Finske røykere – mer kreft med tilskudd av betakaroten og vitamin E?

En finsk forskergruppe undersøkte tidlig på 1990-tallet mulige sammenhenger mellom tilskudd av betakaroten og vitamin E og helse.¹ De rapporterte i 1994 at mannlige røykere så ut til å få mer lungekreft dersom de inntok antioksidanter, noe som skapte stor oppmerksomhet og førte til at konvensjonelle forskere som tidligere hadde advart mot kosttilskudd, fikk fornyet troverdighet. Den kanadiske forskeren og psykiateren Abram Hoffer (1917–2009) slaktet studien fullstendig i en leder i Journal of Orthomolecular Medicine.² Vi har oversatt lederen, som er like aktuell i dag.

Tekst Abram Hoffer     Oversatt/tilrettelagt av Dag Viljen Poleszynski     Foto Shutterstock

Den nylige rapporten om studien i Finland av vitamin E og betakaroten om forekomsten av kreft i mannlige røykere er viktig, ikke på grunn av dens vitenskapelige verdi, men på grunn av hvordan den ble behandlet av pressen. Avisoverskriftene rapporterte om det dystre budskapet at vitaminer kan øke kreftrisikoen.³ Denne meldinga fikk mange av mine pasienter, og de neste dagene fikk jeg engstelige telefoner selv om mine pasienter er langt mer sofistikerte når det gjelder vitaminer enn gjennomsnittspersonen. De ønsket en forsikring om at det var trygt å fortsette med vitamin C, vitamin E og betakaroten. Mediene skilte ikke mellom disse vitaminene. Det er en tendens i blant publikum (inkludert leger) å ha et generelt  perspektiv på vitaminer. Hvis det er dårlige nyheter om ett, betyr det at alle er dårlige. Vitaminkritikere fikk mulighet til å knuse bruken av vitaminer og å gå tilbake til sin gamle oppfatning om at bare mat er trygt, og at ingen trenger ekstra vitaminer.

Men dette er ikke det forfatterne av denne studien konkluderte med. De fant at disse to antioksidantene ikke reduserte forekomsten av lungekreft, og fordi ”det var en økning i risikoen i behandlingsgruppa, antydet det muligheten av at det kan øke den.” Det er derfor svært viktig å vite nøyaktig hva denne studien gjorde. De brukte en gruppe mannlige røykere i alderen 50 til 69. Den ene gruppa fikk syntetisk d,l-alfa-tokoferol⁴ eller tilsvarende 50 mg d-alfa-tokoferol. Det er 12,5 prosent d-alfa-tokoferol i en syntetisk blanding av åtte tokoferoler. Det betyr at den totale mengden tokoferoler inkluderer levo-formen, som kroppen ikke kan bruke, og andre isomerer som ikke på langt nær er så aktive som d-alfa-formen. Hva er effekten av å gi denne blandinga? Ortomolekylære leger har i mange år visst at transfettsyrer er skadelige. Disse er til stede i hydrogenert fett som margarin. Spørsmålet er om levo-tokoferoler, som er til stede i fire ganger større mengder, også er skadelige. En annen gruppe fikk 20 mg betakaroten, en tredje gruppe placebo, og en fjerde gruppe fikk begge antioksidantene.

Alle deltakerne røykte minst fem sigaretter daglig, i gjennomsnitt 20 i mer enn 35 år. De ble fulgt i fem til åtte år. Men betakarotengruppa røykte ett år lengre enn gruppa som ikke fikk betakaroten, en forskjell på tre prosent. Hvor viktig er ett år mer storrøyking i å øke antallet framskredne lungekrefttilfeller? Forfatterne diskuterer ikke dette. Røykere hadde mindre vitamin C i blodet. Vitamin E i blodet var innenfor normalområdet, men prøver fra lungene viste at de også hadde 30 prosent mindre vitamin E. Hvilken effekt har det på betakaroten?

Ved studieslutt hadde mennene i placebogruppa med høyest blodnivå av disse to antioksidantene den laveste forekomsten av lungekreft. I d-alfa-tokoferol-gruppa var det en ubetydelig to prosents reduksjon i forekomsten av lungekreft (p = 0,8). Vi vet ikke hva effekten ville vært hvis all tokoferol hadde vært d-alfa-tokoferol, den naturlige formen. I betakarotengruppa var det en 18 prosents økning i forekomsten av lungekreft. Av totalt 14 560 menn som fikk betakaroten, utviklet 474 kreft, mens blant 14 573 menn som ikke fikk betakaroten, var antallet 402. Forekomsten økte fra 2,76 prosent i kontrollgruppa til 3,26 prosent for  behandlingsgruppa. Jeg mener at denne mindre forskjellen sikkert ikke er av klinisk betydning, selv om den er statistisk signifikant. I denne statistisk sofistikerte studien finner man ved å dele 3,26 på 2,76 det mye større tallet 18 prosent, noe som virker veldig mye, og som trolig vil være det eneste tallet uoppmerksomme lesere vil huske, og sannsynligvis det eneste tallet som vil bli brukt av pressen. Med så store utvalgsstørrelser som her blir en mindre variasjon fullstendig blåst opp til et viktig funn.

Det må ha vært noe veldig rart med den finske gruppa. For det første rapporterte forfatterne at 34 prosent av mennene på betakaroten utviklet gul hud. Dette er ifølge egne erfaringer helt uvanlig. Jeg har satt minst 500 individer på denne mengden betakaroten og mer, og har aldri sett noen gulfarging av huden med en slik dose, men har sett noen tilfeller ved høyere doser. Betyr dette at disse storrøykerne hadde så dårlig helse at de ikke kunne håndtere selv normale doser betakaroten?

Jeg vil ikke si mye om de små dosene syntetisk alfa-tokoferol. Jeg anser tilsvarende en doseekvivalent på 50 mg d-alfa-tokoferol gitt som del av en mye større totaldose av tokoferoler for nesten å være homøopatisk når det gjelder å forebygge og behandle kreft.

Forfatterne påpeker de mange mulige faktorene som kan ha gitt disse resultatene, og i en lederartikkel i samme nummer henviser kommentatorene også til dem når de viser til litteraturen: ”Til slutt viser funn som antas å vise at tilskudd kan være gunstige eller skadelige, at de kan forekomme ved en tilfeldighet”. Men både i den opprinnelige artikkelen og i kommentarene trekker de fortsatt den forhastede konklusjonen at disse antioksidantene kan øke forekomsten av kreft. Det er én kommentar de ikke ga, nemlig ganske enkelt at hvis du foretar statistiske studier, kan du forvente at de av og til vil de gi falske resultater. Dette skjedde med de opprinnelige dobbeltblinde kontrollerte studiene som viste at l-dopa ikke hjelper pasienter med parkinsonisme, og mer nylig en stor studie som viste at folsyre ikke forhindret ryggmargsbrokk. Disse to siste studiene ble korrekt avvist som anomalier.

Til slutt ønsker jeg å klargjøre betydningen av ordene ”kan” eller ”kanskje”. For eksempel hevder en person at vitamin C kan føre til nyrestein. Han har aldri skrevet at det vil gjøre det, og ei heller har han angitt en sannsynlighetsstatistikk. Siden ingen rapporterte tilfeller beviser en sammenheng mellom inntak av vitamin C og nyrestein fra de millioner av personer som rutinemessig har tatt store doser av dette vitaminet i flere tiår, er sannsynligheten uendelig liten. Man kan helt korrekt si at vitamin C kan tenkes å føre til nyrestein, men at sannsynligheten for at det vil gjøre det, er null eller nær null. Men de som hevder at vitamin C kan forårsake nyrestein, utelater alltid den andre delen av setningen, og ved å gjøre det utbrer de løgn og feilinformerer publikum.

Etter min oppfatning viste denne studien ingenting, bortsett fra at hvis du gir ørsmå doser  vitamin E, vil ingenting skje, og hvis du gir kroniske storrøykere 20 mg betakaroten, vil deres forekomst av lungekreft ikke endres. Jeg har mistanke om at forfatterne av denne studien var skuffet over de negative resultatene de til slutt så og prøvde å berge noe slik at artikkelen kunne bli publisert. Alternativt kan det ha gjort det lettere å få den publisert i New England Journal of Medicine, som tradisjonelt har lettere for å publisere negative rapporter når store doser vitaminer er brukt.

Kreft er sannsynligvis til stede og umulig å oppdage hos pasienter i lang tid, kanskje flere år, før det endelig oppdages. En virkelig forebyggende studie bør derfor starte lenge før noen svulster er blitt dannet, noe som kan bety mange år. Med denne gruppa storrøykere er det sikkert at en stor del allerede hadde kreft. Dette var derfor en blandet studie: (1) behandling for dem som allerede hadde kreft, (2) forebygging for dem som ikke har det. Dessverre vil det aldri være mulig å si hvor mye hver gruppe bidro.

Jeg vil foreslå at framtidige studier starter med en mye yngre gruppe hvor sjansen for at de allerede har kreft, er mye mindre.

Kilder:

1.  Heinonen OP & the Alpha-Tocopherol, Beta Carotene Cancer Prevention Study Group. The effect of vitamin E and beta carotene on the incidence of lung cancer and other cancers in male smokers. New England Journal of Medicine 1994; 330: 1029-35. http://www.nejm.org/doi/full/10.1056/NEJM199404143301501

2.  Hoffer A. Editorial. The Finnish antioxidant and lung cancer study. Journal of Orthomolecular Medicine 1994; 9: 67-8. http://orthomolecular.org/library/jom/1994/articles/1994-v09n02-p067.shtml

3.  ”Vitamin supplements are seen as no guard against diseases” og ”Study sees no benefit in vitamins on cancer or heart disease”. The New York Times 14.4.1994.

4.  D,l-alfa-tokoferol er en blanding av åtte isomerer i like deler med bare 12,5 prosent d-alfa-tokoferol. Et mg av den naturlige formen tilsvarer 1,49 IE, mens et mg av d,l-formen bare tilsvarer 1 IE. Et mg d,l-alfa-tokoferol har den laveste vitamin E-aktiviteten av de vanlige vitamin E-preparatene.