Kategorier
Feil kosthold kan føre til vold og impulsiv kriminalitet
Feilernæring kan være en underliggende årsak til volds- og problematferd og kriminalitet. Dette blir stadig bedre dokumentert, senest av en ny studie i 2010.
Tekst Iver Mysterud Foto Shutterstock
Den amerikanske psykologen Alexander G. Schauss har utforsket mulige sammenhenger mellom kosthold og problematferd helt siden 1968, da han arbeidet med rusmiddelavhengige i Harlem, New York.1 Senere jobbet han bl.a. med innsatte i fengsler og ungdomsanstalter i USA.2,3,4,5 Han fant raskt ut at mangel på næringsstoffer kunne føre til avvikende atferd som affektiv vold, lærevansker og psykiske problemer.
OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.
En annen amerikansk forsker, professor i sosiologi og kriminologi Stephen J. Schoenthaler, ønsket å etterprøve de funn Schauss hadde gjort og fant i en rekke studier fra 1980- til 2000-tallet det samme som Schauss.6,7,8,9 Begge forskerne har vist at endringer i kostholdet og bruk av kosttilskudd kan redusere volds- og annen problematferd. Dette er utforsket i en rekke studier med ulike utforming, inkludert med de beste forskningsmetodene man har til rådighet. Resultatene er reproduserbare og viser at mange innsatte i fengslene rett og slett viser seg å være feilernært, og feilernæring er i seg selv årsak til psykisk ubalanse som leder til impulsive handlinger som gjør at de ofte havner i fengsel.
Britisk studie
De amerikanske studiene inspirerte den britiske forskeren C. Bernard Gesch til å utføre en tilsvarende studie med kosttilskudd. I 2002 var det klart at han fant det samme mønsteret i Storbritannia.10 Hans studie viste at kosttilskudd kan redusere kriminell og antisosial atferd.
Denne er nok et eksempel på at lovbrudd og aggressiv, voldelig atferd kan reduseres ved å endre folks kosthold. Studien ble utført blant 230 unge mannlige innsatte i et fengsel i Storbritannia (i aldersgruppen 18-21 år). Halvparten av disse fikk piller med vitaminer, mineraler og essensielle fettsyrer. Den andre halvparten fikk piller uten aktive virkestoffer (placebo). Utformingen av studien var dermed dobbeltblind, randomisert og placebokontrollert.
Dobbeltblind vil si at verken de som delte ut pillene eller de som fikk dem, visste hva pillene inneholdt. Randomisert betyr at det er trukket lodd om hvem som skulle få ekte vare og hvem som skulle tro de fikk ekte vare. Placebokontrollert vil si at studien har med en kontrollgruppe som får en pille uten virksomt innhold (en placebogruppe). På denne måten vet man fra slike studier at man måler virkelige effekter og ikke noe som skyldes andre faktorer. Denne undersøkelsen fra fengsel er derfor et kvalitetsstudium.
Forskerne fant at de som fikk ekte kosttilskudd, utførte 26 prosent færre lov- og regelbrudd etter at de fikk pillene, sammenliknet med de som fikk narrepillene. Før forsøket startet var det ingen forskjell mellom gruppene. Alvorlige brudd på disiplin, inkludert vold, ble redusert med 37 % i løpet av forsøket. Etter at forsøket var over, økte volden mot personalet i fengslet fra de innsatte med 40 %.
Nederlandsk studie
Et forskningsresultat står alltid sterkere hvis flere forskergrupper kommer fram til samme resultat, og dette er særlig viktig på et så samfunnsmessig viktig tema som kriminalitet og voldsatferd. I 2010 publiserte nederlandske forskere under ledelse av Ap Zaalberg en studie som på nytt viste klar sammenheng mellom atferd og ernæringsstatus.11 Studien ble utført blant 221 mannlige fanger i aldersgruppen 18-25 år i åtte nederlandske fengsler. Også her ble det trukket lodd om hvilken halvpart som skulle få kosttilskudd med vitaminer, mineraler og fettsyrer og hvilken halvpart som skulle få placebo. Deltakerne fikk kosttilskudd eller placebo i 1-3 måneder. Igjen ble det funnet at de som fikk ekte vare, var innblandet i mindre aggresjon og regelbrudd enn placebogruppa.
Verken i den nederlandske eller britiske studien ble det funnet endringer i fangenes selvrapportering om aggresjon eller psykologiske problemer. Å telle aggressive episoder og regelbrudd ser derfor ut til å være et mer pålitelig mål.
Mer forskning på gang
I 2008 bevilget den veldedige organisasjonen ”Wellcome Trust”, som støtter innovativ biomedisinsk forskning, hele 2,6 millioner amerikanske dollar til et prosjekt som skal studere mer enn 1000 fanger i tre fengsler i Storbritannia. Studien ledes av John Stein ved Universitetet i Oxford i samarbeid med forskere fra en rekke andre institusjoner og skal avsluttes i 2011. Forskerne skal blant annet studere hvorvidt et næringsrikt kosthold kan redusere antisosial og voldelig atferd og dessuten hvorvidt og i tilfelle hvilke kosttilskudd som kan være gunstige for de innsatte.12
Når er nok nok?
Helt siden 1970-tallet er koblingen mellom dårlig kosthold og problematferd blitt stadig bedre dokumentert. Det er utført langt flere studier av ulike koblinger mellom kosthold og problematferd enn vi har nevnt her, og gledelig nok er det mer forskning på gang. Men vi kan stille oss spørsmålet om hvor mye mer forskning som behøves før resultatene får praktiske konsekvenser, for eksempel i norske fengsler og blant mennesker som er i risikosonen for å havne innenfor murene.
Hvor lenge må vi vente før innsatte i norske fengsler får tilbud om et næringstett kosthold, eventuelt i kombinasjon med kosttilskudd? Eller bare kosttilskudd, for den saks skyld, dersom det er vanskelig å endre selve kostholdet? Dårlig eller feil kosthold er selvsagt ikke eneste grunn til at folk blir impulsive og ustabile og lettere kommer i klammeri med andre eller begår lovbrudd. Men omfattende forskning viser at kostholdet er en viktig årsaksfaktor til avvikende atferd som vold, i det minste for en viss andel av dem som havner i fengsel. Med et bedre kosthold under fengselsoppholdet ville innsatte få langt bedre muligheter til å komme ut i samfunnet igjen i bedre fysisk og psykisk tilstand enn da de kom inn. Dette vil også gjøre det lettere for dem å unngå å havne i klammerier eller å utføre kriminelle handlinger når de kommer ut igjen.
Kilder
1. Shauss AG.Diet, crime and delinquency. Revised. Berkeley, California: Parker House, 1981.
2. Schauss AG, Simonsen CE. A critical analysis of the diets of chronic juvenile offenders: part 1. Orthomolecular Psychiatry 1979; 8: 149-57.
3. Schauss AG, Bland J, Simonsen CE. A critical analysis of the diets of chronic juvenile offenders: part 2. Orthomolecular Psychiatry 1979; 8: 222-6.
4. Schauss A. Diet, crime and delinquency. Berkeley, CA: Parker House, 1981.
5. Schauss AG. Nutrition and antisocial behaviour. International Clinical Nutrition Review 1984; 4: 172-7.
6. Schoenthaler S. Improve your child’s IQ and behavior. London: BBC Books, 1991.
7. Schoenthaler S, Amos S, Doraz W mfl. The effect of randomized vitamin-mineral supplementation on violent and non-violent antisocial behavior among incarcerated juveniles. Journal of Nutritional & Environmental Medicine 1997; 7: 343-52.
8. Schoenthaler SJ, Bier ID. The effect of vitamin-mineral supplementation on juvenile delinquency among American schoolchildren: A randomized, double-blind placebo-controlled trial. Journal of Alternative and Complementary Medicine 2000; 6: 7-17.
9. Schoenthaler SJ, Bier ID. Food addiction and criminal behaviour. I: Brostoff J, Challacombe SJ, red. Food allergy and intolerance. London: Saunders, 2002: 731-45.
10. Gesch CB, Hammond SM, Hampson SE mfl. Influence of supplementary vitamins, minerals and essential fatty acids on the antisocial behaviour of young adult prisoners: Randomized, placebo-controlled trial. British Journal of Psychiatry 2002; 181: 22-8.
11. Zaalberg A, Nijman H, Bulten E mfl. Effects of nutritional supplements on aggression, rule-breaking, and psychopathology among young adult prisoners. Aggressive Behavior 2010; 36: 117-26.
12. Study Looks for Link Between Diet and Behavior. Neutraceuticals World 2008; 8. september (www.nutraceuticalsworld.com/news/2008/09/08/).