Flerumettede fettsyrer

Leserbrev

Leserbrev med spørsmål og kommentarer kan sendes til leserbrev@vof.no. Vi driver ikke personlig medisinsk veiledning, men svarer på spørsmål av allmenn interesse.

Det er i 2018 blitt publisert en rekke oversiktsstudier som antyder at omega-6-fettsyrene linolsyre og arakidonsyre ikke er så problematiske for vår helse som tidligere antatt. Dette gjelder for eksempel når det gjelder å gi inflammasjon. Betyr dette at forholdstallet mellom omega-6- og omega-3-fettsyrer ikke lenger er gyldig å basere kostholdsråd på? Jeg holder meg unna omega-6-rike oljer som soya-, solsikke- og maisolje og bruker ekstra jomfru olivenolje og rapsolje (Nordens olivenolje) når det gjelder flerumettede planteoljer.

Ernæringsinteressert

VOF: I industrialiserte land får flertallet i seg for mye omega-6-fettsyrer i forhold til omega-3-fettsyrer. En rekke studier antyder at et optimalt forhold ligger omkring 1–2 : 1, dvs. inntil dobbelt så mye omega-6- som omega-3-fettsyrer. Den kanadiske fettforskeren og gründeren Udo Erasmus (f. 1944) var imidlertid tydelig på at selv om mange inntar for mye omega-6-fettsyrer, er en stor del av disse ødelagt. Derfor bør vi få i oss begge fettsyrene, men mest omega-3-fettsyrer. Dette var bakgrunnen for sammensettingen av Udo´s Choice, som inneholdt linolsyre og alfalinolensyre. Etter en del diskusjoner fram og tilbake ble han og jeg enige om at det kunne være gunstig i tillegg å innta de langkjedete omega-3-fettsyrene EPA/DHA fordi ikke alle omdanner alfalinolensyre like effektivt til EPA/DHA. Dette underbygges av studier av kystbefolkninger i USA, Storbritannia og Norden, der folk tradisjonelt har spist mye fisk og derfor kan ha redusert evne til å danne EPA og DHA i kroppen. Det beste er trolig å få i seg fettsyrene via matvarer som fisk, vilt og melkeprodukter fra beitende kyr. Vi kan for øvrig legge til at Udo’s Choice nå finnes i en variant som også inneholder DHA.

En rekke produkter inneholder nesten bare omega-6-fettsyrer (bl.a. marinerte hvitløk i olje og noen typer majones). Man kan få en indikasjon på egen fettsyrestatus ved å måle forholdet mellom fettsyrene i røde blodceller. Rapsolje inneholder et forhold på cirka 3:1, mens olivenolje inneholder lite alfalinolensyre (11:1, men lite av begge fettsyrene). Mye bruk av olivenolje forverrer forholdet, men oljen har andre egenskaper som regnes som gunstige.

Ellers brukte våre steinalderforfedre ikke planteoljer i det hele tatt, så det mest naturlige vil vært å bruke hele matvarer. Siden vi ikke lever som jegere og sankere, er det trolig gunstig for de av oss som ikke spiser mye feit fisk, å ta tilskudd av essensielle fettsyrer av god kvalitet. DVP