Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2015 > Feil kosthold kan gi kviser

Feil kosthold kan gi kviser

Kviser har en tendens til å forekomme i visse familier. Arvelige forhold spiller derfor en rolle. Ny forskning viser at et høyt inntak av matvarer som sukker og søtsaker, brød, frokostblaninger, pasta, poteter og ris kan avgjøre om disponerte individer utvikler kviser.

Tekst Iver Mysterud     Foto Staffan Lindeberg

Akne eller kviser er hormonframkalte betennelser i hudens talgkjertler. Dette er en vanlig tilstand i puberteten og i tenårene. Særlig ungdommer er opptatt av å unngå kviser, men også voksne kan ha slike plager. Kviser finnes sjelden hos barn før puberteten, selv om barn i de første levemånedene kan få kviser fordi talgkjertlene er blitt stimulert av mors hormoner i fosterlivet.1

Skolemedisinere har de siste tiåra (bort)forklart de underliggende årsakene til kviser. Den viktigste nærliggende (proksimate) årsaken er at talgkjertlene produserer for mye talg. Dette skyldes et samspill mellom talgkjertlene og en stimulering av ”mannlige” androgener (testosteron, som også finnes hos kvinner i små mengder). Problemet er tradisjonelt ikke antatt å skyldes for mye testosteron, men en arvelig tendens som gjør at talgkjertlene svarer særlig sterkt på hormonstimulering. Enkelte er følgelig fra naturens side mer tilbøyelige til å utvikle kviser. En annen nærliggende årsak til kviser er at utførselsgangene i talgkjertlene har tendens til å tettes. Tilstoppede tilførselsganger kalles komedoner og kan ses som svarte punkter (hudormer) eller små forhøyninger i huden.1

Betennelsen i talgkjertlene skyldes at normale hudbakterier trenger ned i talgkjertlene og bryter ned talgen til produkter som aktiverer immunapparatet. Dermed oppstår det en betennelse, eventuelt med dannelse av verk som tømmer seg.1

Annonse:

I enkelte tilfeller kan kviser utløses eller forsterkes av sol, feite ansiktskremer, kontakt med hydrokarboner (f.eks. hos asfaltarbeidere) eller ved bruk av visse medikamenter (kortison, antiepileptika).1


Sentral bok

I The dietary cure for acne fra 20067 presenterte Loren Cordain budskapet at mye insulin i blodet grunnet høyt og regelmessig inntak av lettomsettelige karbohydrater kan være en årsak til kviser. Målgruppa var et allment publikum. Boka forklarer hvordan kostholdet kan påvirke utvikling av kviser og hvordan man i praksis bør spise for å unngå dem.

Kostholdets betydning

I 2002 ble oppfatningen om at kostholdet ikke har betydning for frambrudd av kviser utfordret av en forskergruppe ledet av Loren Cordain.2 Han er en av de ledende forskerne innen steinalderkosthold, det vil si at han utforsker hva våre forfedre spiste og deres helsetilstand. De som spiser på ”steinaldervis” – uten sukker, korn- og melkeprodukter – er ofte fri for en rekke sykdommer og plager som forekommer hyppig i vestlige land.

Kviser er mer eller mindre fraværende blant folk som spiser et tradisjonelt kosthold. Slike mennesker spiser nesten ikke matvarer som inneholder lett spaltbare karbohydrater (stivelse, sukker). Glukose fra slike matvarer tas raskt opp i blodstrømmen etter et måltid. Siden et høyt blodsukkernivå er skadelig, beskytter kroppen seg med å skille ut insulin, som gjør at glukose lagres i leveren og musklene i form av animalsk stivelse (glykogen). Hyppig, vedvarende inntak av mat med lett spaltbare karbohydrater fører til et kronisk forhøyet insulinnivå i blodet, noe som over tid kan føre til fedme.

Et kronisk forhøyet insulinnivå er problematisk også fordi insulin stimulerer syntesen av androgener. Hos enkelte arvelig belastede individer reagerer talgkjertlene særlig sterkt på hormonstimuleringen av androgener – blant annet med kviser som effekt. Enkelt sagt er derfor årsakskjeden at visse disponerte individer spiser lett spaltbare karbohydrater (stivelse, sukker) som øker insulinnivået. Dette øker produksjonen av androgener, noe som igjen gir mer kviser.

I vestlige samfunn får 80–95 prosent av alle ungdommer kviser. Blant menn og kvinner over 25 år har 40–55 prosent en viss grad av kviser i ansiktet, et fenomen som fortsetter til midt i livet hos 12 prosent av kvinnene og tre prosent av mennene. Blant 10–12-åringer har 30–60 prosent kviser, mot 80–95 prosent av 16–18-åringene. Kviser er derfor utbredt blant ungdom, men en vesentlig andel fortsetter å ha problemer etter 25-årsalderen. På den annen side viser forskning at forekomsten av kviser er betraktelig lavere i samfunn med liten tilgang på raffinerte karbohydrater, sukkerholdige drikker, og liknende.

Allmennpraktikeren Otto Schaefer (1919–2009 tilbragte nesten 30 år blant inuitter (eskimoer) som begynte å leve som folk i Vesten. Han fant at kviser var fraværende hos inuitter som levde og spiste tradisjonelt, men at dette endret seg etter livsstilsendring. Da fikk en like stor andel av inuittene kviser som oss.

Før 2. verdenskrig var Okinawa en isolert øy i Sørkinahavet, der innbyggerne på landsbygda var lite påvirket av en industrialisert livsstil. Noen leger fra USA fikk gjennom lokale kolleger på Okinawa samlet inn data om helsetilstanden. Konklusjonen var krystallklar: Disse menneskene hadde absolutt ingen kviser. I tillegg viser andre studier at forekomsten av kviser er lavere hos tradisjonelle folkeslag enn folk i vestlige samfunn.


Behandling av kviser

Skolemedisinen tilbyr tre innfallsvinkler: 1) Man søker å redusere bakterieantallet på huden, 2) åpner porene i talgkjertlene og 3) reduserer talgproduksjonen. Dette kan skje lokalt ved å påføre preparater på huden eller systemisk ved bruk av tabletter.1

Ved lokalbehandling brukes kremer eller løsninger som inneholder stoffer som reduserer bakterieantallet på huden. A-vitaminsyre kan få porene til å åpne seg. Effekten av slik behandling kommer først etter 6–8 uker.

Hvis man ikke oppnår en tilfredsstillende effekt med lokalbehandling, kan det være aktuelt å bruke systemisk behandling i tillegg. Dette betyr i praksis bredspektrede antibiotika eller cellegifter, først og fremst tetracycliner. Behandlinga reduserer antall bakterier i huden og talgkjertlene. Effekten er begrenset til den tida de brukes og vil derfor ofte strekke seg over flere måneder, enkelte ganger over flere år.

Talgproduksjonen kan reduseres på to måter: 1) Kvinner kan bruke spesielle p-piller med såkalt antiandrogen effekt. Dette reduserer talgproduksjonen etter noen måneders bruk. Konsekvensen er mindre tendens til kviser. 2) Stoffet isotretinoin8 (Accutane) – et A-vitaminliknende stoff – reduserer også talgproduksjonen. Det inntas i kapsler, og behandlinga strekker seg over noen måneder. Da vil talgproduksjonen reduseres til et minimum, og tendensen til å få kviser opphører ofte helt. Virkningene varer et par år etter at behandlinga er avsluttet, men isotretinoin har en del bivirkninger. For eksempel skades fosterutviklinga hvis det tas av gravide kvinner. Stoffet er dessuten dyrt. Grunnet bivirkningene brukes isotretinoin kun ved alvorlige former for kviser dersom personene ikke reagerer tilfredsstillende på annen behandling.

Cordain og medarbeidere2 indikerer at en enklere måte å behandle kviser på – og som i tillegg har en rekke andre helsegevinster – er å redusere inntaket av karbohydrater med høy glykemisk indeks. Dette betyr å redusere inntaket av brus, søtsaker, brød, frokostblandinger, pasta, poteter og ris og i stedet spise mer animalske produkter, grønnsaker, nøtter, bær og frukt.

Acheindianere

Cordain og medarbeideres studie kommer i tillegg med data fra to ikke-vestlige samfunn som er godt studert. Den ene folkegruppa er jegere og sankere av achefolket i Paraguay. Siden sent på 1970-tallet er helsetilstanden blitt dårligere etter kontakt med Vesten. En stor del av indianerne har dødd av luftveisinfeksjoner, men kroniske sykdommer som diabetes, astma, høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdom er fraværende eller sjeldne. Achefolket spiser ville dyr (17 prosent av matens energiandel) og planter (3 prosent) de fanger og sanker, bruker mye lokalt dyrket (72 prosent) men lite vestlig mat (8 prosent). En lege som grundig undersøkte huden til acheindianerne, fant ikke en eneste kvise i ansiktet, på brystet, i nakken eller på ryggen!

Kitava

Den andre folkegruppa bor på Kitava – en del av Trobriandøyene på Ny-Guinea. På denne 25 km2 lille øya lever 2 250 innfødte av hagebruk og fiske. Selv om noen varer hadde blitt mottatt fra fastlandet på Ny-Guinea, hadde påvirkningen vært minimal da den svenske legen Staffan Lindeberg (f. 1950) besøkte dem tidlig på 1990-tallet. Hjertedødsfall, hjerneslag, høyt blodtrykk og feilernæring var mer eller mindre fraværende. Øyboerne hadde også lave insulinverdier i blodet. De var fysisk relativt aktive, men tre av fire røykte. De viktigst dødsårsakene var infeksjoner, ulykker, komplikasjoner i svangerskapet og høy alder. Kostholdet besto av rotknoller, frukt, fisk og kokosnøtter. Majoriteten av husholdningene brukte ingen vestlige matvarer. Beregninger viste at karbohydratinntaket var på nesten 70 prosent av det daglige energiinntaket, mens fettinntaket var lavt (20 energiprosent). Imidlertid kom nesten alle karbohydratene fra mat med lav glykemisk indeks: rotknoller, frukt og grønnsaker. Du har sikkert gjettet riktig: Kviser ble ikke observert på Kitava.


Kvisetyper

Det finnes flere former for kviser, eller akne som det heter på fagspråket.1

Akne vulgaris er den vanligste formen (vulgaris = vanlig). Denne består av tilstoppede utførselsganger (komedoner) og røde forhøyninger (kviser) med og uten dannelse av puss i huden. Kvisene er vanligvis begrenset til ansiktet og den øvre delen av brystet og ryggen. Dette er området med størst talgproduksjon.

Komedonakne er også vanlig. Den består av tallrike tilstoppede tilførselskanaler (komedoner) og lite betennelsforandringer.

Akne conglobata eller akne cystica er en alvorlig form der det dannes store dyptliggende og sammenflytende betennelsesforandringer i ansiktet og/eller på brystet og ryggen. Det kan tømme seg mye puss, men dette pusset er sterilt. Det kan også lett oppstå sår og skorper, som kan føre til betydelige arrdannelser når de heles.

Nyere forskning

Mange forskere har siden 2002 testet kostholdets betydning for kviser, og en rekke av studiene har sett nærmere på sammenhengen mellom blodets insulinnivå og inntaket av lettomsettelige karbohydrater. Vi skal i det etterfølgende kort skissere hva tre oppsummeringsstudier viser.

Den første studien fra 2009 peker på at deler av moderne vestlig kosthold ser ut til å være forbundet med kviser. Både et kosthold med en høy glykemisk indeks og høyt inntak av melk (skummet-, sjokolade- og alle typer melk) korrelerer med økt risiko. Det var ikke nok data til å avklare om sjokolade eller mettede fettsyrer påvirket risikoen, mens salt og jod ikke påvirket den.3

En oversiktsartikkel fra 2011 viser at risikoen for å få kviser henger sammen med høy glykemisk belastning i kostholdet, inntak av visse melkeprodukter og raffinert sukker. Her ble det pekt på behovet for framtidige studier som tester om kostholdsendringer faktisk reduserer forekomsten av kviser på lang sikt.4

I en oversikt fra 2013 trekkes fram at det er flest studier som underbygger en kobling mellom kviser og et kosthold med høy glykemisk belastning. Også for melkeprodukter indikerer studier en påvirkning på kviser. Det er mindre klar sammenheng mellom innholdet av fett i kostholdet og/eller omega-3-fettsyrer og kviser. Hypotesen om at et kosthold med mindre fett og/eller mer omega-3-fettsyrer gir mindre problemer med kviser, kan ikke bekreftes. Selv om en del forskning underbygger sammenhengen mellom kostholdet og kviser, peker forskerne på behov for flere studier, helst randomiserte, kontrollerte forsøk.5

Insulin - en nøkkelfaktor

Selv om det trengs mer forskning for å bli sikker på årsaksforholdet, er det omfattende støtte for hypotesen at mye insulin i blodet grunnet høyt og regelmessig inntak av lettomsettelige karbohydrater, er årsak til kviser. Mennesket er ikke genetisk godt tilpasset et høyt inntak av hvitt sukker og stivelse i karbohydratholdige matvarer som kornprodukter, ris, mais og poteter. I stedet er menneskets fysiologi tilpasset et kosthold med mye fett og protein og et moderat innhold av karbohydratrike matvarer med lav glykemisk indeks.

Mange som spiser mye stivelse, utvikler insulinresistens med kronisk forhøyet insulinnivå i blodet. Dette kan være en felles, bakenforliggende årsaksfaktor for kviser, og et forhøyet insulinivå kan også øke veksten av kreft i bryster, prostata og tykk- og endetarm, føre til blærer (cyster) i eggstokkene og nærsynthet.6 Slike symptomer kommer i tillegg til vanlige symptomer på insulinresistens, slik som fedme, type 2-diabetes, høyt blodtrykk, samt et forhøyet nivå av fettstoffer (triglyserider) i blodet og økt risiko for å dø av hjerte- og karsykdom. Et høyt inntak av ”raske karbohydrater” er dermed ikke til å spøke med!

For barn og ungdom burde saken være grei. Ved å spise på ”steinaldervis” vil de redusere risikoen for å få kviser. Som nisser på lasset følger bedre helse og redusert risiko for å utvikle en rekke livsstilssykdommer. Voksne kan i stor grad påvirke sine barns helsetilstand og sosiale tilpassethet gjennom å påvirke hva de spiser.


Andre terapimuligheter

I Alternativmedisinsk leksikon skisseres følgende muligheter:9:195-6

Terapeuter som arbeider med urtemedisin, mener at betennelse og videre infeksjon kan reduseres ved å smøre angrepne områder med uttrekk av lavendel, ringblomst eller fortynnet virginiatrollhassel. Medisiner som gis innvortes – vanligvis som tinktur – omfatter borre, purpursolhatt og rødkløver. Disse preparatene antas å rense kroppen og således begrense risikoen for å få kviser og hudormer.

Ernæringsterapeuter anbefaler ofte en kort, kontrollert faste for å rense kroppen for urenheter. Dette etterfølges vanligvis av en diett hovedsakelig basert på frisk frukt og grønnsaker, der man unngår sukker, stekt og feit mat, alkohol og sterk te og kaffe. Det angis også at hudbørsting av de angrepne områdene kan hjelpe.

Hygiene trekkes også fram som en annen viktig faktor. Metoder som er skånsomme for huden, kan være mer effektive enn grov skrubbing. Moderat mosjon i friluft og etter individuelle behov anbefales også, i tillegg til tilskudd av vitamin A og sink.

Den amerikanske legen Stephen E. Langer har lenge interessert seg for effekter av mangel på skjoldkjertelhormoner (hypotyreose). Han har gode erfaringer med tilskudd av skjoldkjertelhormoner til personer med kviser.10 Dette indikerer at hypotyreose kan være en årsak til at noen får kviser. Både undersøkelse og eventuell behandling av mangel på slike hormoner må skje i samråd med lege. Helsemagasinet har hatt en rekke artikler om skjoldkjertelhormoner og stoffskiftesykdommer.11,12,13,14,15

Kilder:

1.  Langeland T. Akne. I: Nylenna M, red. Store medisinske leksikon, bind 1. Oslo: Kunnskapsforlaget, 1999: 19.

2.  Cordain L, Lindeberg S, Hurtado M mfl. Acne vulgaris: A disease of civilization. The Archives of Dermatology 2002; 138: 1584-90. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/12472346

3.  Spencer EH, Ferdowsian HR, Barnard ND. Diet and acne: a review of the evidence. International Journal of Dermatology 2009; 48: 339-47.

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19335417

4.  Veith WB, Silverberg NB. The association of acne vulgaris with diet. Cutis 2011; 88: 84-91. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21916275

5.  Burris J, Rietkerk W, Woolf K. Acne: the role of medical nutrition therapy. Journal of the Academy of Nutrition and Dietetics 2013; 113: 416-30.

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23438493

6.  Cordain L, Eades MR, Eades MD. Hyperinsulinemic diseases of civilization: more than just Syndrome X. Comparative Biochemistry and Physiology Part A 2003; 136: 95-112.

7.  Cordain L. The dietary cure for acne. Fort Collins, CO: Paleo Diet Enterprises, 2006.

8.  http://en.wikipedia.org/wiki/Isotretinoin

9.  Alternativ-medisinsk leksikon. Oslo: Det Beste A/S, 1994.

10.  Langer SE, Scheer JF. Solved: The riddle of illness. 2. utgave. New Canaan, CT: Keats Publishing, 1995.

11.  Poleszynski DV. Det livsviktige skjoldkjertelhormonet. VOF 2012; 3 (8): 70-5.

12.  Flytlie K. Lavt stoffskifte og trette binyrer. VOF 2014; 5 (3): 14-7.

13.  Rosenvold AM, Knudsen EM. Unyansert om stoffskiftesykdommer i norske medier. VOF 2014; 5 (6): 16-8.

14.  Poleszynski DV. Hypotyreose type 2 – et økende problem? VOF 2012; 3 (8): 76-9.

15.  Rosenvold AM. Mer individualisert behandling av stoffskifteproblemer – en nødvendighet. VOF 2014; 5 (1): 8-10.

You may also like
Myseprotein
Bikarbonat
Kollagen
Jevninger

Legg igjen et svar