Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2018 > Fett og kolesterol forårsaker ikke hjerteinfarkt

Fett og kolesterol forårsaker ikke hjerteinfarkt

Den forskeren som har bidratt mest med å vise at mettet fett og kolesterol ikke er årsaker til hjerte- og karsykdom, er den danskfødte legen Uffe Ravnskov fra Sverige. I flere tiår har han publisert fagartikler og bøker om dette, og stadig flere forskere og leger har i dag erkjent at han har hatt rett hele tiden. Mange av disse er ”organisert” i kolesterolskeptiker-nettverket THINCS, som i 2016 utga en oversiktsbok om temaet til ære for Ravnskov.

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock

 

THINCS står for ”The International Network of Cholesterol Skeptics”, og felles for medlemmene er at de er overbevist om at det rådende synet på årsaker til hjerte- og karsykdom er feil. Mettet fett og kolesterol forårsaker ikke hjerte- og karsykdom, og behandling med statiner er kun effektiv for et fåtall og har langt flere bivirkninger enn det som opplyses.

Min interesse for temaet ble vekket under et debattmøte arrangert av Norsk forening for helhetsmedisin (NFHM) i Ingeniørenes Hus, Oslo 24. mars 2001. To av debattantene var Uffe Ravnskov (f. 1934) og dr.med. Steinar Madsen (f. 1956), nå medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk. Madsen var en dyktig debattant, og etter møtet var jeg mer faglig forvirret enn før. Etterpå leste jeg The cholesterol myths fra 2000, som dokumenterte at Madsens argumenter ikke var holdbare. For eksempel hevdet Madsen at han under operasjoner faktisk kunne se at blodårene hadde kolesterolholdige avleiringer. Ingen har bestridt dette, men poenget er at dette er en konsekvens av og ikke en årsak til sykdom. The cholesterol myths var en virkelig banebrytende bok i min faglige utvikling.

Da Ravnskov opprettet THINCS (www.thincs.org), ble både Dag Viljen Poleszynski (ansvarlig redaktør i Helsemagasinet) og jeg med. Siden min fagbakgrunn verken var ernæringsfysiologi eller medisin, forble jeg et uoffisielt medlem. I alle disse årene har jeg stått på diskusjonslista til THINCS, og en så stor samling ”skarpe” fagfolk har jeg sjelden vært borti. Her diskuteres alle nye studier om årsaker til og behandling av hjerte- og karsykdom, og det er forbilledlig analyse og kritikk fra uavhengige fagfolk.

Annonse:

Et sentralt medlem har i alle år vært den amerikanske legen og stressforskeren Paul J. Rosch. Han har vært redaktør av boka Fat and cholesterol don’t cause heart attacks and statins are not the solution (Fett og kolesterol forårsaker ikke hjerteinfarkt, og statiner er ikke løsningen). Den er tilegnet Ravnskov for hans viktige innsats, og Ravnskov er både intervjuet og medforfatter i tre av bokas 17 kapitler. For øvrig er vår ansvarlige redaktør omtalt som et av de tidligste medlemmene, og som for sitt faglige ståsted i 2002 ble utsatt for en kampanje for å få ham fjernet som professor 2 ved Høgskolen i Harstad.

Oversikt

I kapittel 1 forklarer Rosch hvorfor og hvordan boka ble til. Her presenterer og analyserer han hypotesen at mettet fett og kolesterol er årsak til hjerte- og karsykdom. Deloverskriften ”Hvordan kunne vi ha tatt feil så lenge?” sier sitt om vinklingen. Rosch sier det rett ut: ”Det triste faktum er at dette lavfettkostholdet aldri burde vært innført, og konsekvensene av denne feilen har vært katastrofale.” (s. 15) De offisielle anbefalingene om å spise lite fett burde aldri vært lansert, og Rosch viser at retningslinjene om å redusere fettinntaket ble etterfulgt av økt forekomst av fedme i USA. Hvis man leser faglitteraturen med et åpent, kritisk sinn, er det ingen tvil om at kolesterolhypotesen for lengst burde vært forkastet. Hvorfor den ikke er det, er ifølge Rosch enkelt å forstå: ”Det kan se ut til at lipidhypotesen fortsatt vil opprettholdes så lenge det er lønnsomt for produsenter av statiner, lettmatindustrien og andre som har noe å tjene på den.” (s. 26)

I kapittel 2 har Rosch intervjuet Ravnskov om hans liv og karriere. Det er interessant å få innblikk i dette, men nedslående å lese om all urettmessig motgang han har møtt.

Kapittel 3 er kanskje bokas mest underholdende og direkte. Her kritiserer den britiske forskeren Zoë Harcombe, PhD, de offisielle retningslinjene for kostholdet – hvordan rådene ble til og problemene med dem: Anbefalingene hadde ingen vitenskapelig støtte da de ble innført og burde aldri sett dagens lys.

Transfett

I kapittel 4 gir biokjemikeren Fred A. Kummerow (1915–2017) en oversikt over kunstig transfett. Hans engasjement for å advare mot kunstig transfett startet for over 60 siden. I dag er alle fagfolk enige om at syntetiske transfettsyrer kan forårsake hjerte- og karsykdom. Det har vært en krevende prosess å komme fram til dette synet, også i Norge, som startet en blomstrende margarinindustri basert på hvalolje for mer enn 100 år siden.

Temaet transfett følges opp av andre forskere i kapittel 5, der de også ser nærmere på ulike typer flerumettet fett. Blant annet retter de kritiske blikk mot rapsolje og et høyt inntak av omega-6-fettsyrer. Forskerne påpeker at kolesterol i kostholdet og dyrefett er relativt trygt og stiller følgende spørsmål: ”Hvorfor har de vitenskapelige argumentene til støtte for kolesterolhypotesen fortsatt i så lang tid etter at hypotesens fall ble åpenbar? Svaret er trolig at mange forskere har fordeler enten av å legge et røykteppe over kritikken og å opprettholde de samme argumentene, eller de mangler evnen til kritisk vurdering av presenterte data.” (s. 77).

Dette er opplagt ubehagelig lesning for mange representanter for våre helsemyndigheter og legestanden, men bokas kapitler representerer i mine øyne noe av det ypperste som er presentert av uavhengige forskere på dette feltet.

Kolesterolhypotesen

Kapittel 6 er bokas mest grunnleggende oversikt over kolesterolhypotesen, ført i pennen av Rosch og Ravnskov. De gir en historisk oversikt over hvordan hypotesen ble til, argumentene for den og problemene. Dette følges opp av Ravnskov og forskeren David M. Diamond i kapittel 7, der de går gjennom sentrale studier og hva de i virkeligheten viser. De oppsummerer også en del av den mislykkede forskningen på medikamentell behandling både før og etter at statiner så dagens lys. Ikke minst presenteres en del av medikamentenes bivirkninger.

De med høyt kolesterol lever lenger

Dette er et hovedtema i kapittel 8, der den japanske forskeren Tomohito Hamazaki med utgangspunkt i data fra Japan konkluderer: ”Kolesterol er i virkeligheten en venn; den bør ikke fryktes som farlig, og vi bør ikke forsøke å redusere blodnivåene av den. Verken epidemiologi eller intervensjonsstudier har kunnet dokumentere at kolesterol er fienden. Denne situasjonen er spesielt klar i Japan – landet der det i utgangspunktet har vært lite hjerte- og karsykdom og der anti-kolesterol-myte-kampanjer kan gjennomføres lettere enn i andre land. For en ironi at det første statinet ble oppdaget i Japan!” (s. 175).

Svovel, stress og infeksjoner

Alle medlemmene i THINCS er enige i at kolesterolhypotesen for lengst er tilbakevist (falsifisert). Selv om de legger ulik vekt på årsakene til hjerte- og karsykdom, er de ikke nødvendigvis konkurrerende. I kapittel 9 diskuteres hvorvidt mangel på svovel kan være en bidragene årsak, i kapittel 10 betydningen av stress og i kapittel 11 rollen til infeksjoner. Hypotesen om svovelmangel var ny for meg – en viktig og interessant sammenstilling som kan forklare mye av det man vet om hjerte- og karsykdom. Dette kapitlet alene er verd prisen på boka.

Dannelse av plakk

I kapittel 12 fokuserer den britiske legen Malcolm Kendrick på plakket som avleires i blodårene. Dette skyldes skader på blodårene etterfulgt av blodlevring. Cellene på innsiden av blodårene kan skades av mekanisk stress og reaktive frie radikaler generert av for eksempel røyking, stress, høyt blodsukkernivå og områder med turbulent blodstrøm. Slike faktorer øker risikoen for å rammes av hjerte- og karsykdom. Blant andre faktorer nevnes blodlevring, luftforurensninger, et forhøyet nivå av fibrinogen (protein i blodet som bidrar i blodleveringsprosessen), ekstreme temperaturer, faktorer som bidrar til type 2-diabetes, stress og overdreven bruk av steroider. En årsak til at belegg i årene (plakk) aldri dannes i vener eller i lungeblodårer, er at cellelaget på innsiden av slike årer er utsatt for mye mindre mekanisk belastning. Dette kan forklare hvorfor statiner kan ha en viss beskyttende effekt mot hjerte- og karsykdom: De øker produksjonen av nitrogenoksid, som beskytter cellelaget på innsiden av årene, og er naturens sterkeste enkeltstående molekyl som motvirker blodlevring. Imidlertid reduserer ikke statiner total dødelighet, og vitamin C har de samme beskyttende egenskapene uten tilsvarende bivirkninger.

Statiner

Bokas resterende kapitler handler om statiner, som forskrives mot et såkalt høyt nivå av totalkolesterol i blodet. I kapittel 13 presenteres hypotesen om at statiner kan bidra til kreft, og forfatterne vektlegger at det er spesielt problematisk at eldre mennesker, kvinner og de som har hatt kreft, bruker denne typen medikamenter.

I kapittel 14 forklarer Rosch at statiner demper inflammasjon og motvirker blodlevring uansett hvor mye kolesterol man har i blodet. I mange studier rapporteres det om få eller ingen bivirkninger av statiner, men det mener han at ganske enkelt skyldes at over 90 prosent av bivirkningene aldri blir rapportert fordi de ikke erkjennes. Selv når bivirkninger blir oppdaget, dysses de ned fordi leger (i USA) ønsker å unngå søksmål. De fleste forsøkene med statiner er betalt av farmasøytisk industri, som også styrer prosjektene. Rådata er ikke tilgjengelige for uavhengige forskere, og bivirkninger blir gjerne oversett, minimalisert eller ikke rapportert. Forsøk som blir stoppet fordi bivirkningene av statiner blir for store, blir heller ikke rapportert/publisert. Selv om pasienter blir bedre av å kutte ut statiner og får tilbake symptomene hvis de begynner igjen, benekter leger vanligvis enhver mulighet for en årsakssammenheng.

Kapittel 15 gir en oversikt over statinstudier betalt av farmasøytisk industri, med spesielt fokus på studier før og etter 2005–2006. Da trådde strengere regler i kraft om gjennomføring og publisering av randomiserte, kontrollerte forsøk. Konklusjonen er at statiner generelt sett ikke er effektive når det gjelder å forebygge hjerte- og karsykdom, inkludert for pasienter med diabetes, og studiene som ble publisert før 2005, er ikke til å stole på.

Kapittel 16 tar utgangspunkt i den nå avdøde NASA-astronauten og familielegen Duane Gravelines (1931–2016) erfaringer med midlertidig hukommelsessvikt i kjølvannet av egen statinbruk. Det oppsummerer også et vidt spekter av bivirkninger av denne typen medikamenter og underslår ikke at statiner kan ha en viss positiv effekt, men som forfatterne konkluderer: ”Hvis din nåværende statindose reduserer kolesterolet, tar du for mye statin.” (s. 348). Kolesterol er jo ikke et problem for hjertet. Som nevnt kan statiner ha andre positive effekter mot hjerte- og karsykdom, men til en pris av store bivirkninger, inkludert økte kreftrater og dermed ingen reduksjon i dødeligheten.

Kapittel 17 fokuserer også på bivirkninger av statiner. Forfatterne nevner at det rapporteres om flere bivirkninger i perioden etter at et statin er blitt godkjent enn i tidligere studier. Dette betyr at bivirkningene totalt sett er for dårlig undersøkt. Lista over kjente bivirkninger er lang som et vondt år. Dette er ikke rart, all den tid statiner blokkerer både kroppens produksjonen av kolesterol og koenzym Q10, begge deler livsnødvendige for en rekke normale fysiologiske prosesser. Forfatterne konkluderer at industrisponsede studier har overvurdert fordelene ved statinbruk og sterkt undervurdert bivirkningene.

Vurdering

Dette er en fagbok, og det medfører at folk må være i stand til å lese en fagartikkel på engelsk for å ha utbytte av den. Hvis man synes at mange av artiklene i Helsemagasinet er for krevende, bør man styre unna denne boka, men likevel kjøpe den. Les videre for å vite hvorfor. Men for personer som er vant til å lese medisinske fagtekster, er boka relativt lettlest. Det er også befriende å lese kapitler der forfatterne kaller en spade for en spade og ikke er redd for å si at keiseren ikke har på seg klær. Dette er opplagt ubehagelig lesning for mange representanter for våre helsemyndigheter og legestanden, men bokas kapitler representerer i mine øyne noe av det ypperste som er presentert av uavhengige forskere på dette feltet.

Alle bør skaffe seg ett eksemplar av denne boka, og de som selv kan lese engelske fagtekster, bør kjøpe to. Alle bør nemlig gi fastlegen sin et eksemplar. Kanskje kan den bli en like stor øyeåpner for fastlegen som Ravnskovs The cholesterol myths ble for meg.

Redaktør: Paul J. Rosch
Tittel: Fat and cholesterol don’t cause
heart attacks and statins are not the solution
Utgiver: Columbus Publishing Ltd.
Utgivelsesår: 2016 (375 sider)
ISBN: 978-1-907797-53-8
Pris: £12,99 (amazon.co.uk)

Tidligere om fett, kolesterol og hjerte- og karsykdom i Helsemagasinet

  • Mysterud I. Kolesterol, myter og et forskersamfunn som ikke bryr seg. VOF 2010; 1 (3): 38–43.
  • Ravnskov U. Den meningsløse jakten på kolesterol. VOF 2011; 2 (7): 24–8.
  • Hexeberg E. Høyt kolesterol etter omlegging til lavkarbo. VOF 2011; 2 (8): 106.
  • Hexeberg E. Lett vei til vektreduksjon. VOF 2012; 3 (6): 101.
  • Hexeberg E. Legen ba Hans om å slutte med lavkarbo. VOF 2012; 3 (8): 105.
  • Malhotra A. Mettet fett er ikke problemet: La oss torpedere myten om fettets rolle i hjertesykdom. VOF 2014; 5 (1): 14–7.
  • Ravnskov U. Et stort skritt framover. VOF 2014; 5 (1): 18–9.
  • Kjellevand TO. Kolesterol, venn eller fiende? VOF 2015; 6 (4): 12–5.
  • Case HS. Rådyre medikamenter. VOF 2016; 7 (1): 86–8.
  • Perlmutter D. LDL-kolesterol er din venn. VOF 2017; 8 (8): 96–7.
  • Downing D. Fett er min venn. VOF 2018; 9 (2): 94–8.
  • Storaker B. Mitt høye kolesterolnivå. VOF 2018; 9 (4): 74–6.

 

Kilder:

1. Ravnskov U. The cholesterol myths: Exposing the fallacy that saturated fat and cholesterol cause heart disease. Washington, DC: New Trends Publishing, 2000.

2. Hafner K. Fred A. Kummerow, an early opponent of trans fats, diets at 102. New York Times 1.6.2017. https://www.nytimes.com/2017/06/01/science/fred-kummerow-dead-biochemist-ban-trans-fatty-acids.html

Legg igjen et svar