Kategorier
Siste innlegg
Feit hverdagsmat med lite karbohydrat nr. 8 2012
Det er jaktsesong, og jula nærmer seg. Det betyr at tilbudet av matvarer tilpasset et animalsk dominert kosthold er bedre enn noen gang. Hva skal man for eksempel si om hjorte- og elgkjøtt, klippfisk eller rakfisk? Bedre mat skal man lete lenger etter, og mulighetene til å variere tilberedinga er mangfoldig og gir mange gode smaksopplevelser.
OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.
Tekst Kenn Hallstensen Foto Agurtxane Concellon
Denne gangen presenterer vi blant annet en langkokt hjortefrikassé, elgkarbonader, klippfisk med tilbehør og rakfisk på tradisjonell vis. For dem som er glad i frokoster og pålegg, går det fint an å fortsette med dette uten nødvendigvis å ha brødskiver å legge det på. En eggrett hører gjerne med, og da passer det godt med røkelaks og eggerøre.
Tabellene etter hver oppskrift viser måltidenes innhold av protein, fett og karbohydrat i gram, forholdet mellom disse næringsstoffene (vektfordeling) og prosentvis energiinnhold avrundet til hele tall. De angitte mengdene er beregnet på en person om ikke annet er nevnt.
[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Beregning av dagens matinntak«]Våre oppskrifter gir et totalt energiinntak per dag på ca. 2200 kcal, hvorav 100-200 kcal fra karbohydrater (25-50 g). De som trenger mindre eller mer enn dette, kan endre like mye på alle ingrediensene til de får ønsket energimengde. Har man for eksempel behov for totalt 1800 eller 2600 kcal, kan porsjonene henholdsvis reduseres eller økes ca. 20 prosent. De som trener mye eller er fysisk aktive, har noen ganger nytte av litt mer protein, selv om et økt energiinntak gir tilsvarende mer.
Forholdet mellom fett, protein og karbohydrat bør være omtrent konstant uansett hvor mye man spiser. Derfor viser vi hvor mye mat 2200 kcal tilsier ved å oppgi hvor mye matvarene veier. Vi har fordelt dagens totale energiinntak slik at 25 prosent inntas til henholdsvis frokost og lunsj og 50 prosent til middag, men dette bør hver enkelt justere etter behov.
Et godt råd er å spise når man er sulten og stanse når man er passe mett. Er man ikke sulten til frokost, venter man med dagens første måltid inntil sulten melder seg. Generelt anbefaler vi at dagens siste måltid inntas mellom kl. 18 og 20.
Mange som ikke tåler melkeprodukter, tåler likevel meierismør. De som er svært følsomme for melkeprotein, kan forsøke klarnet smør eller ghee, eventuelt smult, gåse- eller kokosfett/-melk, palmekjerne- og olivenolje, majones, pesto, etc. [/gdlr_box_icon]
2 x frokost:
Julepålegg
Ingredienser:
50 g sylte
50 g lammerull
1 ts sennep
35 g majones, helst hjemmelaget av olivenolje
2-3 ringer sylteagurk
1-2 ringer syltete rødbeter
Enkel, raskt og godt. Legg på en passe tallerken og spis med kniv og gaffel. Totalt 560 kcal.
Næringsstoff |
Vekt |
Rel. vekt |
Energi% |
Protein |
22 |
1 |
16 |
Fett |
50 |
2,3 |
81 |
Karbohydrater |
4 |
0,2 |
3 |
Lakserøre
Ingredienser:
2 mellomstore egg
40 g røkelaks
50 g grønn paprika
40 g meierismør eller kokosfett
Pisk eggene og stek til eggerøre i en steikepanne med fettet. For best mulig resultat skyves eggene fram og tilbake med en tresleiv. Serveres med røkelaks. Totalt 530 kcal.
Næringsstoff |
Vekt |
Rel. vekt |
Energi% |
Protein |
24 |
1 |
18 |
Fett |
47 |
2 |
80 |
Karbohydrater |
3 |
0,1 |
2 |
2 x lunsj:
Elgkarbonader med reddikpuré
Ingredienser:
100 g kjøttdeig av elg
25 g talg fra elg
125 g reddiker
25 g meierismør
Lag gjerne din egen kjøttdeig med ekstra tilsats av fett. Spør elgjegere om du kan få fett/talg som ligger rundt nyrer og involler. Dette blir ofte kastet, men er fett av høy kvalitet som passer fint å ha i kjøttdeigen. Siden elgkjøtt generelt er ganske magert, vil dette gi både bedre smak og konsistens. Forme og stek en karbonade og server med reddikpure, som lages av lettkokte reddiker og smør som kjøres til pure av en stavmikser. Totalt 530 kcal.
Næringsstoff |
Vekt |
Rel. vekt |
Energi% |
Protein |
23 |
1 |
17 |
Fett |
47 |
2 |
80 |
Karbohydrater |
3 |
0,1 |
3 |
Rakfisk med flatbrød
Ingredienser:
100 g rakfisk
3-4 ringer rødløk
1-2 tynne flatbrød
30 g meierismør
30 g rømme
Rakfisk hører høsten og vinteren til og er mest brukt i forbindelse med julehøytida. Noen kan nok trenge en tilvenning til denne matvaren, men for mange er dette en delikatesse. Serveres sammen med smørsmurte flatbrød, rødløk og rømme. Totalt 560 kcal.
Næringsstoff |
Vekt |
Rel. vekt |
Energi% |
Protein |
22 |
1 |
16 |
Fett |
47 |
2,1 |
76 |
Karbohydrater |
11 |
0,5 |
8 |
2 x middag:
Klippfisk med rotstappe
Ingredienser – to porsjoner:
150 g klippfisk
150 g kokte poteter
300 g kålrot
100 g gulrot
120 g meierismør
250 g bacon
Vann ut klippfisken i 12-24 timer før bruk, og kok/damp den – gjerne i ovnen. Bruk en stavmikser og lag stappe av kokt kålrot, gulrot og smør. Server klippfisken med kokte poteter, stappe og bacon i terninger.
Næringsstoff |
Vekt |
Rel. vekt |
Energi% |
Protein |
49 |
1 |
18 |
Fett |
90 |
1,8 |
73 |
Karbohydrater |
25 |
0,5 |
9 |
Hjortefrikassé
Ingredienser – fire porsjoner:
400 g hjortekjøtt
300 g lammekjøtt, fårikålkjøtt
200 g smult
300 g poteter
300 g gulrøtter
300 g purreløk
Kok hjorte- og lammekjøtt, smult og litt vann sammen under lokk i 3-4 timer til kjøttet slipper beina. Fjern beina fra kjøttet, legg deretter i grønnsakene i terninger og kok ytterligere 45 minutter. Før servering stappes grønnsakene og kjøttet sammen til frikassé. Er frikasseen for tynn, kan du koke den litt på svak varme uten lokk til den tykner. Totalt 1 080 kcal.
Næringsstoff |
Vekt |
Rel. vekt |
Energi% |
Protein |
43 |
1 |
16 |
Fett |
92 |
2,1 |
77 |
Karbohydrater |
19 |
0,4 |
7 |