Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2012 > Flere fagfolk kritiserer myndighetenes ernæringspolitikk

Flere fagfolk kritiserer myndighetenes ernæringspolitikk

Serien om kritiske røster til myndighetenes ernæringspolitikk nådde 20 personer med VOF nr. 7/2012. Nedenfor presenterer vi fire personer, en med bachelorgrad i ernæring og påbegynt mastergrad, en med mastergrad i idrettsvitenskap med fokus på ernæring og ønske om å ta en doktorgrad, mens to har fullført doktorgraden. En av dem er lege med forskerspesialisering, mens den andre har fokusert på mat og kosthold på flere nivåer. Samtlige er unge (født i 1980-88), i stand til å tenke selv, har en åpen holdning til nye kunnskaper og er ikke redde for å kritisere det paradigmet som dominerer dagens ernærings- og helsefaglige miljø.

Tekst Dag Viljen Poleszynski     Foto privat


Her er våre spørsmål:

 1. Hva er din oppfatning av de statlige kostrådene, som anbefaler en karbohydratandel på opp mot 60 % av energien og et fettinntak på omkring 30 %?
2. Når begynte du å engasjere deg i ernæringsdebatten, og i hvilken grad har du endret standpunkt?
3. På hvilket grunnlag har du dannet deg en oppfatning om hva folk flest bør spise? Kliniske erfaringer med pasienter, egen forskning, studier og/eller egenerfaringer?
4. Hvilken faglig vurdering har du når det gjelder betydningen av mettet fett og kolesterol i kosten?
5. Hvis du skulle gi generelle kostholdsråd til befolkningen, hvordan ville du formulert deg?
6. Enkelte mener at vi står overfor et paradigmeskifte innen ernæring. Hva tror du skal til før de offisielle anbefalingene endres, og når kommer dette til å skje?
7. Tilhører du dem som mener at vi fortsatt trenger mye mer forskning før vi kan konkludere at folk flest er bedre tilpasset et kosthold med et lavt til moderat innhold av karbohydrater enn et kosthold med opptil 60 energiprosent? Begrunn kort.

Kritisk ernæringsforsker

Annonse:

Simon Dankel (f. 1980) er utdannet næringsmiddelteknolog fra Høgskolen i Sør-Trøndelag (2004) og ernæringsfysiolog (master i human ernæring) fra Universitetet i Bergen (2007). Han har doktorgrad innen fedme og fettvevsbiologi fra Universitetet i Bergen (2011) og er ansatt som postdoktor samme sted innen forskning på fedme, ernæring, fettvevsbiologi og type 2 diabetes. E-postadressen hans er simon.dankel@gmail.com.

Her er hans svar på våre spørsmål:

1. Kostråda har ei kulturell og historisk forklaring. Sidan jordbruksrevolusjonen for nokre tusen år sidan har grunnsteinen i vestleg kosthald vore korn og mel. Det er problematisk for myndigheitene å lausrive kostråda frå denne matkulturen, blant anna av jordbrukspolitiske omsyn i USA og Europa. Norske kostråd baserer seg i stor grad på amerikansk og europeisk politisk konsensus, som først og fremst skal sikre økonomiske interesser. Det er difor vanskeleg å hevde at kostråda er vitskapleg fundert. I den grad vitskap ligg til grunn, visast det til epidemiologiske studiar av vestlege populasjonar som har eit kornbasert kosthald i utgangspunktet. Då har ein fokusert på å optimalisere dette kosthaldet, men ein har ikkje samanlikna helseeffekten med andre typar kosthald. Min oppfatning er at mennesket er tilpasningsdyktig, men at ein høg andel karbohydrat i form av korn og mel ikkje er optimalt, sidan mennesket i mesteparten av si historie (før jordbruksrevolusjonen) tilpassa seg feittrike kosthald utan korn og mel. Kontrollerte studiar over eit par år tydar på at ein lågare andel karbohydrat kan gi betre helse samanlikna med statens anbefalingar. Ein kritikk mot redusert inntak av karbohydrat og auka andel feitt har vore at langtidsstudiar manglar, og at ein fryktar negative langtidseffektar. Denne kritikken kan like gjerne rettast mot ein høg andel karbohydrat, som ikkje har vore samanlikna direkte med lågare andel karbohydrat over lengre tid.

2. Eg begynte å engasjere meg i 2000, og har haldt meg til eit kosthald med låg andel karbohydrat sidan.

3. Eg har lese bøker og vitskaplege artiklar som har belyst fordelar ved å redusere korn, mel og sukker i kosthaldet, dels basert på andre sine personlege og kliniske erfaringar, og har svært god eigenerfaring.

4. Samleanalysar av kontrollerte studiar tyder sterkt på at metta feitt og kolesterol i kosthaldet ikkje er avgjerande faktorar for utvikling av hjarte- og karsjukdom, slik ein tidlegare hadde anteke basert på epidemiologiske studiar.

5. Eg ville teke utgangspunkt i at kosthaldet bør basere seg på ferske matvarer (som krever lite bearbeiding), med moderat protein og ein større andel gode feittkjelder og grønsaker, og at ein bør moderere inntaket av korn, mel og sukker.

6. Den viktigaste faktoren er kanskje at fleire og fleire har fått god erfaring med å redusere inntaket av korn og mel, spesielt i forhold til overvekt/fedme og generell helse. Internett har bidratt til at folk kan dele desse erfaringane, og at kvar enkelt har mykje betre tilgang på informasjon. Eg trur endringa må komme frå USA, og dette kan skje innan 2020 spesielt etterkvart som fedme-epidemien forverrast ytterligare då ein vil trenge nye innfallsvinklar.

7. Nei, det er for meg meir betenkelig å anbefale et kosthald basert på korn og mel til ei befolking med stadig aukande fedme og livsstilsrelaterte symptom.


Idrettsutdannet høyfett-tilhenger

Pål Jåbekk (f.1982) er utdannet i idrettsvitenskap med fordypning i fysisk aktivitet og helse fra Norges idrettshøgskole. I bachelorutdanninga spesialiserte han seg på høyfettkosthold og utholdenhetsprestasjon (2007). Til mastergraden (2009) gjennomførte han en studie som undersøkte effekten av ketogen kost og styrketrening hos overvektige kvinner. Som ”unnskyldning” for å holde seg faglig oppdatert etter studiene startet han bloggen ”Ramblings of a carnivore” og deretter ”En kjøtteters bekjennelser” (paljabekk.blogspot.no) og hjemmesida paljabekk.com. Han har nylig fullført boka Helt naturlig mat og trening og kan kontaktes på paljabekk@gmail.com.

Her er hans svar på våre spørsmål:

1. Hovedproblemet med de statlige kostrådene er at de ikke har et evolusjonsbiologisk grunnlag. Hadde vi spist inntil 60 % karbohydrater, men fått dem fra naturlige frukter og grønnsaker og kombinert det med animalsk mat av høy kvalitet, ville vi sannsynligvis hatt langt bedre helse enn vi har nå, der en stor del av energien kommer fra korn. Når det er sagt, ser det ut til at vi generelt sett burde spise mye mindre karbohydrater enn 60% om vi ønsker best mulig helse. Mest negativt med myndighetenes kostråd er nok hvilke matvarer de anbefaler, slik som korn, belgfrukter og frøbaserte planteoljer.

2. Interessen for ernæring startet da jeg begynte å studere idrett rundt 2003. Siden har jeg fulgt debatten nøye og har forsøkt å tilegne meg så mye kunnskap som mulig. Ny kunnskap gjør oftest at standpunktene mine blir mer nyansert og likevel stadig mer bekreftet. Jeg overvurderte tidligere betydningen av makronæringsstoffer og har måttet innse at det er en farlig forenkling å kun snakke om inntaket av karbohydrat, fett og protein.

3. Grunnlaget mitt er andres vitenskapelige data. Selv om jeg har gjennomført et par studier, er mitt kunnskapsgrunnlag basert på den uendelige mengden opparbeidet kunnskap som finnes i artikler og fagbøker. Jeg er skeptisk til alle egenerfaringer som ikke er skikkelig vitenskapelig dokumentert, også mine egne. Imidlertid har jeg likevel for vane å teste meg selv, blant annet mine reaksjoner på ketogen kost, ulike treningsformer og virkningene av perioder med overspising.

4. Jeg har aldri funnet noen data (og jeg har lett mye) som tyder på at det er mulig å innta for mye naturlige mettede fettsyrer eller kolesterol. Hele ideen om at det skulle være skadelig virker grunnløs.

5. Baser kosten på animalsk mat med mye fett. Spis i tillegg grønnsaker, frukt, bær, nøtter og sopp. Unngå korn, belgfrukter, sukker, frøbaserte planteoljer og høyt bearbeidede, moderne matvarer. Reduser karbohydratinntaket ved overvekt eller sykdommer som krever det.

6. Jeg tror paradigmeskiftet vil tvinge seg fram, men det vil nok gå sakte og gradvis. Det som skal til, er tid og stadige henvisninger til god vitenskap. Hvis det hadde vært mulig å omvende folk med logikk, hadde paradigmeskiftet kommet for lengst. Det er derfor ingen god strategi å diskutere og krangle.

7. Nei. Vi har nok kunnskap, men kunnskapen er blitt oversett når kostrådene er lagd.


 Masterstudent som tenker selv

Vegard Lysne (f. 1988) er bachelor i humanernæring fra Universitetet i Bergen (2012) og holder på med en mastergrad i klinisk ernæringsfysiologi samme sted. Ved siden av studiene bruker han mye tid på fysiske aktiviteter. Han driver styrketrening ved siden av at han spiller aktivt volleyball i 1.-divisjon for Nyborg VBK. Vegard bruker også deler av fritida på egenstudier og har skrevet over 100 artikler om helse og ernæring, jf. hans nettside www.friskogfunksjonell.no. Vegard kan kontaktes på vegard.lysne@gmail.com.

1. I utgangspunktet ser jeg ikke store problemer med de offentlige rådene slik de er i dag. Jeg er overbevist om at dersom hele befolkningen fulgte disse rådene, ville det gitt et solid løft for folkehelsa. Når det er sagt, mener jeg også at det ikke er riktig å se på de offentlige rådene som individuelle retningslinjer, siden det er viktig å skille mellom kostråd til enkeltindivider og kostråd til større grupper. Kosthold er individuelt og må tilpasses individet og dets livsstil og mål. Spesielt gjelder dette kanskje karbohydratinntaket, som bør tilpasses aktivitetsnivået. For en inaktiv person er et karbohydratbasert kosthold lite gunstig, mens en høyaktiv person har bedre forutsetninger for å tåle dette på en god måte.

2. Jeg har vært interessert i ernæring og helse lenge, men mitt engasjement i ernæringsdebatten startet i løpet av første studieår. En medisinstudent som studerte parallelt med meg, testet et ketogent kosthold over en periode, noe som gjorde at jeg ble nysgjerrig i å utforske ”den andre siden” av debatten. Etter jeg startet ”Frisk og Funksjonell” høsten 2011, har engasjementet mitt økt betydelig. Jeg har i utgangspunktet ikke endret standpunkt, men er  blitt mer og mer klar over at kostholdet må tilpasses hver enkelt, og at ikke én oppskrift  passer alle.

3. Som student har jeg hatt begrensede muligheter til å gjøre egne kliniske erfaringer. Min oppfatning av hva folk flest bør spise baseres hovedsakelig på egenerfaringer, det jeg vil kalle sunn fornuft og kunnskaper om menneskets fysiologi. I tillegg har jeg også prøvd ulike måter å spise på og har konkludert at det er mange veier til Rom, og at trivsel er et enormt viktig aspekt ved kostholdet.

4. Kolesterol i kosten har en svært liten betydning for kolesterol i blodet, så her ser jeg ingen god grunn til å frykte et normalt inntak. Når det gjelder mettet fett, er forskningen motstridende, men gjennomgangsmelodien for de siste store kunnskapsoppsummeringene konkluderer i hvert fall med at det ikke er noe mål å begrense inntaket av mettet fett mest mulig. Hovedfokuset bør etter min mening heller ikke ligge her. Det er holdepunkter for at å det kan gi redusert sykdomsrisiko om man bytter ut mettet med flerumettet fett, men samtidig er det også grenser for hvor mye umettet fett vi bør spise. Det er ingen holdepunkter for å anbefale et bytte fra mettet fett til karbohydrater. Basert på det jeg vet og tror i dag, mener jeg at frykten for mettet fett er overdreven, men samtidig er jeg veldig åpen for videre forskning. Et viktig poeng er at forskning på mettet fett er gjort innenfor rammen av et alminnelig, vestlig kosthold med mye karbohydrat. Vil mettet fett ha andre effekter i et høyfettkosthold?

5. Kostholdet bør være variert og baseres på lite bearbeidet mat. Velg rene råvarer framfor hel- og halvfabrikata, så har du kommet langt. La grønnsaker, kjøtt, fisk, egg, meieriprodukter og frukt/bær være basisen i kostholdet. Velg hele korn framfor hvitt mel og reduser inntaket av tilsatt sukker og fint mel mest mulig. Fokuser på det du spiser mesteparten av tiden og ikke vær redd for å skeie ut innimellom.

6. Paradigmeskifte er et sterkt ord! Jeg tror helt klart at det kommer endringer, men samtidig tror jeg ikke at de blir drastiske. Mer nyanserte og mindre skråsikre utspill fra begge sider av debatten må til for å få til endringer. Det er tross alt en del de aller fleste er enige om, så økt fokus på dette vil i første omgang være et steg i riktig retning. Et viktig poeng er at kostråd til befolkningen bør være matvarebasert, så i det lange løp kan det være nyttig å styre debatten litt bort fra ”karbohydrater vs. fett”. Økt fokus på ulike sammenhenger for inntak av mat tror jeg også kommer til å prege framtidens kostråd, der man baserer seg på hver enkelt persons livssituasjon framfor å gi samme råd til alle. Det er også mye spennende forskning på gennivå, så kanskje vi i framtiden til og med kan gi personlige kostråd basert på genene våre!

7. Selv om vi vet mye om kosthold, finnes det ikke én fasit! Kostholdsforskning er svært vanskelig, og siden det er så mange variable involvert, er det problematisk å få til gode studier i realistiske situasjoner. Mennesket har tilpasset seg et bredt spekter av matvarer i løpet av vår evolusjonshistorie, og det er liten tvil om at vi i mesteparten av denne perioden har spist langt mindre karbohydrater enn i dag. Mye tilsier at karbohydratinntaket bør tilpasses aktivitetsnivået. Når vi vet at folk flest ikke er spesielt aktive, er det nærliggende å tro at de fleste vil oppleve positiv helseeffekter av å redusere inntaket av karbohydrater. Hvilket kosthold som gir best mulig helse, må til syvende og sist bestemmes individuelt.


Lege med forskerspesialisering  

Jens Erik Slagsvold (f. 1982) er lege med forskerbakgrunn. Han startet på medisinstudiet ved NTNU i Trondheim i 2001 og valgte i 2003 forskerlinja. Jens Erik ble ferdig utdannet lege (cand.med.) fra forskerlinja i 2008. Året etter tok han en doktorgrad (PhD) i molekylærmedisin samme sted. Jens Erik er opptatt av forskning og har blant annet forsket på omega-3-fettsyrer og kreft. Han jobber som lege i Trondheim og kan kontaktes via jenserik@hotmail.com.

Her er hans svar:

1. Etter min oppfatning innebærer de gjeldene kostrådene en for høy andel karbohydrater og en for lav andel fett og protein i forhold til det som er optimalt og dermed legger grunnlag for best mulig helse for folk flest.

2. Jeg begynte å engasjere meg i ernæringsdebatten rundt 2001-02. Før den tid hadde jeg lite kunnskap om kosthold og antok at de offentlige anbefalingene var basert på dokumentasjon og kliniske erfaringer om hvilket kosthold som ga best helsemuligheter. Det var først da jeg fordypet meg i fysiologi at jeg oppdaget sammenhenger jeg ikke fikk til å stemme med de etablerte kostholdsrådene og argumentasjonen representantene for disse brukte. Siden den gang har anbefalingene gjennomgått noen små endringer i riktig retning, men det er fortsatt mye å gripe fatt i. Et eksempel på et område jeg fremdeles har vanskelig for å forstå grunnlaget for, er anbefalingen om at diabetikere skal ha en høy karbohydratandel i kostholdet.

3. I tillegg til en rekke forskningsbaserte studier baserer jeg grunnlaget for min oppfatning om hva folk flest bør spise, på menneskets evolusjonshistorie. Dette fremstår for meg som den ultimate, grunnleggende forklaringen. Mennesket, og dermed vår fordøyelse og fysiologi, er et resultat av flere millioner års evolusjon. Til sammenlikning er jordbruket, og derav et kornbasert kosthold med høy andel karbohydrat, bare cirka 10 000 år gammelt, og har en enda kortere historie her i Norden. I et evolusjonært perspektiv representerer dagens kosthold noe ”nytt” for oss.

Selv om vi fint kan overleve på det kostholdet myndighetene anbefaler, betyr ikke dette at det er optimalt. Vår genetikk har ikke forandret seg nevneverdig siden før jordbrukets inntog, ettersom store endringer i menneskets arveanlegg (DNA) tar mye lengre tid. Følgelig er våre kropper fremdeles best tilpasset et kosthold som er basert på forholdene før jordbruksrevolusjonen. For å finne et optimalt kosthold vil det derfor være naturlig å studere hva våre forfedre spiste. Dette var i hovedsak jeger-, fisker- og sankersamfunn, og deres kosthold inneholdt relativt lite karbohydrat. For å finne en optimal kostholdsammensetning er det etter min oppfatning derfor mest logisk å ta utgangspunkt i det våre forfedre, vår art, har levd med i millioner av år framfor noe ”nytt” i evolusjonært perspektiv.

Tilsvarende logikk kan for eksempel illustreres med en løve i en dyrepark. Om vi vil gi den optimal kost, tar vi utgangspunkt i hva løver har levd av ute i naturen i lange tider før dens tid i dyreparken. Vi gir den kjøtt, ikke gress.

Det er merkelig hvordan mange ”glemmer” vår arts forhistorie og har problemer med å resonnere rundt dette når det gjelder kosthold. Til sammenlikning er de fleste enige i at inaktivitet bidrar til dårlig helse. Spør man om den grunnleggende forklaringen til dette får man ofte følgende svar: ”Vi er skapt for å være i aktivitet!” I klartekst; evolusjonen har ikke utviklet oss slik at vi har egenskapen til å oppnå god helse ved hjelp av inaktivitet, for eksempel i form av å ligge i dagevis foran pc- eller tv-skjermen. Som konsekvens av å måtte livnære seg selv var våre forfedre stadig i aktivitet, og vi er derfor også blitt best tilpasset en aktiv livsstil.

4. Etter min mening har det i senere år kommet flere gode forskningsstudier som stiller alvorlige spørsmål ved betydningen av mettet fett og kolesterol som årsak til hjerte- og karsykdom. Studiene er både resultat av kritisk gjennomgang av tidligere data, samt nye undersøkelser. Man har nok vært litt for rask til å trekke konklusjoner. Ideen om at kolesterol er farlig, sitter godt forankret i befolkningen. Imidlertid er det få som vet at mer enn 20 studier har vist at eldre mennesker med høyt kolesterol lever lengst. Det var også påfallende lite oppmerksomhet rundt den nylig publiserte HUNT 2-studien fra NTNU i Trondheim, som blant annet inkluderte data fra over 50 000 trøndere viste at jo høyere kolesterolverdier kvinner har, desto lavere total dødelighet har de, inkludert av hjerte- og karsykdom.

At kolesterolsenkende statiner har gitt lett redusert dødelighet av hjerte- og karsykdom, brukes ofte som støtte for at kolesterol gir hjerte- og karsykdom. Imidlertid vet vi at en av mekanismene for utvikling av hjerte- og karsykdom i stor grad er en betennelsesprosess i karveggen. Statiner har andre effekter enn bare å senke kolesterol, de har også antiinflammatoriske egenskaper som i minst like stor grad kan bidra til å forklare de (marginale) positive effektene de har vist ved slike sykdommer.

5. Jeg ville tatt utgangpunkt i et jeger-, fisker- og sankerkosthold. Følgelig: bruk lite raffinerte matprodukter, lite karbohydrat og kornprodukter, men mye fisk, kjøtt, nøtter, grønnsaker, sopp, urter og fett.

6. Etter publisering av stadig flere studier med økende kunnskaper blant folk flest tror jeg det i løpet av de kommende årene vil bli tydelig at mange av dagens offisielle anbefalinger må revideres vesentlig. Imidlertid er det trist i hvilken grad kostholdsdebatten i Norge har vært preget av manglende nyansering og skremselspropaganda, svartmaling, personangrep og hersketeknikker. Det er blitt for stor grad av personlig prestisjekamp i stedet for en faglig utveksling og dialog. Jeg skulle ønske vi kunne få en debatt som er mer saklig og forsonende. Man later ofte til å glemme at alle parter har felles mål om å bidra til bedre helse for folket.

De nye kostrådene som ble utgitt i januar 2011, vitner om at endringene fortsatt kan ligge en stund fram i tid. Jeg spekulerer i blant på om det må et generasjonsskifte til før de offentlig oppnevnte ernæringsekspertene innser de feilene som er blitt gjort.

7. På generelt grunnlag kan vi så godt som aldri få nok forskning på dette, men jeg mener vi allerede nå har nok belegg for å hevde at folk flest er bedre tilpasset et kosthold med lavt til moderat innhold av karbohydrat og et høyere inntak av fett.

Flere følger

Denne spalta er på ingen måte avsluttet med fire menn i alderen 24-42 år. Vi fortsetter serien i 2013 og mottar gjerne tips fra flere fagfolk som ønsker å bidra til ernæringsdebatten, inkludert kvinner, innen naturvitenskapelige fag (biologi, veterinærfag, biokjemi, ernæring, medisin).

You may also like
Myseprotein
Bikarbonat
Kollagen
Jevninger

Legg igjen et svar