Skip to main content

Fett i kjøtt – ikke ett fett

Sammensetningen av fettsyrer i kjøtt er viktig for helsa vår. Dagens kjøtt er ikke optimalt for god helse, men dette er det mulig å gjøre noe med ifølge dr.philos. Anna Haug ved Universitet for miljø- og biovitenskap på Ås og statsstipendiat Olav Albert Christophersen.

Tekst Iver Mysterud    Foto Shutterstock

De to forskerne har i flere år tatt til orde for å endre fettsyresammensetningen i kjøtt ved hjelp av endret fôrpraksis. Et hovedpoeng er å redusere innholdet av omega-6-fettsyra arakidonsyre. Vi spør dem hvorfor et høyt innhold av arakidonsyre i kjøtt er problematisk.

– Kjøtt er hovedkilden til arakidonsyre i kostholdet. Arakidonsyre brukes av cellene til å lage hormonliknede stoffer (se Ernæringsskolen om fett). De øker blodtrykk, tromboserisiko, betennelsesreaksjoner, smerte og innvekst av blodårer i kreftsvulster samtidig som de hemmer de hvite blodlegemene som bekjemper kreftceller, forklarer forskerne. – Reduksjon av innholdet av arakidonsyre i kosten vil trolig bidra til å forebygge flere kroniske sykdommer, fortsetter de. Forskerne påpeker at vi selv også kan danne arakidonsyre fra omega-6-fettsyra linolsyre. Mengden av linolsyre som omdannes til arakidonsyre, kan beregnes til å være omtrent i samme størrelsesorden som den mengden arakidonsyre vi i gjennomsnitt får fra kostholdet ellers, siden vi spiser ganske mye linolsyre i Norge. Kilder til linolsyre er blant annet margarin, soya-, mais- og solsikkeolje.

LES OGSÅ  Hva menes med matkvalitet?

Fôret avgjør

Hva slags type kjøtt har høyt innhold av arakidonsyre? 

– Innholdet i kjøtt avspeiler innholdet av linolsyre i fôret som vi gir til husdyra våre. Hvis vi gir mye kraftfôr, får dyra et høyt innhold av arakidonsyre fordi kraftfôr er basert på korn (som inneholder forholdsvis mye linolsyre) og soyaolje, forklarer forskerne. – Hvis vi fôrer dyra med gras og grønne blader, lin-, raps-, chia- og camelinafrø, som er rike på omega-3-fettsyra alfalinolensyre, vil kjøttet få en bedre fettsyrebalanse. Det vil da innholde mye mindre arakidonsyre og mye mer av omega-3-fettsyrene eikosapentaensyre (EPA), dokosapentaensyre (DPA) og dokosaheksaensyre (DHA), sier de videre. Av sistnevnte tre fettsyrer er EPA og DHA best kjent som ”fiskefett”. Det er høyt innhold av dem i tran og fet fisk.

Hvorfor er innholdet av arakidonsyre høyt i dagens kjøtt? 

– Arakidonsyre dannes i dyr og mennesker fra linolsyre. Hvis maten eller fôret inneholder mye linolsyre slik som er tilfelle i vårt kosthold, vil det bli økt konsentrasjon av arakidonsyre i cellene, svarer Haug og Christophersen. Omdanningen til arakidonsyre hemmes imidlertid av EPA, som det finnes mye av i fiskefett. Det vil si at dersom vi spiser mye fisk eller tar tilskudd av EPA, vil det dannes mindre arakidonsyre.

Hvordan kan man redusere det høye innholdet av arakidonsyre? 

– Ved å redusere alt inntak av omega-6-fettsyrer, både linolsyre og arakidonsyre. Hos husdyr kan man fôre med mer gras og grønne planter og mindre kraftfôr. For de dyreslagene som gis kraftfôr, slik som kylling og gris, kan man forandre sammensetningen av kraftfôret litt slik at det inneholder rapsolje pluss linfrøolje i stedet for soyaolje. Da vil innholdet av arakidonsyre i kjøttet bli redusert, og det blir et bedre forhold mellom arakidonsyre og EPA, forklarer forskerne.

LES OGSÅ  Deilig fett – energigivende, livsnødvendig… men likevel fryktet

Forskning

Hva slags forskning er utført på dette?

– Vi har utført noen studier ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ved UMB. Her har vi undersøkt fettsyreinnholdet i kjøtt fra kyllinger som er fôret med tilskudd av ulike oljer. Vi har både brukt soyaolje og ulike mengder rapsolje (RO) og linfrøolje (LO), svarer forskerne. – I figuren vises forholdet mellom arakidonsyre (AA) og EPA i kjøttet dersom dyrene har fått 5 % soyaolje, 5 % rapsolje, 4 % rapsolje pluss 1 % linfrøolje og 3 % rapsolje pluss 2 % linfrøolje, forklarer de. Haug og Christophersen påpeker at forholdstallet i kolonnen til venstre omtrentlig tilsvarer forholdet i kyllingkjøtt i dag, altså rundt 11 ganger mer arakidonsyre enn EPA. Dette er alt for høyt. I kolonnen til høyre er forholdstallet slik de mener det burde være.1,2 Undersøkelser som er gjort av andre forskere, viser også samme resultat.3,4

– Vi mener at myndighetene bør stille krav til kjøtt som selges i Norge. Det bør ha et godt forhold mellom omega-6- og omega-3-fettsyrer, gjerne omkring 2:1 (dobbelt så mye omega-6 som omega-3). Det bør også settes krav til hva som kan være en øvre grense for konsentrasjonen av arakidonsyre i kjøtt, avslutter Anna Haug og Olav Albert Christophersen.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Flerumettede fettsyrer som nevnes i intervjuet«]I dette intervjuet omtales flere typer flerumettede fettsyrer, både omega-3- og omega-6-fettsyrer.
Omega-3-fettsyrer
– Alfalinolensyre
– Eikosapentaensyre (EPA)
– Dokosapentaensyre (DPA)
– Dokosaheksaensyre (DHA)
Av disse omtales ofte EPA og DHA som ”fiskefett”
Omega-6-fettsyrer
– Linolsyre
– Arakidonsyre[/gdlr_box_icon]

Kilder:

1.  Haug A, Eich-Greatorex S, Bernhoft A mfl. Effect of dietary selenium and omega-3 fatty acids on muscle composition and quality in broilers. Lipids in Health and Disease 2007: 6: 29.

LES OGSÅ  La oss torpedere myten om fettets rolle i hjertesykdom

2.  Biltvedt LM. Bedret kvalitet av fjørfekjøtt ved endret fettsyresammensetning. Masteroppgave. Ås: Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap, 2010.

3.  Qi KK, Chen JL, Zhao GP mfl. Effect of dietary omega6/omega3 on growth performance, carcass traits, meat quality and fatty acid profiles of Beijing-you chicken. J Anim Physiol Anim Nutr (Berl) 2010; 94: 474-85.

4.  McAfee AJ, McSorley EM, Cuskelly GJ mfl. Red meat from animals offered a grass diet increases plasma and platelet n-3 PUFA in healthy consumers. Br J of Nutr 2010 (doi:10.1017/S0007114510003090).


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner