Skip to main content

Fisk og matvaresikkerhet

Tekst Kenn Hallstensen Foto Maia Lønning og Shutterstock
Jevnlig forekommer det artikler om matvaresikkerhet som hevder at vi i Norge må sikre at vi har mat nok i tilfelle det skulle oppstå en krisesituasjon. Ofte hevdes det at vi ikke er selvforsynte, og konklusjonen er at vi må dyrke mer mat selv. Dessverre dreier slike artikler seg kun om mat fra landjorda, mens fisk og sjømat ikke regnes med. Det minner om det gammaldagse ordtaket om at fisk er fisk, men kjøtt er mat. Dette ordtaket er virkelig utdatert fordi fisk i dag er festmat både i rå tilstand som sushi, eller kokt eller stekt.
Norge er verdens nest største eksportør av fisk og sjømat i eksportverdi, og vanligvis er vi også blant de ti landene i verden som fisker mest fisk. I et vanlig år fanger vi over to millioner tonn vill fisk, og i tillegg oppdretter vi rundt en million tonn laks. Det blir tre millioner tonn fisk fordelt på cirka 5,3 millioner innbyggere. Tre milliarder kilo fisk betyr at alle kan spise nesten 600 kilo fisk i året, eller vel 1,6 kilo daglig året rundt.
Havet er stort og vått, svarte en studiekamerat av meg noe upresist da han ble bedt om å definere havet. Svaret sensor var ute etter, var nok at havet utgjør over 70 prosent av jordas overflate. Med en gjennomsnittlig dybde på rundt 3 700 meter betyr det at veldig mye av livsrommet på den blå planeten er hav. Det finnes liv i hele vannsøylen, selv om det aller meste lever i de hundre meterne nærmest overflaten.
Derfor bør det være et tankekors at i dag kommer bare rundt 2,5 prosent av all mat vi mennesker spiser, fra havet. I dag er de aller fleste havressursene i ferd med enten å bli overfisket eller fisket ned til grensen for hva bestandene tåler. Heldigvis er Norge et foregangsland innen marin ressursforvaltning, men vi er slettes ikke ufeilbare. Sannheten er at vi bare skårer rundt 60 prosent på internasjonale tester1 og at vi kun er en brukbar elev i en klasse full av middelmådigheter og skoletapere.
Alt land i Norge eies av privatpersoner eller av myndighetene, mens ressursene i havet innenfor 200 nautiske mil (370 kilometer) forvaltes av fellesskapet. Slik også med villfisken, som vi utnytter etter et prinsipp om allemannsrett. For å forhindre at fiskebestandene skal bli overbeskattet, har vi lover som regulerer hvem som kan fiske og hvor mye de kan fiske. Dessverre finnes sterke krefter som ikke respekterer allemannsretten og som arbeider for at fiskekvotene skal bli privat eiendom. De vil at bare de som eier kvoter, skal få fiske og at disse kvotene skal bli privateiendom til evig tid.
Når enkelte politiske partier på høyresida har gjort dette til sin politikk, skulle man tro at de måtte spørre det norske folket til råds, men nei da. Dette regimet er blitt innført uten at velgerne har fått sagt sitt, og er også vedtatt uten at Stortinget har medvirket. Ja, selv mange av medlemmene i Høyre og FrP kjenner ikke til dette. For å sikre allemannsretten har derfor flere partier fremmet et grunnlovsforslag som skal sikre fisken som felles eiendom. Forslag fra SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet skal opp i løpet av inneværende stortingsperiode. Først når Grunnloven sikrer felleskapets eiendomsrett til de viltlevende marine ressursene, har vi virkelig matvaresikkerhet i Norge.
Kilde:
1. Norge scorer 60 prosent på prøven: Pitcher T, Kalikoski D, Pramod G mfl. Not honoring the code. Nature 2009; 457: 658–9. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19194431

Om forfatteren

Henning Røed (f. 1955) er marinbiolog og forfatter av sakprosabøker om havet. Han har arbeidet mer en 30 år med marine spørsmål og har skrevet boka Fiskehistorier – hvem skal eie havet? (Manifest, 2014) samt fire barnebøker om det utrolige livet i havet.
E-post:herringroe@hotmail.com.

LES OGSÅ  De åtte verste matvarene i USA?

Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner