Finnes det håp for ALS-pasienter?

I forbindelse med serien om lavkarbopionerer kom jeg over en bok om amyotrofisk lakteralsklerose (ALS), basert på en personlig historie om en kvinnelig advokat som i 2009 spontanaborterte etter fem måneders graviditet. Et år før hun ble gravid, fikk hun problemer med balansen. Problemene ble verre under graviditeten, og tre uker etter aborten fant en nevrolog etter omfattende tester at hun var rammet av ALS. Hun og faren, som er lege, utviklet en ortomolekylær protokoll som gir håp om drastisk økt levealder for pasienter med denne dødelige sykdommen.

Tekst Dag Viljen Poleszynski

Flere lavkarbopionerer har rapportert om gode resultater med høyfettkosthold mot blant annet Alzheimers, Huntingtons og Parkinsons sykdom og til og med ALS – den verste av alle nervelidelser fordi nesten ingen overlever mer enn noen få år. De nevnte pionerene utførte ingen kontrollerte studier og ga sparsomme beskrivelser av i hvilken grad et ketogent kosthold kan hjelpe mot ALS. Et nettsøk gjorde meg oppmerksom på boka The Deanna protocol®. Hope for ALS and other neurological conditions.¹ Boka ble utgitt i 2015, sju år etter at en ung skrankeadvokat, Deanna Tedone-Gage, merket symptomer på ALS (se egen ramme). Pasienter med ALS (også kalt Lou Gehrigs sykdom²) lever i gjennomsnitt bare tre, maksimalt fem år, etter diagnosen. Deanna-protokollen har imidlertid vist seg å gi en langt bedre prognose.

Den berømte fysikeren Stephen Hawking (1942–2018)) levde med ALS gjennom et langt liv. Han fikk diagnosen i 1963 og levde utrolig nok  55 år med sykdommen og døde i en alder av 76 år.

Personlige erfaringer

Første gang jeg hørte om ALS, var på slutten av 1980-tallet, da en tidligere studiekamerat fikk diagnosen. Jeg forsøkte å hjelpe ved blant annet å anbefale store doser antioksidanter og vitaminer. Min venn ble imidlertid stadig dårligere og døde etter to–tre år. Den gangen visste jeg lite om ketogent kosthold, som jeg senere har lært kan motvirke nervesykdommer som demens og lindre MS, Parkinsons og Huntingtons sykdom. En reportasje A-magasinet i vinter minnet meg om min venns skjebne. Reportasjen beskrev den tidligere bokseren Nils Arne Morka,³ som i 2019 var i toppform, men nå var sterkt redusert av ALS. 

Økende forekomst

Nærmere undersøkelser har avdekket at den tidligere uhyre sjeldne sykdommen ser ut til å forekomme stadig oftere. Fra 1961 til 1994 økte forekomsten av ALS i Norge jevnt, særlig i aldersgruppen 80–84 år, fra omkring 50 til vel 100 per år.⁴ Flere kvinner rammes enn menn, og forekomsten varierer fra fylke til fylke. I dag har omkring 400 personer ALS, og årlig får 150 nye sykdommen.⁵

Prognosen er fortsatt dårlig, ettersom ingen medikamenter gir signifikant økt overlevelse. Derfor leter forskere etter alternativer. I Norge ledet av Haukeland universitetssykehus en placebokontrollert studie som startet 7. oktober 2020 og skal vare i to år. Hensikten er å undersøke hvorvidt en kombinasjon av nikotinamid ribosid⁶ (en variant av vitamin B₃) og pterostilben⁷ (en antioksidant fra blåbær) kan forsinke sykdomsutviklingen.⁸ I alt skal 380 pasienter delta.⁹ 

Etter å ha lest boka til Vincent Tedone er jeg ikke optimistisk med hensyn til muligheten for å lykkes med forsøket. Årsaken er at de to tilskuddene neppe kan kompensere for nervecellenes manglende produksjon av energimolekylet ATP (adenosin trifosfat), ettersom det ser ut til at sykdommen kan skyldes blokkeringer i det oksygenkrevende stoffskiftet kalt sitronsyresyklus (se egen ramme) og opphopning av glutamat. 

Tedone studerte medisinsk litteratur og fant at ALS kunne være koblet til flere giftstoffer og at idrettsutøvere var særlig utsatt. Han fant også at sykdommen opptrådte i grupper innen visse yrker: militærpersonell, profesjonelle fotballspillere og lærere.

Lite hjelp å få fra ekspertene

I boka forteller forfatterne om sine kontakter med medisinske eksperter og deres søken i medisinsk litteratur for om mulig å finne noen svar. Etter den første undersøkelsen oppsøkte far og datter flere nevrologer for å få deres vurderinger, siden den første legen ikke kunne fastslå hvorvidt Deanna hadde en mildere form kalt primær lateralsklerose (PLS) eller ALS. Den andre nevrologen ville ikke gi en konkret diagnose selv etter flere besøk. 

Tedone studerte medisinsk litteratur og fant at ALS kunne være koblet til flere giftstoffer og at idrettsutøvere var særlig utsatt, jf. at sykdommen først ble identifisert med den berømte baseballspilleren Lou Gehrig. Han fant også at sykdommen opptrådte i grupper innen visse yrker: militærpersonell, profesjonelle fotballspillere og lærere.^1:16 Etter å ha konsultert en kjent lærebok i toksikologi¹⁰ fant Tedone at en rekke giftstoffer kunne forårsake nerveskader. Deanna og ektefellen Don pusset opp huset da de flyttet inn i 2005 og brukte blant annet kinesisk tørrvegg. Hun hadde lagt merke til en lukt av kjemikalier i huset og at hunden Tai fikk kreft og døde. Mannen Don rev av et stykke fra veggen og sendte til analyse, som bekreftet at prøven inneholdt åtte ganger mer bly og kvikksølv enn tilsvarende materiale fra en amerikansk leverandør. Nivået av strontium og svovelforbindelser var også høyere. Strontium kan erstatte kalsium i beinvev og var derfor trolig årsaken til at Deannas dødfødte babys skjelettdeformiteter.

Da Tedone tok opp disse funnene med den andre nevrologen, ble han avfeid med at dette ikke kunne bevises og at dette ikke var noen god grunn til å flytte. Ei heller var hun interessert i å uføre noen tester for å undersøke Deanna nærmere: ”Jeg kommer ikke til å undersøke giftstoffer, og det finnes ingen mulighet til å endre sykdommens forløp. Det finnes ingen kur mot motoriske nervesykdommer”.^1:26 Dagen etter mottok Tedone en e-post fra nevrologen der hun blant annet ba ham om å overlate jobben til henne fordi han var ”emosjonell med blødende hjerte, som ikke var til noen som helst hjelp. … Motorisk nervesykdom kan ikke helbredes og er dødelig. Det finnes ingen argumenter mot dette. Det er et faktum”.

Deanna og faren oppsøkte deretter en kjent klinikk for ALS. Etter å ha stilt en rekke spørsmål og gjennomgått prøvene konkluderte nevrologen at Deanna så ut til å ha ALS. Han uttalte at det ikke var mye man kunne gjøre og at hun ikke burde trene, snart ville trenge en stokk for å gå. Deretter måtte Deanna bruke rullestol og ville ende opp sengeliggende før hun døde, ute av stand til å snakke eller spise. Legen rådet henne til å slutte i jobben og nyte den tiden hun hadde igjen å leve. Hun burde ikke trene, og etter hvert ville hun måtte bruke en respirator for å puste.

På forespørsel om medikamenter kunne hjelpe, nevnte han Rilutek, som kanskje kunne forlenge livet ”to eller tre måneder”. Heller ikke denne legen ville teste henne for giftstoffer, til tross for at de kan forårsake nerveskader.

Søken etter en kur

Far og datter ga ikke opp tross manglende råd fra nevrologene og utsiktene til at det ikke fantes noen kur. Deanna forsøkte en rekke naturlige tilskudd, inkludert MCT-olje og kaprylsyre (C8), som har vist seg å kunne dempe andre nevrologiske sykdommer, uten at det hjalp. Ei fant de at kelatering (intravenøs behandling med molekyler som binder giftstoffer som bly og kvikksølv) hjalp, siden det trolig førte til at giftstoffene ble mobilisert fra vev og økte i blodet. Injisering av stoffer for å stimulere stamceller hadde ingen effekt, ei heller forskjellige medikamenter. Imidlertid fant Tedone studier som indikerte at overskudd på glutamat kan drepe nerveceller og spre sykdommen fra celle til celle.¹¹ 

Normalt brytes glutamat ned av to enzymer kalt glutamat dehydrogenase (GDH) og glutamat dekarboksilase (GAD) til molekylene alfa-ketoglutarat (AKG) og gamma-aminosmørsyre (GABA). AKG er et keton som inngår i Krebs syklus (se figur). Hos ALS-pasienter er disse enzymene blokkert, hvilket betyr at nervecellene ikke danner nok ATP mens glutamat hopes opp.^1:78–85 Samtidig får man mangel på GABA, som virker beroligende. Siden de nevnte enzymene ikke var praktisk tilgjengelige, gjensto å la Deanna forsøke AKG og GABA. De forsøkte først GABA, som selges fritt i USA, og etter noen dager kunne Deanna for første gang på mange måneder holde et glass vann uten å skjelve så mye at hun sølte. Det neste var å forsøke AKG, en syre som kan irritere magen. Derfor prøvde hun i stedet arginin alfa-ketoglutarat (AAKG), det vil si at alfa-ketoglutarat var koblet til aminosyra arginin, som blant annet brukes av kroppsbyggere for å bygge mer muskler.

Etter et par måneder opphørte Deannas rykninger, og hun kunne snu seg normalt i senga uten å måtte stå på knærne. Etter et par måneder slapp hun opp for AAKG og ble raskt stadig dårligere. Etter en ny forsyning forsvant symptomene igjen.

Tedone fant også dokumentasjon på at koenzym Q₁₀ og NADH (niacinadenin dinukleotid) kunne være til nytte, siden begge er involvert i sitronsyresyklus. Han fant en mer effektiv variant av Q₁₀ kalt Ubikinol^® og valgte å bruke to molekyler som omdannes til NADH, som ikke tas opp effektivt i magen, nemlig niacin (vitamin B₃) og 5-OH-tryptofan. Sistnevnte er en variant av den essensielle aminosyra tryptofan, som i hjernen kan omdannes til det beroligende signalstoffet serotonin og videre til søvnmolekylet melatonin.

Etter at denne protokollen ble tatt i bruk, begynte Deanna å gjenvinne muskelstyrke, og hun fikk stadig bedre koordinasjon. Hun tok ekstra AAKG før og under trening, og flere av symptomene på ALS er reversert.

Sitronsyresyklus/Krebs’ syklus

Pattedyr bruker to energibærere for å danne ATP, som kreves til alt arbeid i kroppen og for tallrike biokjemiske omdanninger. Produksjon av ATP foregår i alle kroppens celler. I noen celler (blodceller) skjer dette bare ved hjelp av nedbryting av glukose (sukker) til melkesyre uten oksygen i det såkalte anaerobe stoffskiftet, som foregår i cellevæsken (cytosol).

Melkesyre fraktes med blodet til leveren der molekylet tilbakedannes til glukose i det som kalles Cori-syklus. Det anaerobe stoffskiftet gir lite ATP. Imidlertid omdannes melkesyre til pyrodruesyre, som forbindes med et molekyl som avleverer det inn i det oksygenkrevende (aerobe) stoffskiftet som foregår i mitokondriene. Dette gjør at det dannes mer ATP enn i glykolysen, det ikke oksygenkrevende stoffskiftet. Nedbryting av fettsyrer gir imidlertid mye mer energi fordi de inneholder langt flere karbonmolekyler. 

Mitokondriene kan med andre ord motta sluttproduktet både fra nedbryting av glukose og fra nedbryting av fettsyrer. Sistnevnte gir langt mer ATP. Glukose inneholder bare seks karbonatomer, mens de vanlige fettsyrer inneholder 8–24 karbonatomer. Molekyler med to karbonatomer kobles sammen med oksaleddiksyre med fire og danner sitronsyre med seks karbonmolekyler. Sitronsyre gjennomgår åtte biokjemiske omdanninger der ett og ett karbon bindes til oksygen og danner CO₂ inntil oksaleddiksyre blir igjen. Da er syklusen sluttet, og en ny syklus starter med tilførsel av to nye karbonatomer. 

Det aerobe stoffskiftet ble oppdaget av den tyskfødte legen og biokjemikeren Hans Adolf Krebs (1900–1981), som i 1953 ble tildelt nobelprisen i fysiologi eller medisin for sine mange oppdagelser av menneskets stoffskifte. Krebs’ syklus er vist i figuren, med strukturen til de forskjellige syrene, som har fra seks til fire karbonatomer.

Stiftelsen Winning the fight

De oppløftende resultatene med ALS førte til opprettelsen av en stiftelse med mål om å hjelpe flere med ALS og andre med Alzheimers, Huntingtons, Parkinsons, traumatisk hjerneskade, kreft og hjerneslag. Forskning med ALS ved det israelske Weizmann-instituttet har i museforsøk vist at det er mulig å nøytralisere og fjerne overskudd av glutamat ved hjelp av enzymet glutamat oksalacetat transaminase (GOT). Dette enzymet antas å kunne bidra positivt til Deanna-protokollen.

Tedone fikk etter hvert kontakt med forskningsmiljøer via den amerikanske legen Mary Newport (f. 1952), som vi tidligere har omtalt i forbindelse med Alzheimers sykdom. En sentral kontakt var Dominic D´Agostino (f. 1974), en ledende amerikansk forsker på ketogent kosthold mot blant annet kreft. Han utførte flere forsøk med ALS-mus der han sammenliknet Deanna-protokollen med en ketogen diett og begge deler samtidig og fant at tillegg av kaprylsyre ikke ga bedre resultater.^1:119–28 Denne C8-fettsyra omdannes raskt til ketoner i leveren og fører derfor effektivt til ketose. ALS-musene som fikk protokollen, fikk bedre muskelkontroll og levde lenger enn de to andre gruppene.

Forfatterne oppsummerer Deanna-protokollen flere steder og presenterer i kapittel 32 følgende oversikt i tabellform.

Konklusjoner

Mange nevrologiske sykdommer skyldes åpenbart miljøfaktorer, ikke alene arv eller en genetisk sårbarhet. Dessverre er ikke dagens medisinske praksis basert på kunnskaper innen ortomolekylær medisin, men fokuserer mest på medikamentelle løsninger. Ledende medisinske miljøer anser ikke at det er mulig å påvirke sykdommer som Parkinsons, Alzheimers, Huntingtons eller ALS ved hjelp av noe så enkelt som kosttilskudd. Imidlertid har kliniske erfaringer i omkring 100 år vist at et ketogent kosthold kan lindre symptomer på epilepsi, holde i sjakk diabetes type 1 og 2, og gode erfaringer med Alzheimers er vist av leger som Mary Newport og Dale E. Bredesen (f. 1952).

Boka om Deanna viser klart at ikke alle nevrologiske tilstander kan bedres ved hjelp av et ketogent kosthold. En rekke miljøfaktorer kan gjøre at pasienter må få en skreddersydd diett og behandling for best resultat. Nyere forskning viser klart at en slik tilnærming har stort potensial i behandling av en rekke sykdommer som verken skyldes arv eller mutasjoner, men blokkering i viktige deler av stoffskiftet. Dette gjelder åpenbart også for ALS, i hvert fall for en del pasienter. Er det håp om at norske leger vil ta slike kunnskaper på alvor og at myndighetene snart vil tillate salg av ufarlige kosttilskudd som kan hjelpe?

Kilder:

1 Tedone VM, Tedone-Gage D, Tedone Chiara. The Deanna protocol®. Hope for ALS and other neurological conditions. Tampa, FL: paradies/inspire, llc., 2015.

2 https://en.wikipedia.org/wiki/Lou_Gehrig

3 Strandberg T, Johansen RV, Ringnes T. Den siste kampen. A-magasinet 15.1.2015. https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/R91Gz8/den-siste-kampen

4 Redaksjonen. Flere dør av ALS i Norge. Dagens Medisin 12.7.2000. https://www.dagensmedisin.no/artikler/2000/12/07/flere-dor-av-als-i-norge/ 

5 https://www.helsenorge.no/sykdom/hjerne-og-nerver/als/

6 https://www.truniagen.com/blog/vitamin-b3s-niacin-vs-nicotinamide-vs-nicotinamide-riboside/

7 McCormack D, McFadden D. A review of pterostilbene antioxidant activity and disease modification. Oxidative Medicine and Cellular Longevity 2013; Article ID 575482: 1–15. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3649683/pdf/OXIMED2013-575482.pdf

8 https://helse-bergen.no/kliniske-studier/no-als-studien

9 https://www.clinicaltrials.gov/ct2/show/NCT04562831

10 Doull J, Klaassen CD, Amdur MO, red. Casarett and Doull´s toxicology. The basic science of poisons. 8. utg. New York, NY: Macmillan Publishing Co., Inc., 2013.

11 Redler RL, Dokholyan NV. The complex molecular biology of amyotrophic lateral sclerosis (ALS). Progress in Molecular Biology Translational Science 2012; 107: 215–62. Http://www.ncbi.nlm.nih.gov/mpc/articles/PMC3605887.