblem. Fordi leger, veterinærer og ulike oppdrettsnæringer ukritisk har brukt antibiotika gjennom flere tiår, er bakteriene blitt tilpasset denne nye miljøfaktoren. De variantene som er blitt utrustet med mekanismer så de tåler antibiotika bedre enn ”normale” varianter, har fått flere etterkommere og etter hvert blitt dominerende i bakteriepopulasjonene. Bakterier har med sin korte generasjonstid stor mulighet til å bli tilpasset endrede miljøer. Så hvorfor er de ikke blitt tilpasset de varmere miljøene i kroppene våre ved feber?

Det er de nemlig ikke, i hvert fall ikke på generell basis. I dyreriket er nemlig feber en utbredt strategi som tilsynelatende er effektiv. Den reduserer både varigheten av en infeksjon og dødeligheten av den. Feber aktiveres enten ved at kroppen gjennom fysiologiske mekanismer øker kroppstemperaturen eller ved at organismen gjennom sin atferd øker den, for eksempel ved å forflytte seg til et sted med høyere temperatur. Vekselvarme dyrs kroppstemperatur er omtrent den samme som omgivelsestemperaturen.

LES OGSÅ  Schizofreni, infeksjon og proteinallergi

Ifølge to amerikanske forskere kan grunnen til at mikroorganismene ikke er blitt bedre tilpasset å tåle varmere miljøer, være at dette ville medført kostnader som ikke er verd å betale. Prisen er altså for høy. Hvis en bakterie skulle begynt å tåle et varmere miljø enn den normalt befinner seg i, ville den ha det bra så lenge den var i sin eksisterende vert, men få problemer hvis den søkte seg over i en ny vert. I den nye verten ville det ikke være feber, og der ville vertens immunsystem lettere ta hånd om en bakterie som var tilpasset høyere temperatur. I koloniseringsfasen klarer nemlig en febertilpasset bakterie seg dårligere på grunn av ”kostnader” forbundet med febertilpasningene. I tillegg vil den febertilpassede bakterien møte en rekke artsfrender som er tilpasset et miljø uten feber. Artsfrendene vil i det ”normale” miljøet trives bedre og reprodusere bedre enn den febertilpassede bakterien. De er nemlig godt tilpasset det ”normale” miljøet.1

De amerikanske forskerne har vurdert denne hypotesen ved hjelp av en bred gjennomgang av eksisterende faglitteratur. Hypotesen er ikke blitt forkastet (falsifisert) i møtet med forskningsdata fra en rekke områder. De amerikanske forskerne har med denne hypotesen kommet med viktige innspill til forståelsen av feber som forsvarsstrategi.

Behandling?

Avslutningsvis skal det påpekes at feber kan være livstruende hvis den blir høy nok. Babyer er mer utsatt enn eldre barn og voksne, hvilket er bakgrunnen for at det kan være svært viktig å sette inn tiltak for å senke meget høy feber. En forsvarsstrategi som fungerer godt i de fleste situasjoner, er ikke nødvendigvis optimal i alle situasjoner. Reduksjon av kroppstemperaturen ved meget høy feber er derfor en praksis man bør fortsette med. Ved feber over 40 °C bør lege tilkalles, og temperaturer over 42 °C kan være livstruende.

Selv om det opplagt trengs mer forsk-ning, peker en rekke studier på at lettere feber i de fleste situasjoner er nyttig for oss. De amerikanske forskerne trekker for eksempel fram at i en studie av barn med alvorlig lungebetennelse, var risiko for å dø større dersom barna ikke fikk feber.

LES OGSÅ  Forsiktig med å senke feberen!

Febernedsettende behandling er generelt funnet å forlenge sykdomsperioden ved influensa, forkjølelse, vannkopper og dysenteri (infeksjon av bakterien Shigella),1 sykdommer som normalt ikke fører til livstruende høy feber. I slike tilfeller hersker det liten tvil om at medisinsk behandling kan virke mot sin hensikt. Data kan også tyde på at slik behandling også kan øke smittsomheten til mikroorganismene som har utløst sykdommen.1

Det er på høy tid at vi oppfatter feber som en nyttig alliert i kampen mot infeksjonssykdommer. En slik oppfatning samsvarer med det man hadde i en rekke eldre kulturer, for eksempel de gamle grekere, romere og egyptere fra 500 år før Kristus, indianere før de ble kolonisert av europeere, og eldre kulturer i Kina og Japan.1 Forsøk viser dessuten at varmebehandling generelt kan bidra til raskere helbredelse ved en rekke sykdommer, til og med ved behandling av kreft.2

Kilder:

1.  Clint E, Fessler DMT. Insurmountable heat: the evolution and persistence of defensive hyperthermia. The Quarterly Review of Biology 2016; 91: 25–46. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/27192778

2.  Repasky EA, Evans SS, Dewhirst MW. Temperature matters! And why it should matter to tumor immunologists. Cancer Immunology Research 2013; 1: 210–6. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24490177


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner