Skip to main content

Fedon Lindberg – fra fettfobi til ”smarte karbohydrater”

Indremedisineren Fedon Lindberg (f. 1952) skriver stadig nye bøker. I boka Smartkarbo – ikke ett fett (20121) viser han ingen angst for mettet fett, slik han gjorde i sin første bok Naturlig slank med kost i balanse (20012).

OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.

Indremedisineren Fedon Lindberg (f. 1952) skriver stadig nye bøker. I boka Smartkarbo – ikke ett fett (20121) viser han ingen angst for mettet fett, slik han gjorde i sin første bok Naturlig slank med kost i balanse (20012).

 

Fedon er en kunnskapsrik og veltalende person som har vært en viktig aktør i offentlig debatt det siste tiåret. Han var blant de første som kritiserte offentlige anbefalinger om å spise mye brød og poteter og bidro til at ernæring ble et stort debatt- og samtaleemne tidlig på 2000-tallet. Med Fedon kan man – i motsetning til offentlige ”eksperter” – føre en saklig debatt selv om man ikke er enig med ham. I sin siste bok har han vist evne til å endre oppfatning når det gjelder mettet fett, som han nå ikke lenger frykter.

Fedons først bok (heretter kalt Slank) ble en bestselger fordi traff en ”nerve” i debatten, ikke fordi budskapet var særlig radikalt. Samme synspunkter gjentas i stor grad i hans siste bok (heretter kalt Smart) med unntak av synet på mettet fett, som han i sin første bok anbefalte å spise lite av for å unngå hjerte- og karsykdom. Her diskuterer vi hvordan han behandler følgende temaer:

? Dagsaktuelle problemstillinger

? Eget ståsted og referanseramme


? Menneskets genetiske bakgrunn

? Historisk tilbakeblikk på ernæringens pionerer

? Fysiologiske og biokjemiske mekanismer

? Kliniske erfaringer med ernæringsterapi mot ulike sykdommer

? Oppsummering av relevante dyre- og humanstudier

? Anbefalinger basert på presenterte kunnskaper

? Kildehenvisninger og stikkordregister

Aktuelle temaer

Begge bøkene tar opp aktuelle temaer. Mange har etterspurt alternativer til myndighetenes kostholdsråd i en lettlest og praktisk form, og Slank fikk i 2001 stor oppmerksomhet. Et viktig poeng her var diskusjonen av matens glykemiske indeks (GI), et mål på hvor raskt blodsukkeret stiger etter inntak av en gitt matvare. Fedon kritiserte myndighetenes råd om å spise mye brød og poteter, matvarer med høy glykemisk indeks, og anbefalte ”langsomme” karbohydrater som grønnsaker, bær og frukt. Han advarte like sterkt mot mettet fett som myndighetene og anbefalte å holde inntaket under 10 prosent av totalt energiinntak.

Eget ståsted

Fedons bøker er preget av oppveksten i Hellas, og beskrivelsen av hvilke matvarer han fikk i barndomshjemmet, tjener som rettesnor for oppfatningen av hva et sunt kosthold er (sitat fra Smart, s. 18). Slik beskriver han maten fra oppveksten:

”[…] linser, bønner eller kikerter hver mandag og torsdag. Fisk ble servert hver tirsdag, og på onsdag og torsdag var det vegetarkost. I helgene fikk vi kylling eller kjøtt, som regel lam. […]  En åpnet vinflaske sto alltid på bordet, de voksne tok et glass eller to til maten, mens resten ble satt bort til dagen etter. […] det ble alltid servert gresk salat med solmodne, søte tomater, grønne paprikastrimler, agurkskiver, deilig fetaost fremstilt av sauemelk og vidunderlig gresk oregano. Oliven ble satt frem på en asjett ved siden av, for min mor likte ikke smaken. En liten flaske olivenolje, vineddik og sitronbåter hørte bestandig med. Grekerne bruker sitron på alt, selv grillet kjøtt, og godt smaker det.”

Minnene fra barndomshjemmet har utvilsomt påvirket hans oppfatning om at middelhavskosthold er det sunneste man kan spise. Fedon er for øvrig en dyktig kokk som kjenner greske retter ut og inn, noe han viste i kokeboka fra 2002.3

Genetiske forutsetninger

Fedon forklarer at vår evolusjonære arv har påvirket oss genetisk og diskuterer hvilke konsekvenser dette bør ha for kostholdet. Vi er imidlertid uenige i at våre ”steinaldergener” er optimalt tilpasset fetaost, oliven, vegetarkost, vin og Fedons mange tallrike ferdigvarer4 (Fedons lavkarbo brødmiks, Fusilli pasta, Müsli, Crispy sjokoladebar, Soyanøtter, Bar Cappuccino, Proteinkjeks med bringebærbiter, Proteinkjeks med sjokoladebiter, Proteinbar sjokolade, Bar med karamell og  hasselnøtt, Bar med tranebær, Kanelkapsler).

Hans kilder til hvordan menneskets gener evolusjonært er tilpasset kostholdet, er utilstrekkelig. For eksempel viser han i begge bøker til en artikkel fra 1985 (hhv. s. 60 og 81) av forskerne Eaton og Konner, som sammenlikner mengden næringsstoffer i ”steinalderkosthold” med dagens kosthold. Forfatterne hevder at kostholdet må ha vært magert (21 % fett) med mye karbohydrat (45 %) og fiber (46 g/d). Deres oppfatning danner utgangspunkt også for Fedons anbefalinger, selv om forfatterne publiserte sine beregninger i 19855 og reviderte dem i 1997.6 De mente da at kostholdet måtte ha inneholdt mer protein (opp 3 % fra 34 %), litt mindre karbohydrat (41 %) og mer fett (22 %).

LES OGSÅ  Resistent stivelse

Ovennevnte er omstridt blant mange evolusjonsforskere og antropologer. Loren Cordain og medarbeidere analyserte kostholdet til 229 jeger- og sankersamfunn i 2002,7 basert på 14 kvantitative studier. Blant 13 analyserte folkegrupper i nyere tid fant de at andelen animalske produkter varierte fra 68 til 99 prosent i sju av disse og fettinntaket fra 28 til 58 prosent.

Jegere og sankere prioriterte animalske fettkilder med mye fett framfor protein og karbohydrater. Nordamerikanske indianere,8 inuitter,9 masaier og samburu,10 samer11,12 og andre jegerfolk hadde et kosthold hvor fett kunne utgjøre inntil 85 prosent av matens energi.13 Den islandskfødte antropologen Vilhjalmur Stefansson (1879-1962) levde blant inuitter i mange år og beskrev deres gode helse i flere bøker.14 Han ble utfordret til å la seg teste under kontrollerte forhold på Bellevue Sykehus i New York i ett år mens han utelukkende spiste fett kjøtt. Legene forutsa at han ville utvikle skjørbuk, noe som ikke skjedde, og bekreftet at helsetilstanden var utmerket.15 Stefansson søkte etter kreft i 54 år blant inuitter og kanadiske indianere og konkluderte at sykdommen ikke fantes blant dem som levde tradisjonelt.16

Fedon nevner inuittene i en bisetning der han bekrefter at det ikke finnes essensielle karbohydrater, og at det går utmerket å leve på bare protein og fett, fortrinnsvis fra ”fisk og seler”. Folkegrupper i Polynesia har imidlertid tradisjonelt levd på et kosthold med en stor andel mettet fett fra kokosnøtter uten tegn til ”skadelige virkninger i disse folkegruppene”.17

Smart diskuterer ketose og hevder at langtidseffektene er ukjente, selv om ketogen diett motvirker overvekt, bidrar til blodsukkerkontroll og er egnet i behandling av epilepsi og hjernesvulster (side 102-3). Våre forgjengere oppsøkte fett, inkludert mettet fett. Enkelte evolusjonsforskere mener at hjernens tilpasning til ketoner var en forutsetning for vår arts overlevelse og bidro til at vi utviklet langt større hjerne enn sjimpanser og gorillaer.18

Ketose antas å ha vært en vanlig tilstand særlig under de siste 700 000 årenes ni istider da karbohydratinntaket var under 20 gram per dag.19,20 Forskerne Stephen D. Phinney og Jeff S. Volek har vist at ketotilpasning øker ytelsen under langvarig fysisk belastning.21 Fedon er inne på det når han nevner at hjernen ”etter noen uker” på ketogen diett bare trenger 30-50 gram glukose i døgnet. Ifølge Phinney22 har forsøk vist at hjernen fungerer utmerket på mer enn 90 prosent ketoner, det vil si at glukosebehovet kan være så lavt som 10-15 g/døgn.

Manglende historikk

Fedons bøker er ahistoriske. Omtalen av ernæringshistoriens pionerer i Smart inkluderer den britiske forskeren John Yudkin (1910-95), Robert C. Atkins (1930-2003) og William Banting (1796-1878). Fedon nevner verken Jean-Anthèlme Brillat-Savarin23 (1755-1826), Vilhjalmur Stefansson10,11 (1879-1962), Blake F. Donaldson24 (f. 1892), Thomas L. Cleave (1906-83), Richard Macarness25 (1916-96), Wolfgang Lutz26 (1913-2010), Jan Kwasniewski27,28 (f. 1937), Hans H. Bassøe29 (1924-2004), Mary G. Enig30 eller Udo Erasmus31 (f. 1944). Hadde han ikke noe å lære av dem?

Mekanismer,
erfaringer og studier

Fedon forklarer virkningene av karbohydrater, protein og fett i kostholdet. Han diskuterer hvordan lavkarbo fungerer, betydningen av å variere fettmengden og hvorvidt rødt kjøtt har negative helsevirkninger uten å trekke bombastiske konklusjoner.

Smart gjennomgår studier som er brukt for få å oss ”til å tro at mettet fett i kosten og kolesterol i blodet er en viktig årsak til hjertesykdom”. Han er klar på at tidlige studier med kolesterol utført på kaniner (Anitsjskov 1913) ikke viser at et høyt kolesterolnivå er skadelig for menneskers hjertehelse, ei heller senere studier: ”[…] mer eller mindre forfalskede eller misforståtte forskningsresultater på 1950- og 1960-tallet” som forega seg å vise at mettet fett økte blodkolesterolet, noe som igjen forårsaket hjertesykdom. Hans konkluderer at kolesterol ikke er en årsaksfaktor i hjertesykdom.

Smart (s. 32) hevder at harskt (oksidert) LDL-kolesterol kan være skadelig. Harskning kan blant annet kan skje hvis man ”spiser for lite grønnsaker, nøtter, belgfrukter, frø, frukt, urter og krydder”. Slike matvarer hadde tradisjonelle inuitter liten tilgang på, selv om de brukte et vidt spekter planter i sesongen, inkludert urter og bær, bark, tang og tare. Imidlertid fikk de nesten all energi fra fett og protein – uten hjerteinfarkt eller anginasmerter. Det er heller ikke enighet om at harskt LDL-kolesterol er en årsaksfaktor i hjerte- og karsykdom.32 Oksidative skader i blodårene kan forårsakes av kronisk forhøyet blodsukker, mangel på vitamin C,33 røyking og for mye homocystein.34

Fedons anbefalinger  

Fedon er i begge bøker skeptisk til kolesterolsenkende midler, og i Smart er han ikke redd for mettet fett. Han diskuterer kriterier for et ”optimalt kosthold” (s. 179-80) med forbehold om ”individuelle genetiske forskjeller”. Hans ”15 bud” inkluderer å spise ”i pakt med våre genetiske forutsetninger som art”, men hvorfor inkludere ferdigprodukter, bønner og så lite animalsk fett?

LES OGSÅ  Hvordan få fornøyde dyr

Han appellerer til vår sunne fornuft og til å spise ”balansert og variert”, ”fersk, kortreist, økologisk mat”, å handle i ferskvareavdelingen, unngå sukker og hvitt mel. Imidlertid er ikke ”belgfrukter og fullkorn” steinalderkost, og anbefalingen om å spise ”minst 600 gram fargerike grønnsaker og maks 200 gram frukt og bær daglig” kan være vel mye for enkelte. Han anbefaler 50 gram ”rå nøtter og frø” per dag, en mengde som ikke er basert på forskning. Næringsstoffene i slike matvarer er mer tilgjengelige etter spiring eller bløtlegging med påfølgende varmebehandling.

Bruk av ”kaldpresset olivenolje og rapsolje” har heller ikke et evolusjonært grunnlag, selv om slike oljer kan være nyttige – våre forgjengere foretrakk animalsk fett. Råd som ”spis ekte smør og dropp margarin”, ”unngå gatekjøkkenmat og hurtigmat” og ”ikke ødelegg maten ved å steke på sterk varme” er vi enige i.

Etter en gjennomgang av befolkningsstudier mener Fedon at ”det er hevet over enhver tvil at det mest effektive kostholdet” for å redusere en rekke sykdommer er ”den tradisjonelle middelhavskosten.” Han viser til forsøk hvor denne kosten reduserte risikoen for hjertesykdom med ”hele 68 prosent”, og at den tradisjonelle kosten i 2011 fikk status ”som verdensarv fra Unesco” og ”de siste tiårene [har] seilt opp som den sunneste i verden.”

Imidlertid moderer han utsagnet når han med middelhavskosten mener ”den tradisjonelle Kreta-kosten fra 1950-årene”, som ”inneholder olivenolje, hvitløk, fisk, yoghurt, ost, nøtter, belgfrukter, vin, gryn og store mengder grønnsaker”. Kreta-kosten inneholdt også ”godt over 40 prosent” fett fra olivenolje og nøtter, og fra ost”. Er det denne typen mat som våre forgjengeres gener ble tilpasset etter millioner års evolusjon?

I diskusjonen av studier som han mener viser middelhavskostens overlegenhet, overser han to studier som har sammenliknet denne med steinalderkost og funnet sistnevnte mest helsebringende!35,36

Resten av kapitlet om ”Optimalt hjertevennlig kosthold” brukes for å begrunne hvorfor hans versjon av middelhavskostholdet er best. Fedon samarbeidet med NTNU-forskere som sammenliknet offisielle anbefalinger (off.) med et kosthold hvor ca. 40 prosent av energien kom fra fett (off. 30 %), 30 prosent (off. 15%) fra protein og 30 prosent (off. 55 %) fra lavglykemiske karbohydrater, og fant at førstnevnte var ”mye sunnere”. Imidlertid undersøkte de ikke for eksempel forholdet 70/15/15 eller 80/15/5, og da vet man ikke hva som er ”best”.

Fedon poengterer at ”dette er helt i tråd med det jeg har sagt i ti år”, men glemmer at synet på mettet fett er endret. Slank anbefaler lettprodukter, mens han nå godkjenner smør og andre kilder med mettet fett. Dette tar han ikke konsekvensen av i ”Matpyramiden for Kost i balanse”. Nederst (trinn 1) finnes grønnsaker, belgfrukter, frukt, bær – som om det var de viktigste matvarene blant jegere og sankere – og deretter (trinn 2) fisk, kylling, kjøtt, vilt, skalldyr, cottage cheese, kesam 1 prosent (!) og yoghurt. Trinn 3 inkluderer helkorn, fiberknekkebrød og hele gryn, og trinn 4 nøtter, kaldpressede oljer og fiskeolje. På trinn 5 vises grovt brød, kokte poteter, ris og pasta, og på trinn 6 smør og dyrefett, sukker, fint mel/brød, alkohol og pommes frites.

De som kjenner Kwa?niewski ”optimalernæring”, vet at de sunneste matvarene nederst i pyramiden består av egg, innmat, feite pølser, kjøtt, fisk og fugl, rømme og nøtter, trinn 2 av grønnsaker inkludert poteter, trinn 3 av bær og trinn 4 av søtsaker osv. pluss druer! Disse anbefalingene ligger mye nærmere det kostholdet våre forgjengere ble tilpasset i løpet minst 2,5 millioner års evolusjon. ”Optimalernæring” har vært i bruk i vel 50 år. En som dokumenterer gode helsevirkninger av en slik diett, er Barry Groves, som la om til høytfettkosthold i 1962. Han ble slank og har fortsatt god helse etter 50 år med samme kosthold.37,38,39

I Slank (s. 31) vises en ”Typisk dag med kost i balanse” med 5 måltider mager kost, hvorav tre hovedmåltider og to mellommåltider. Samme anbefalinger gis i Smart. Her betyr ”gode valg” av mellommåltid et eple, en appelsin, pære, fersken eller nektarin kombinert med yoghurt naturell, en håndfull rå, usaltede nøtter, frø eller mandler (ca. 40 g) eller et Fedon-produkt. Et høyfettkosthold med 1-3 måltider gir imidlertid mindre sultfølelse og dermed en langt mer effektiv arbeidsdag.

Kilder og stikkordregister

Slank inneholder en liste over bøker og artikler, men ingen noter som knytter dem til teksten. I Smart er litteraturhenvisningene fordelt på hvert kapittel, noe som gjør det litt lettere å finne ut hvilke kilder som omtales hvor. Begge bøker inneholder oversiktlige stikkordregistre som gjør at man lett kan se hvilke temaer, personer og institusjoner som omtales hvor.

Bakerst is Smart gis oppskriftstips til frokoster, lunsjer og middager. Vi har analysert andelene protein, fett og karbohydrat i noen av dem.

Forfatter: Fedon Lindberg

Tittel: Smartkatbo – ikke ett fett

Forlag: Cappelen Damm

Utgivelsesår: 2012

LES OGSÅ  Bekymrer du deg for kolesterol eller din hjerte- og karhelse?

ISBN: 9788202369484

Pris: 349

Les også:

Fedons oppskrifter – en oversikt


Kilder:

1.  Lindberg F. Smartkarbo – ikke ett fett. Oslo: Cappelen Damm AS, 2012.

2.  Lindberg F.  Naturlig slank med kost i balanse. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS, 2001.

3.  Lindberg FA.Kokoboken naturlig slank. Oslo: Gyldendal Norsk forlag AS, 2002.

4.  http://www.fedon.no/E2x2VLXC9g_H7z_AhlFK64-KFLV68f3TP9D6CJ1I15.ips?template=product

5.  Eaton SB, Konner M. Paleolithic nutrtion. A consideration of its nature and current implications. New England Journal of Medicine 1985; 312: 383-9.

6.  Eaton SB, Eaton SB III, Konner M. Paleolithic nutrition revisited: A twelve-year retrospective on its nature and implications. European Journal of Clinical Nutrition 1997; 51: 207-16.

7.  Cordain L, Eaton SB, Miller JB mfl. The paradoxical nature of hunter-gatherer diets: meat-based, yet non-atherogenic. European Journal of Clinical Nutrition 1997; 56; Suppl. 1: S42-52.

8.  Phinney SD, Wortman JA, Bibus D. Oolichan grease: a unique marine lipid and dietary staple of the Northe Pacific coast. Lipids 2009; 44: 47-51.

9.  Gadsby P. The Inuit Paradox. How can people who gorge on fat and rarely see a vegetable be helathier than we are? Discover 2004; 25 (10); October 1. http://discovermagazine.com/2004/oct/inuit-paradox#.UMcpLKW-FTM

10.  Tribes of Africa. http://goafrica.about.com/library/bl.samburu.htm

11.  Haldorsen T, Tynes T. Cancer in the Sami population of North Norway, 1970-1997.European Journal of Cancer Prevention 2005; 14: 63-8.

12.  Ross AB, Johansson A, Vavruch-Nilsson V mfl. Adherence to a traditional lifestyle affects food and nutrient intake among modern Swedish Sami. International Journal oaf Circumpolar Halth 2009; 68: 372-85. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19917189

13.  Price WA. Nutrition and physical degeneration. La Mesa, CA: The Price-Pottenger Nutrtition foundation, Inc., 1938. 18. utg. 2008.

14.  Stefansson V. The fat of the land. New York: The Macmillan Company, 1960.

15.  McClellan WS. The effect of the prolonged use of exclusive meat diet s on two men. Journal of the American Dietetic Association 1930; December: 216-28.

16.  Stefansson V. Cancer: disease of civilizaton. New York: American Book-Stratford Press, Incl., 1960.

17.  Prior IA, Davidson F, Salmond CE mfl. Cholesterol, coconuts, and diet on Polynesian atolls: A natural experiment: the Pukapuka and Tokelau Island studies. American Journal of Clinical Nutrition 1981; 34: 1552-61.

18.  Cahill GL. Ketoacids? Good Medicine? Transactions of the American Clinical and Climatological Association 2003: 114: 149-63.

19.  Colagiuri S, Miller JB. The ‘carnivore connection’ – evolutionary aspects of insulin resistance. Eur J Clin Nutr 2002; 56: 30-5.

20.  Brand Miller JC, Colagiuri S. The carnivore connection: dietary carbohydrate in the evolution of NIDDM. Diabetologia 1994; 37: 1280-6.

21.  Volek J, Phinney JD. The art and science of low carbohydrate performance. USA: Beyond Obesity, 2012.

22.  Personlig meddelelse, basert på forsøk med insulininjeksjoner og påfølgende glukosemåling etter ketotilpasning.

23.  Brillat-Savarin JA. Smakens fysiologi. Oslo: Spartacus Forlag, 2007; utgitt første gang på fransk i 1826.

24.  Donaldson BF. Strong medicine. London: Cassell & Company, 1963.

25.  Macarness GRG. Eat fat and grow slim. Glasgow: William Collins Sons and Co Ltd., 1975.

26.  Lutz W. Leben ohne Brot. 15.  Auflage. Gräfeling, Tyskland: INFORMED Presse & Werbe GmbH, 2004.

27.  Kwa?niewski J. Homo optimus. Warszawa: Wydawnictwo WGP, 2000 (polsk utg. 1996).

28.  Kwa?niewski J. Optimal nutrition. Warszawa: Wydawnictwo WGP, 1999.

29.  Ronge K, red. Behandlingstrengende overvekt anno 1978. Tidsskrift for Den norske lægeforening 2003; 22: 3334-5.

30.  Enig MG. Know your fats: The complete primer for understanding the nutrition of fats, oils, and cholesterol. Silver Spring, MD: Bethesda Press, 2000.

31.  Erasmus U. Fats that heal. Fats that kill. 3. utg. BC, Canady: Alive Books, 1993.

32.  Ravnskov U. Hvorfor et højt kolesteroltal er nyttigt. Danmark: Forlaget Hovedland, 2010. www.hovedland.dk

33.  Rath M, Pauling L. Solution to the puzzle of human cardiovascular disease: its primary cause is ascorbate deficiency leading to the deposition of lipoprotein(a) and fibrinogen/fibrin in the vascular wall. Journal of Orthomolecular Medicine 1991; 6: 125-34.

34.  Ravnskov U, McCully KS. Vulnerable plaque formation from obstruction of Vasa Vasorum by homocysteinylated and oxidized lipoprotein aggragates complexed with microbial remnants and LDL autoantibodies. Annals of Clinical & Laboratory Science 2009: 39: 3-16.

35.  Jönsson T, Granfeldt Y, Erlanson-Albertsson C mfl. A paleolithic diet is more satiating per calorie than a mederranean-like diet in individuals with ischemic heart disease. Nutrition & Metabolism 2010; 7: 1-14.

36.  Lindeberg S, Jönsson T, Granfeldt Y mfl. A Paleolothic diet improves glucose tolerance more than a Mediterranean-like diet in individuals with ischaemic heart disease. Diabetology 2007; 50: 1795-807.

37.  Groves B. Eat fat get hin! London: Random House, 1999.

38.  Groves B. Natural health & weight loss. London: Hammersmith Press Ltd., 2007.

39.  Groves B. Trick and Treat. London: Hammersmith Press Litd., 2008.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner