Skip to main content

Fisken som ikke kunne klatre

[wcm_restrict]

Mange elever som sliter på skolen, kunne gjort det mye bedre om årsakene til hvorfor de sliter, var blitt oppdaget tidligere og de hadde fått undervisning som gikk ut på å lære selve grunnlaget for læring i tillegg til fagene. Aleksander Hornslien er en av elevene våre i Hjernefabrikken. Vi ble kjent med ham da han var 18 år. Han hadde store vansker på skolen og ville blant annet ”banke opp den som fant opp matte”. ”Alle” sa at han aldri kom til å bli til noe. Det aksepterte ikke moren, Magdalena Troszczynska, og slik ble vi kjent med dem begge. Her er Aleksanders egne betraktninger rundt hvordan han opplevde årene på skolen, skrevet av moren, Magdalena:

– Mamma, jeg vil bli rørlegger når jeg blir stor!

– Bra valg, gutten min. Hvorfor?

– Jeg vil hjelpe folk! Når et rør sprekker og de får vann over hele huset, ringer de meg. Jeg kommer og hjelper dem.

– Mamma, jeg vil ikke bli direktør når jeg blir stor!

LES OGSÅ  Fortell barna at det ikke er deres feil

– Hvorfor ikke, lille venn?

– Fordi jeg vil jobbe!

Denne samtalen hadde jeg med min mor en høstdag på vei til skolen. Jeg var nok ikke eldre enn 6–7 år. Lite visste jeg hvor mye hardt arbeid som lå foran meg allerede fra barndommen. Første skoledag – så spent og glad jeg var. Mor sier jeg var høyest av alle. Jeg kikket rundt på alle sammen med en stor smil om munnen, så klar til å lære.

Bokstavene ville ikke holde seg sammen og danne ord. Jeg klarte ikke lese ord med flere enn tre bokstaver. Det ble sagt at jeg muligens aldri vil kunne lese godt nok, og i alle fall ville jeg ikke forstå hva jeg leste. Imidlertid forsøkte jeg så godt jeg kunne. Det verste øyeblikket kom noen år senere, da jeg skulle låne en bok fra skolens bibliotek. Sammen med noen kamerater valgte vi oss hver vår bok. Jeg fikk klar beskjed fra vaktlæreren om å legge fra meg boken. ”Den er alt for vanskelig for deg”, ble det sagt. Jeg ble flau og følte meg så skuffet, så liten og dum.  Hvorfor ga de meg ingen sjanse? Selvtilliten raste helt ned. Jeg var den dummeste, jeg ville ikke klare noe som helst.

Bedre var det ikke med matte. Å telle gikk greit, men å sette tallene sammen, plusse, trekke fra, var nesten umulig. Og snakk ikke snakk om ganging. Jeg ble bedt om å gjøre samme ting om og om igjen  i et standard opplegg, selv om det ikke ga noen resultater. Til slutt gadd jeg ikke mer, jeg var jo dum.

LES OGSÅ  Om å lære brøk, og desimaltall, prosent og promille

Men hjemme var det litt gøy. Vi reiste mye. Jeg fanget opp fremmede språk ganske fort når vi var i utlandet. Hadde lyst å lære mer! Det var så spennende med alle de rare stedene vi besøkte. Historie, geografi – det var jo supergøy! Etter hver reise snakket foreldrene mine med lærerne med håp om at jeg kunne få lov til å lære mere av det jeg syntes var spennende, det jeg kunne vokse på og styrke meg på, men igjen: nei.

Heldigvis kjørte jeg mitt eget løp samtidig. Jeg fikk hjelp av en kiropraktor slik at motorikken min ble bra. Vi fikk råd om riktig kosthold så hjernen min klarte å jobbe mer effektivt og fant privatlærere som brukte en undervisningsmetode som var riktig for meg. Den vanlige øyelegen fant ingen feil med synet mitt, men jeg fikk meg briller. Ingen feil med ørene, men jeg fikk hørselsøvelser som hjalp meg til å skille mellom vesentlig informasjon og forstyrrende støy. I alder av 21 år fikk jeg stilt dysleksidiagnose. En ny verden begynte å åpne seg.

En dag ble matte plutselig litt morsomt, og jeg leser – sakte, men hvilke bøker! Nå leser jeg Stordalens Jeg skal fortelle deg min hemmelighet. Jeg kommuniserer på engelsk på jobben, har tatt førerkort for truck og planlegger å ta førerkort på gravemaskin, bil og mye annet. Jeg er en fisk som aldri vil kunne klatre, men jeg er jammen helt fenomenal til å svømme!

Om forfatteren
Anne Lene Johnsen (f. 1968) driver Saft Suse! og Hjernefabrikken. Hun og spesialpedagog Elin Natås har skrevet Hvordan fatte matte (Panta, 2017) og Hvordan fatte norsk (Panta, 2018) og har alene tidligere utgitt fem bøker på Kagge og Panta. Forfatteren er Handelsøkonom/MBM fra OHH/BI (1993) med en BA i psykologi (Argosy universitet, 2007), har studert kognitiv psykologi (masternivå) og sosialpsykologi (PhD-nivå). 

LES OGSÅ  Dårlig i matte? Gi elevene først det rette grunnlaget
/wcm_restrict]

Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner