Kvalitetsvarer // Fast frakt kr. 69,- // Fri frakt over kr. 1200,- // Rask levering på lagerførte varer

Fem grunner til at det forskes mindre på kvinnehelse

Bli abonnent av Helsemagasinet og få Hormonskolen som PDF i velkomstgave!

Som abonnent får du:
Rabatterte priser på utvalgte produkter i Helsemagasinets nettbutikk
Tilgang til over 3000 artikler om helse
Tilgang til alle tidligere utgitte magasiner i PDF
Prøv Helsemagasinet for så lite som 10 kroner i 10 dager!


Ukeslutt 25. november 2022 Denne uka kan du se fem grunner til at kvinner er vanskelige å forske på. Dessuten at en italiensk rettsinstans kobler bruk av mobiltelefon og hjernesvulst. Videre kan du lese om dette:

  • Kan magnetfelter bidra til angst?
  • Britisk rettsvesen forfølger ærlige koronaleger
  • Intet belegg for at håndsprit beskytter mot koronaviruset
  • California-innbyggere vinner over arbeidsgiver i diskrimineringssak om koronavaksine
  • Forskere testet ikke effekten av koronavaksiner på menstruasjonssyklus
  • MCT-olje mot epilepsi
  • Ketogent kosthold mot schizofreni
  • Hva er funksjonell medisin?
  • 1 av 5 unge voksne dør av overdrevent alkoholinntak

Tekst Iver Mysterud

Fagredaktør Iver Mysterud
Iver Mysterud er fagredaktør i Helsemagasinet

Hvorfor det forskes så lite på kvinnehelse?

Det er et tema for en artikkel på Universitetet i Oslos nettmagasin Titan 21. november.

Dette skyldes ifølge forsker Hedvig Nordeng
1) at kvinner ofte er ekskludert fra kliniske studier
2) at kvinners syklus gjør kvinner mer krevende å forske på enn menn
3) at kvinnesykdommer ikke er like prestisjefylte å forske på som sykdommer som også rammer menn
4) at kvinner får andre symptomer enn menn og
5) at det er dårligere muligheter til å få finansiell støtte til å forske på kvinners helse og sykdommer.

Italiensk rettsinstans, mobiltelefoni og hjernesvulst

En 63 år gammel mann hadde brakt saken for retten, og den er omtalt av den australske legen Lyn McLean i hennes nyhetsbrev 11. november.

Han hadde på jobben holdt mobiltelefon mot venstre øre i mer enn to og en halv time per dag, totalt 10 timer daglig, eller mer enn 13 000 timer mellom 1995 og 2008. Han utviklet en svulst på balansenerven (vestubularisschwannom). Tre rettsinstanser har slått fast at svulsten mest sannsynlig skyldes mobiltelefonbruken.

LES OGSÅ  Fastens fremragende effekt

Kan magnetfelter bidra til angst?

Temaet er tatt opp i nyhetsbrevet til den australske legen Lyn McLean 1. oktober, som omtaler et nytt rotteforsøk.

Annonse:

Studien undersøkte virkninger av magnetfelt under svangerskapet. Den fant at rotter som ble påvirket av både av ekstremt lavfrekvente magnetfelter og stress, hadde større tendens til engstelig atferd senere i livet enn de som bare ble eksponert for magnetfelter, stress eller ingen påvirkning (kontrollgruppe). Om denne studien er overførbar på mennesker, er opp til framtidig forskning å avklare.

Britisk rettsvesen forfølger ærlige koronaleger

General Medical Council (GMC) i Storbritannia ble grunnlagt i 1858 for å regulere leger og beskytte pasienter mot sjarlataner. Under og etter pandemien har imidlertid GMC forfulgt leger som er ærlige mot sin legegjerning og har satt pasientene i sentrum. Deres ”forbrytelse” har vært å styrke immunsystemets funksjon, redusere pasientenes belastning av virus og å motvirke cytokinstormen med antiinflammatoriske tiltak. Dette er trygt og effektivt og tilgjengelig for alle, i motsetning til nedstengninger, maskebruk og mRNA-vaksiner. Å ytre seg kritisk til helsemyndighetenes virkelighetsoppfatning eller å ha behandlet pasienter på måter helsemyndighetene ikke har godkjent, har ikke vært populært. GMC forfølger nå leger som har gjort det ifølge en artikkel av den erfarne legen Sarah Myhill på The Conservative Woman 14. november.

Myhill er en av legene som har problemer med GMC. Hvis noen skulle være i tvil, støtter Helsemagasinet Myhill og de andre legene som har problemer med GMC i kjølvannet av pandemien, på linje med at vi støtter leger som Petter Dvergsdal som under pandemien har hatt problemer med Helsetilsynet.

LES OGSÅ  Vonde påminnelser om nazilegers ugjerninger

Lite tyder på at håndsprit beskytter mot koronavirus

Dette er tema for en artikkel på Steigan.no 15. november, basert på NRK og flere andre kilder.

”I drøye to år har vi spritet hendene for å unngå covid-19. I ettertid er det vanskelig å finne forskning som sier at håndspriten har hatt effekt mot koronasmitten.” Dette skriver NRK på sine nettsider. Koronaviruset sprer seg nemlig i all hovedsak via dråpesmitte i luften, ikke gjennom kontakt med infiserte overflater.

Californiere vant over arbeidsgiver i diskrimineringssak om koronavaksine

Fem ansatte i California ble tilkjent en erstatning på $125 000 pluss utgifter til advokatregninger etter en rettssak. De hadde saksøkt motparten fordi de nektet å ta vaksine av religiøse grunner, men ble pålagt å ta koronatester to ganger i uka hjemme til en kostnad av inntil $800 i måneden. Dette kommer fram av en artikkel på The Epoch Times 20. november.

De fem ble også diskriminert ved at de ble pålagt å gå med ansiktsmaske, mens vaksinerte kolleger ikke måtte det. Bare to av de fem jobber fremdeles på samme arbeidsplass. En rekke liknende rettssaker er påbegynt flere steder i USA.

Forskere testet ikke effekter av koronavaksiner på menstruasjonssyklus

Selv om halvparten av deltakerne i vaksinestudiene var kvinner, tok ikke forskerne med spørsmål om deres menstruasjonssyklus. Da kvinner begynte å rapportere om menstruasjonsproblemer i kjølvannet av vaksinering, manglet data om temaet, og kvinnene ble ganske enkelt avvist. Dette kommer fram av en artikkel på NBCNews.com 17. november.

MCT-olje mot epilepsi

Om lag en tredel av alle som rammes av epilepsi, får ikke fullgod kontroll over anfallene med medikamenter. For å forsøke å finne noe som kan hjelpe slike pasienter, har amerikanske forskere gitt en gruppe epilepsirammede tilskudd av MCT-olje (mellomlange triglyserider). Dette førte til 42 prosent lavere anfallshyppighet. Resultatene ble publisert i fagtidsskriftet Nutritional Neuroscience 26. april.

Annonse:

Ketogent kosthold mot schizofreni

Ifølge to amerikanske forskere er ketogent kosthold et lovende tiltak mot schizofreni og bør testes i kontrollerte studier. Dette kommer fram av en oversiktsartikkel i tidsskriftet Journal of Psychiatry and Brain Science 31. oktober.

Et ketogent kosthold forbedrer energiomsetningen i mitokondriene, funksjonen av signalstoffer (nevrotransmittere) og motvirker oksidativt stress/betennelse, samtidig som det øker stabiliteten i nervenettverk og bedrer kognitiv funksjon. Ketoner er dessuten hjernens foretrukne drivstoff.

LES OGSÅ  Dette forliket kan bli avgjørende

Hva er funksjonell medisin?

Dette er tema for en artikkel hos Fritt Helsevalg 23. august. Funksjonell medisin er en videreutdanning for leger og annet helsepersonell. Noen av prinsippene innen retningen er:

  • Fokus på de underliggende årsakene til en tilstand heller enn på diagnoser og symptomer.
  • Avansert kartlegging av pasienten, inklusive prøvetakning innenfor områdene genetikk, mage/tarm, næringsstoffstatus, giftstoffstatus, inflammasjon og hormoner.
  • Persontilpassede tiltak som inkluderer inntak av næringsstoffer, kostholdsomlegging og livsstilsendring.
  • Systemisk forståelse av hvordan kropp og sinn fungerer helhetlig i samspill med miljøet, i stedet for å overfokusere på hver av delene i isolasjon.

1 av 5 unge voksne dør av overdrevent alkoholinntak

Dette gjelder i USA for aldersgruppen 20–49 år i perioden 2015–2019. Hvis man utvider aldersgruppen til 20–64 år, kunne 1 av 8 dødsfall tilskrives høyt alkoholinntak. Dette kommer fram av en artikkel i fagtidsskriftet JAMA Network Open.

God helg, og god lesning!

Del gjerne med dine venner

kvinnehelse, ukeslutt

0
    0
    Din handlekurv
      Calculate Shipping
      Apply Coupon