Skip to main content

Finnes supermat?

De siste årene har mediene omtalt flere planter som særlig helsebringende og har lansert begrepet ”supermat”. Slike matvarer har gjerne et høyt innhold av antioksidanter, med eksempler som açai, blåbær, mørk sjokolade, tang, multer og enkelte grønnsaker. Slike planter kan være helsebringende, men mangler som regel mange livsnødvendige næringsstoffer og kvalifiserer derfor ikke til en slik betegnelse.

Tekst Dag Viljen Poleszynski  

Etter vår oppfatning må ”supermatvarer” kunne dekke våre behov for energi, protein, fettsyrer og andre næringsstoffer som vitaminer, mineraler og sporstoffer. Planter mangler blant annet vitamin B12, vitamin A, vitamin D3 og lange fettsyrer som DHA og EPA. Slike næringsstoffer finnes kun i animalske produkter, hvorav de mest næringsrike er innmat.

Forsker Annechen Bahr Bugge ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) gjennomgikk i 2012 nyere mattrender i en fagrapport1 som inkluderte litteraturen om ”supermat”. Hun viste blant annet til bøker som Kjernesunn familie2 og Kjernesunn mat,3 Raw food på norsk4 og Supermat.5 Ifølge Berge og Chacko5 er supermat ”matvarer som inneholder ren, høykonsentrert næring.” Hvis man inkluderer slike matvarer i kostholdet, får man ”større overskudd, mer energi og bedre helse. Kroppen renses, huden får ny glød, og din biologiske alder reduseres radikalt etter hvert som cellene i kroppen fornyes”.1:6

Forfattere som omtaler ”supermat”, anbefaler gjerne et plantebasert kosthold med mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk.1:213-4 Et ”kjernesunt kjøleskap” bør inneholde blant annet fiber, lecitin, bokhvete, mysli, brun ris, misosuppe, tofupasta, kikerter, diverse nøtter, rosiner, blåbærdrops og 70 % sjokolade uten sukker. Anbefalingene til helsebringende råkost inkluderer mandler, nøtter og frø, tørket frukt, honning, melkesyregjærede grønnsaker, krydder og urter, salt og alger. Supermatråvarer inkluderer frø, korn, kakao, gress, spirer, frukt, bær, alger, sjøgrønnsaker, oljer, fettsyrer og ”naturlige superurter”.

Mange av de nevnte matvarene inneholder verdifulle næringsstoffer og kan være verd å inkludere i kostholdet. Imidlertid er omtalen av enkelte matvarer som anbefales inkludert i kostholdet, som ”supermat”, sterkt misvisende, fordi betegnelsen gjerne dekker bare én eller noen få egenskaper ved den aktuelle matvaren.

Wikipedia definerer supermat som ”mat som er spesielt rik på blant annet vitaminer og mineraler. Kjente produkter som ofte kalles supermat, er blåbær, brokkoli og spinat”.11 En usignert artikkel  presiserer at det ”ikke er vitenskapelig grunnlag for å si at supermat utgjør en helsefordel i forhold til vanlig variert kosthold,” samt at ”det er skepsis til trenden blant leger og ernæringseksperter”.12,13

Bruk av betegnelsen ”supermat” har siden 2007 vært forbudt i henhold til EUs regler om markedsføring, som gjelder alle mat- og drikkevarer produsert eller solgt for humant forbruk innen EU.14

Etter flere års diskusjon om eksotisk ”supermat” kom norske produsenter på banen i 2012 og lanserte norsk ”supermat” i form av blant annet jordskokker, pastinakk, havrerot, kålrot, løk, hvitløk og purre.15

LES OGSÅ  Kjøtt kan være både sunt og bærekraftig!

Hvor finnes informasjon om ”supermat”?

En god start er på søke på nettet med stikkordet ”supermat”. Her er eksempler på hva du kan finne der:

På Besteffekt.no kan man kjøpe et tre måneders forbruk av ”supermatkombinasjonen” chlorella og spirulina for kun kr 298.6 Man får da tilsendt 270 g totalt eller 3 g per dag, hvilket vil si at ett gram koster omkring kr 3,30 eller kr 3 300/kg. Selv om alger er rike på protein og mikronæringsstoffer, sier det seg selv at mengden dekker få prosent av ernæringsbehovet.

Supernature7 selger alger fra Klamath-sjøen i Oregon til en pris à kr 5,55 per g, bygggresspulver til kr 1,50/g og chlorellapulver til kr 0,96/g (kr 1 per tablett). På nettsida selges også Amla-C Plus, som oppgis å være 10 ganger mer virksomt enn syntetisk askorbinsyre, en påstand som mangler vitenskapelig belegg.8 Prisen er kr 1,42 per tablett med uspesifisert mengde vitamin C (trolig 200 mg).

På nettsida Superdamene9 kan man lese om de ”to fantastiske superfruktene” papaya og jackfrukt (en treart i morbærfamilien10), som er ”stappfulle av viktige næringsstoffer og plantekjemikalier”.

Virkelig ”supermat” er animalsk

Dersom man skal definere noe som ”supermat”, virker det logisk å ta utgangspunkt i vår arts evolusjonshistorie. Evolusjonsforskere er enige i at kostholdet før jordbruksrevolusjonen besto av ferske råvarer og inkluderte kjøtt, fugl, fisk/sjømat og mat i strandsoner, egg, nøtter, røtter, bær, frukt, sopp og insekter, eventuelt tilsatt urter og sporadisk bruk av honning.

Jegere og sankere tenkte rasjonelt og søkte først og fremst etter matvarer som ga dem netto tilgang på energi. De prioriterte derfor matvarer med høy energitetthet (dvs. fett kjøtt) og jaktet på store dyr før mindre. Etter å ha felt et dyr tok de med seg til leiren de delene av dyret som inneholdt mest energi og mikronæringsstoffer – det vil si margbein, hjerne, innmat og de delene av kjøttet som inneholdt og lå nær dyras største fettlagre. Den samme strategien har urbefolkninger i kaldere strøk eller ved sjø/innsjø brukt: først stor dyr (hval, hvalross, sel, store fisker), og deretter mindre, mer energifattige dyr (små fisker, muslinger, småkrabber).

Et godt eksempel på at kystbefolkninger foretrakk feit fisk er den tradisjonelle sankingen av en sildefisk som hadde gyteplasser på kysten av British Columbia (Canada), og som har omtrent samme fettsyresammensetning som humant fettvev:16 fettet i hel fisk inneholder cirka 30 prosent mettede og 50 prosent enumettede fettsyrer, mens mennesker har henholdsvis cirka 25 og 45 prosent. Fisken utmerker seg også ved et relativt lavt innhold av flerumettede fettsyrer, litt under 5 mot menneskets vel 16 prosent.

Basert på observasjoner av rasjonelle strategier for å skaffe seg mat er evolusjonsforskere i stor grad enige i at jegere og sankere foretrakk feit framfor mager mat.17,18 Jegere og sankere i nordlige strøk (Nord-Amerika, Skandinavia, Russland) inntok så mye som 85 prosent av matens energi i form av fett med mindre jaktutbyttet slo feil. Nordamerikanske indianere og inuitter utviklet teknikker for å konservere fett, blant annet ved å samle fett fra byttedyr om høsten i skinnposer (pemmikan, se egen sak i dette magasinet) og ved å grave ned/fryse feite dyr i den kalde årstid.16

LES OGSÅ  Kanel reduserer blodsukkeret

”Supermat” inneholder fullverdig protein

Et annet sentralt kriterium for valg av mat er proteininnholdet. Mennesket kan leve uten karbohydrater, men ikke uten fett og protein. Dyr, egg og melk inneholder protein av høy kvalitet, hvilket betyr at man kan innta langt mindre volum av animalske produkter for å dekke proteinbehovet enn om man lever på grønnsaker. Dersom man går ut fra det daglige proteinbehovet for en voksen person på 70 kg er omkring 70 gram, kan det for eksempel dekkes ved å spise 350 gram storfekjøtt, fisk eller kylling (basert på 20 prosent protein). Skulle man dekke behovet ved å spise grønnsaker, måtte man daglig innta 2,2 kg brokkoli eller 23 kg epler – sistnevnte langt mer enn magen rommer. Grønnsakene inneholder imidlertid nesten ikke fett og ville derfor ikke kunne dekke ernæringsbehovet selv om man inntok et så stort volum.

Kan vi leve uten planter?

De nordkanadiske inuittenes animalske kosthold tjente som modell for Vilhjalmur Stefanssons (1879-1962) kontrollerte forsøk med en ensidig kjøttdiett i 1928-2921 og for dr.med. Wolfgang Lutz´ (1913-2010) egenforsøk med inuittdiett.22 Stefansson viste at det var mulig å leve uten planter i et helt år uten å utvikle skjørbuk, trolig fordi et fettdominert kosthold reduserer behovet for vitamin C, og Lutz reverserte først egne helseproblemer og behandlet deretter cirka 10 000 pasienter med et fettrikt, karbohydratfattig kosthold.

Vitaminer og mineraler

Det er riktig at en del frukter og bær inneholder mye vitaminer, plantefargestoffer og sjeldne sukkerarter19 som kan være verdifulle i kostholdet. Imidlertid inneholder animalske produkter en rekke andre helsebringende næringsstoffer som kun finnes i dyr, altså ikke i planter. Hvis man for eksempel sammenlikner eggeplommer med brokkoli, gir førstnevnte for eksempel 170 ganger mer vitamin A (dvs. retinolekvivalenter; grønnsaker inneholder betakaroten, som bare er forløper for vitamin A) og dekker minimumsbehovet for vitamin D (null i brokkoli), 30 ganger mer vitamin E, langt mer av alle B-vitaminene (brokkoli inneholder null B12), mye mer jern (hemjern fra animalske produkter absorberes dessuten mye bedre enn trivalent jern fra grønnsaker), 8-9 ganger mer sink, 2,6 ganger mer kalsium. Brokkoli skårer høyere på kalium, magnesium og vitamin C, som det finnes lite av i animalske produkter bortsett fra i binyrer, hjerner, øyne og spekk (sel, hval).

Karbohydrater

Som kjent inneholder animalske produkter svært lite karbohydrat, selv om det finnes litt i glykogenlagrene og i cellemembraner. Karbohydrater er imidlertid ikke livsviktige, og mennesket kan leve godt uten – men ikke uten fett og protein.

Animalske matvarer påvirker følgelig i svært liten grad blodsukkeret, som ikke går verken opp eller ned etter et måltid bestående av for eksempel nakkekoteletter eller stekt makrell. Enkelte ”supermatvarer” som løk og rosiner inneholder relativt mye sukker og bør følgelig inntas i moderasjon.

Finnes ”supermat”?

Etter vår oppfatning bør betegnelsen ”supermat” reserveres for matvarer som kan inntas alene i lang tid (mange måneder) samtidig som de opprettholder god helse. De eneste matvarene som kan gjøre det, er animalske produkter, inkludert innmat (lever, nyre, binyre) og fettrike deler som marg og hjerne. Det er vist at urbefolkninger i årtusener har levd med god helse på (i lange perioder) en ensidig, animalsk diett. Selv om de har supplert kostholdet med urter, tang, bær, sopp og andre sjøplanter, har dette hatt liten betydning for totalt energiinntak.20

LES OGSÅ  Hva er protein, og hvor mye trenger vi?

VOF anbefaler naturligvis inntak av antioksidant-rike frukter, bær og grønnsaker i tillegg til animalske produkter. Vi synes imidlertid ikke at slike matvarer bør kalles ”supermat”. Dette er heller en betegnelse vi mener bør reserveres til matvarer som dekker alle eller nesten alle våre ernæringsbehov – slik som egg, fisk, kjøtt og innmat fra økologiske dyr.

Kilder:

1.  Bugge AB. Spis deg sunn, sterk, slank, skjønn, smart, sexy…. – finnes en diett for alt? Fagrapport nr. 4-2012. Oslo: Statens institutt for forbruksforskning, 8. september 2012.

2.  Mauritson NB, Hafsteinsdottir T. Kjernesunn familie. Slik gjør du det! Livsstil uten stress, sukker og kunstige stoffer. Endrer familielivet for alltid. Oslo: Cappelen Damm, 2010.

3.  Mauritson NB, Hafsteinsdottir T. Kjernesunn mat. Forvandler familien på få uker. Oslo: Cappelen Damm, 2011.

4.  Palmcrantz E, Lilja I. Raw food på norsk. De beste oppskriftene på naturlig mat. Oslo: Cappelen Damm, 2011.

5.  Berge T, Chacko S. Supermat. Oslo: J.M. Stenersen forlag, 2010.

6.  http://info.besteffekt.no/chlorellaspirulina/?gclid=CLz7gOul8rQCFQd2cAodzWcAjQ

7.  http://www.super-nature.no

8.  Saul A. Hva er best, naturlige eller syntetiske kosttilskudd? VOF 2012; 3 (2): 94-7.

9.  http://www.superdamene.no/category/superfood/

10.  http://no.wikipedia.org/wiki/Jackfrukt

11.  http://no.wikipedia.org/wiki/Supermat

12.  Reitan E. Supermat er en hype. Publisert 17.12.10; http://www.side2.no/mote/article3048661.ece

13.  Nilsen H. Dette er i beste fall lureri. (En total avsporing når det gjelder kosthold og helse, mener ernæringsprofessor Christian A. Drevon om såkalt supermat.) Publisert 8.11.11; http://www.side2.no/spesial/sunnhet/article3266120.ece

14.  Superfood ´ban´ comes into effect. BBC News 2007; publisert 29. juni. http://news.bbc.co.uk/2/hi/health/6252390.stm

15.  Lingjærde ES. Norsk supermat – roten til god vinterhelse. DNaktiv, 4.11.2012; http://www.dn.no/dnaktiv/article2500981.ece

16.  Phinney SD, Wortman JA, Bibus D. Oolichan grease: A unique marine lipid and dietary staple of the North Pacific coast. Lipids 2009; 44: 47-51. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18853216

17.  Abrams HL. The preference for animal protein and fat: a cross-cultural survey. I: Harris M, Ross EB, red. Food and evolution: toward a theory of human food habits. Philadelphia, PA: Temple University Press, 1987: 207-23.

18.  Cohen MN. The significance of long-term changes in human diet and food economy. I: Harris M, Ross EB, red. Food and evolution: Toward a theory of human food habits. Philadelphia, PA: Temple University Press, 1987: 261-83.

19.  Poleszynski DV. Pattedyr trenger åtte sukkerarter. VOF 2011; 2 (1): 1: 56-7

20.  Ingstad H. Pelsjegerliv. Blant Nord-Canadas indianere. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS 1931 og 1999. Gyldendal Pocket 11. utgave, 2011.

21.  McClellan WS, Dubois EF. Prolonged meat diets with a study of kidney function and ketosis. The Journal of Biological Chemistry 1930; 87: 651-8.

22.  Lutz W. Leben ohne Brot. Gräfelingen, Tyskland: INFORMED Presse & Werbe GmbH, Fachagentur für Medizin, 15. opplag 2004.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner